Ole Christopher Randers (1779–1856) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Skjeberg bygdebok I

2024-10-21T12:00:08Z

Robot: Erstatter mal: Skjeberg bygdebok I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:00
Linje 37:		Linje 37:
	* {{hbr1-1\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers}}.		* {{hbr1-1\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers}}.
	* Kirkebøker for [[Vestby prestegjeld]].		* Kirkebøker for [[Vestby prestegjeld]].
	* {{~~Skjeberg bygdebok I~~}}.		* Bakke, Harald: ''Skjeberg bygdebok. D. 1''. Utg. Skjeberg kommune. Skjeberg. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072048058}}..
	* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..		* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

2024-10-17T11:17:51Z

Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 38:		Linje 38:
	* Kirkebøker for [[Vestby prestegjeld]].		* Kirkebøker for [[Vestby prestegjeld]].
	* {{Skjeberg bygdebok I}}.		* {{Skjeberg bygdebok I}}.
	* {{~~Mamen 1968~~}}.		* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..

	{{DEFAULTSORT:Randers, Ole Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Randers, Ole Christopher}}

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:31:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:31
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1856]]		[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
			{{bm}}

Cnyborg på 22. aug. 2017 kl. 07:14

2017-08-22T07:14:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2017 kl. 07:14
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann [[Lars Randers (f. 1745)\|Lars Randers]] (f. 1745) og [[Gjertud Marie Wessel (1739–1829)\|Gjertud Marie Wessel]] (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til [[Vestby prestegjeld]] [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas Wessel]], som var nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]], og [[Helene Gjertrud Marie Schumacher]].		Han var sønn av kjøpmann [[Lars Randers (f. 1745)\|Lars Randers]] (f. 1745) og [[Gjertud Marie Wessel (1739–1829)\|Gjertud Marie Wessel]] (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til [[Vestby prestegjeld]] [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas Wessel]], som var nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]], og [[Helene Gjertrud Marie Schumacher]].

	Den 25. november 1804 ble han gift i [[Vestby kirke]] med [[Maren Florentine Dorotea Hofgaard]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers\|Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813}}.</ref> Hun var datter av [[Andreas Hofgaard]] på [[Fornebo (gård i Bærum)\|Fornebo]]. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen [[Gerhard Randers]] var [[personell kapellan]] hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.		Den 25. november 1804 ble han gift i [[Vestby kirke]] med [[Maren Florentine Dorotea Hofgaard]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers\|Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813}}.</ref> Hun var datter av [[Andreas Hofgaard (1756–1826)\|Andreas Hofgaard]] på [[Fornebo (gård i Bærum)\|Fornebo]]. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen [[Gerhard Randers]] var [[personell kapellan]] hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF: iht AB-leksikon

2016-11-03T14:09:37Z

iht AB-leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 14:09
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av kjøpmann [[Lars Randers (f. 1745)\|Lars Randers]] (f. 1745) og [[Gjertud Marie Wessel (1739–1829)\|Gjertud Marie Wessel]] (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til [[Vestby prestegjeld]] [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas Wessel]], som var nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]], og [[Helene Gjertrud Marie Schumacher]].		Han var sønn av kjøpmann [[Lars Randers (f. 1745)\|Lars Randers]] (f. 1745) og [[Gjertud Marie Wessel (1739–1829)\|Gjertud Marie Wessel]] (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til [[Vestby prestegjeld]] [[Jonas Wessel (1707–1785)\|Jonas Wessel]], som var nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]], og [[Helene Gjertrud Marie Schumacher]].

	Den 25. november 1804 ble han gift i [[Vestby kirke]] med [[Maren Florentine Dorotea Hofgaard]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers\|Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813}}.</ref> Hun var datter av [[Andreas Hofgaard]] på [[~~Fornebu~~ (gård i Bærum)\|~~Fornebu~~]]. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen [[Gerhard Randers]] var [[personell kapellan]] hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.		Den 25. november 1804 ble han gift i [[Vestby kirke]] med [[Maren Florentine Dorotea Hofgaard]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]].<ref>{{digitalarkivet\|pv00000002378931\|Ole Christopher Randers\|Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813}}.</ref> Hun var datter av [[Andreas Hofgaard]] på [[Fornebo (gård i Bærum)\|Fornebo]]. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen [[Gerhard Randers]] var [[personell kapellan]] hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Ole Christopher Randers 01.jpg|Ole Christopher Randers. Fra ''Skjeberg bygdebok'' b. 1.}} '''Ole Christopher Randers (1779–1856)|''' (født 1779 i Hølen, død 24...

2016-07-11T08:25:05Z

Ny side: {{thumb|Ole Christopher Randers 01.jpg|Ole Christopher Randers. Fra ''Skjeberg bygdebok'' b. 1.}} '''Ole Christopher Randers (1779–1856)''' (født 1779 i Hølen, død 24...

Ny side

{{thumb|Ole Christopher Randers 01.jpg|Ole Christopher Randers. Fra ''Skjeberg bygdebok'' b. 1.}}
'''[[Ole Christopher Randers (1779–1856)|Ole Christopher Randers]]''' (født [[1779]] i [[Hølen]], død [[24. mai]] [[1856]] i [[Skjeberg kommune|Skjeberg]]) var sokneprest til [[Skjeberg prestegjeld]] fra 1811 til 1856.

==Slekt og familie==

Han var sønn av kjøpmann [[Lars Randers (f. 1745)|Lars Randers]] (f. 1745) og [[Gjertud Marie Wessel (1739–1829)|Gjertud Marie Wessel]] (1739–1829). Mora var datter av sokneprest til [[Vestby prestegjeld]] [[Jonas Wessel (1707–1785)|Jonas Wessel]], som var nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]], og [[Helene Gjertrud Marie Schumacher]].

Den 25. november 1804 ble han gift i [[Vestby kirke]] med [[Maren Florentine Dorotea Hofgaard]] fra [[Bærum kommune|Bærum]].<ref>{{digitalarkivet|pv00000002378931|Ole Christopher Randers|Ministerialbok for Vestby prestegjeld 1797-1813}}.</ref> Hun var datter av [[Andreas Hofgaard]] på [[Fornebu (gård i Bærum)|Fornebu]]. De fikk ti barn, hvorav tre sønner ble teologer og to var leger. Sønnen [[Gerhard Randers]] var [[personell kapellan]] hos faren fra 1845 og fungerende sokneprest i Skjeberg fra farens død i 1856 til nye sokneprest ble tilsatt i 1857.

==Liv==
{{thumb|Hølen, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0188.jpg|Familien Randers eide Randersgården i Hølen, det hvite huset på dette bildet.|Ukjent / Riksantikvaren}}

Ole Christopher Randers ble født i Hølen, hvor familien bodde i [[Randersgården (Hølen)|Randersgården]]. Han ble døpt i [[Såner kirke]] den 21. april 1779.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061025050684|Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1779-1796, s. 4-5}}.</ref> Den 16. i samme måned ser vi i kirkeboka for Såner at ei dødfødt datter av Lars Randers ble gravlagt, og det står at hun var tvilling. Det ser altså ut til at Ole Christopher var tvilling, og at bare han overlevde fødselen.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061025050683|Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1779-1796, s. 2-3}}.</ref>

I 1802 avla Ole Christopher Randers teologisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]]. Han ble lærer ved Landkadettakademiet i København, hvor han underviste i moral, religion og dansk.

I 1804 fikk han sin første prestestilling da han ble kapellan ved [[Akershus slottsmenighet]]. I 1806 ble han så [[residerende kapellan]] i [[Asker prestegjeld]]. Han tok over det embetet etter [[Jacob Neumann]], som rykka opp til sokneprestembetet i Asker og som senere ble [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]].

I 1811 reiste Randers videre til Skjeberg, der han fikk sokneprestkallet. Dette embetet fikk han av [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] på [[Hafslund hovedgård]], som hadde kallsretten til Skjeberg og som var medlem av [[regjeringskommisjonen]]. Det ble snakka om at Randers skulle ha kjøpt embetete av Rosenkrantz, men det er ingen grunn til å tro det. De to var omgangsvenner, og Randers var godt kvalifisert til embetet og hadde gode anbefalinger. Vennskapet kan jo ha betydd noe, uten at man oppfatta det som noe galt i samtida, men noen direkte korrupsjon var det nok ikke snakk om. Randers fikk heller ikke spesielt gode økonomiske rammer, for hans forgjenger [[Andreas Melchior Glückstad (1761-1815)|Andreas Melchior Glückstad]] fikk en større pensjon enn vanlig, og den måtte betales av soknepresten.

Randers fikk godt ry som kateket, og hans prekener ble godt mottatt av menigheten og av prosten. Som administrator var han også dyktig. Han kom til Skjeberg i en tid med store økonomiske utfordringer som følge av nødsår og krig, og etter 1814 gjorde ikke pengereduksjonen forholdene enklere. Som sokneprest hadde han en rekke oppgaver som etter hvert ble lagt til herredet, og ettersom han ikke hadde noen residerende kapellan i den vanskeligste tida måtte han gjøre alt arbeidet sjøl. Randers gjorde mye for å bygge ut og forbedre skolevesenet i Skjeberg. I 1810 hadde biskopen under en visitas kritisert skolen og lærerne der, men ved en visitas i 1817 ble det sagt at Randers hadde begynt å lære opp unge menn som skoleholdere.

I 1838 tok herredet over mange oppgaver, men soknepresten hadde fortsatt mye å gjøre. Randers fikk i 1839 skolekommisjonen med på å opprette det som ble kalt halvfaste skoler i stedet for [[omgangsskole]], men formannskapet avviste forslaget fordi det ble for dyrt. I 1840 forsøkte han å få sendte noen til [[Asker seminar]], men også dette avviste formannskapet. Randers gikk da til sokneselskapet, som bekosta seminarutdanning på en ung mann fra bygda, [[Christian Gangestad]]. De halvfaste skolene kom på plass i 1845. Da den nye [[skoleloven av 1860|skoleloven]] kom i 1860 var mye allerede på plass i Skjeberg, takket være Randers' innsats.

Randers var gjennom flere år formann i [[Skjeberg Sogneselskap]], og i 1830 ble han stortingsrepresentant for [[Smålenenes amt]]. Han ble medlem av kirkekomiteen. Ved det neste stortingsvalget takka han nei til gjenvalg.

Fra 1841 til 1844 var Randers prost i [[Nedre Borgesyssel prosti|Nedre Borgesyssel]]. Han valgte etter bare tre år å frasi seg embetet for å kunne fokusere på sitt eget prestegjeld. På [[Skjeberg prestegård]] ansatte han en bestyrer, ettersom han ikke hadde tid til å drive den sjøl.

Han døde 24. mai 1856, og ble gravlagt på [[Skjeberg kirkegård]] den 2. juni.<ref>{{digitalarkivet|pg00000001108846|Ole Christoffer Randers|Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1846-1858}}.</ref>

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pv00000002378931|Ole Christopher Randers}}.
* Kirkebøker for [[Vestby prestegjeld]].
* {{Skjeberg bygdebok I}}.
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Randers, Ole Christopher}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Hølen]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Skjeberg]]
[[Kategori:Fødsler i 1779]]
[[Kategori:Dødsfall i 1856]]