Ole F. Blichseth - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 32:		Linje 32:
	Jeg har undersøgt Forholdene derude saa godt som mulig, og i Markedspriser paa Smør, Ost, Kjød, Flesk, Æg og Vildt gjelder det at følge med, men naar et Brev skal behøve flere Dage underveis mellem Kristiania og Nordlien, saa stenges absolut Udveien for mulig Udvikling af et Distrikt.<ref>[http://home.broadpark.no/~bkolle/Ostre_Toten/NORDRE_TOTEN.htm Brev fra postmesteren i Gjøvik, 23. januar 1913 (avskrift ved Bernt Odd Kollevoll).]</ref></blockquote>		Jeg har undersøgt Forholdene derude saa godt som mulig, og i Markedspriser paa Smør, Ost, Kjød, Flesk, Æg og Vildt gjelder det at følge med, men naar et Brev skal behøve flere Dage underveis mellem Kristiania og Nordlien, saa stenges absolut Udveien for mulig Udvikling af et Distrikt.<ref>[http://home.broadpark.no/~bkolle/Ostre_Toten/NORDRE_TOTEN.htm Brev fra postmesteren i Gjøvik, 23. januar 1913 (avskrift ved Bernt Odd Kollevoll).]</ref></blockquote>

	Fire år etter at Ole døde, 1. september 1913, ble brevhuset oppgradert til poståpneri, som svigerdattera Borghild ble ansatt som bestyrer av.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase]		Fire år etter at Ole døde, 1. september 1913, ble brevhuset oppgradert til poståpneri, som svigerdattera Borghild ble ansatt som bestyrer av.<ref>[http://www. maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase]
	</ref>		</ref>

Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).		*[http://www. maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*{{Totens bygdebok III}}, s. 607.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 607.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:30Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 60:		Linje 60:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).		*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*{{Totens bygdebok III}}, s. 607.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 607.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:56:21Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Grav landhandler Blichseth avstandsbilde.jpg\|Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.\|Jorun Vang (2008)}}'''[[Ole F. Blichseth]]''' (født 22. mai 1848 i [[Østre Toten]], død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i [[Nordlia]], Østre Toten. [[Nordliens Meieri]], den seinere [[Nordlia Handel]], var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også [[brevhus]], omsetning av treskjeer og mottak for [[Kapp mjølkefabrikk]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Grav landhandler Blichseth avstandsbilde.jpg\|Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.\|Jorun Vang (2008)}}'''[[Ole F. Blichseth]]''' (født 22. mai 1848 i [[Østre Toten]], død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i [[Nordlia]], Østre Toten. [[Nordliens Meieri]], den seinere [[Nordlia Handel]], var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også [[brevhus]], omsetning av treskjeer og mottak for [[Kapp mjølkefabrikk]]. </onlyinclude>

	== Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker ==		== Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker ==
Linje 15:		Linje 15:
	Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l.</blockquote>		Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l.</blockquote>

	{{~~thumb høyre~~\|Handel Blichseth Fjeld utdrag.jpg\|Utdrag fra kredittbok som viser hvilke varer Blichseth solgte (1907).}}		{{Thumb\|Handel Blichseth Fjeld utdrag.jpg\|Utdrag fra kredittbok som viser hvilke varer Blichseth solgte (1907).}}
	{{~~thumb høyre~~\|Handel Blichseth Fjeld framside.jpg\|Framsida på kredittboka for kunden Olaus Fjeld (1907).}}		{{Thumb\|Handel Blichseth Fjeld framside.jpg\|Framsida på kredittboka for kunden Olaus Fjeld (1907).}}

	Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.		Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Handel» til «»

2023-10-25T11:38:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Handel» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 11:38
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Treskjemakere]]		[[Kategori:Treskjemakere]]
	~~[[Kategori:Handel]]~~
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]

Kallrustad: lenke

2023-02-10T08:25:14Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 08:25
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker ==		== Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker ==

	<onlyinclude>Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket [[Bliksetstuggua]], der han vokste opp. Både farfaren [[Ole Fredriksen Bliksetstuen\|Ole]] og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer.</onlyinclude><ref>Tollersrud 1952, s. 310.</ref> <onlyinclude> Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige [[Treskjemakerne på Toten\|treskjemakermiljøet på Nordlihøgda]], som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.</onlyinclude>		<onlyinclude>Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket [[Bliksetstuggua]], der han vokste opp. Både farfaren [[Ole Fredriksen Bliksetstuen\|Ole]] og faren [[Fredrik Olsen Bliksetstuen\|Fredrik]] (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer.</onlyinclude><ref>Tollersrud 1952, s. 310.</ref> <onlyinclude> Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige [[Treskjemakerne på Toten\|treskjemakermiljøet på Nordlihøgda]], som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.</onlyinclude>

	Etter at faren døde, tok Ole over Bliksetstuggua. I 1894 kjøpte han også innåt nabobruket (bnr. 7).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 7.]		Etter at faren døde, tok Ole over Bliksetstuggua. I 1894 kjøpte han også innåt nabobruket (bnr. 7).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 7.]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2023-01-31T09:03:13Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 09:03
Linje 61:		Linje 61:
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).		*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*~~Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[~~Totens bygdebok]] III~~, Bøverbru 1968~~, s. 607.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 607.

	{{DEFAULTSORT:BLICHSETH, OLE F.}}		{{DEFAULTSORT:BLICHSETH, OLE F.}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ død lenke

2021-02-23T13:45:18Z

Kilder og litteratur: død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 13:45
Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=503 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.]
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase].		*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] (død lenke pr. 2021).
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[Totens bygdebok]] III, Bøverbru 1968, s. 607.		*Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[Totens bygdebok]] III, Bøverbru 1968, s. 607.

Cnyborg: korr

2017-07-04T12:39:35Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:39
Linje 20:		Linje 20:
	Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.		Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.

	Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]] la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken [[Nordlia Handel]], som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket [[Nordrum (Østre Toten)\|Nordrum]].<ref>Tollersrud 1968, s. 310; Tollersrud 1968, s. 607. Ifølge panteregisteret var det bare en del av jorda i Nordrum (bnr. 5) som ble innkjøpt i Ole Blichseths tid. Mesteparten (bnr. 7) ble kjøpt av sønnen Even i 1910, rett etter farens død. Se også {{folketelling ~~person~~\|pf01037091000412\|Ole F. Blikseth\|1900\|Østre Toten herred}}.</ref>		Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]] la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken [[Nordlia Handel]], som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket [[Nordrum (Østre Toten)\|Nordrum]].<ref>Tollersrud 1968, s. 310; Tollersrud 1968, s. 607. Ifølge panteregisteret var det bare en del av jorda i Nordrum (bnr. 5) som ble innkjøpt i Ole Blichseths tid. Mesteparten (bnr. 7) ble kjøpt av sønnen Even i 1910, rett etter farens død. Se også {{folketelling\|pf01037091000412\|Ole F. Blikseth\|1900\|Østre Toten herred}}.</ref>

	== Treskjeer og brevhus==		== Treskjeer og brevhus==
Linje 38:		Linje 38:
	[[Bilde:Nordlia kirke givere.jpg\|thumb\|190px\|\|Ole F. Blichseth var blant de rauseste giverne til [[Nordlia kirke]] (utdrag fra byggeregnskapet).]]		[[Bilde:Nordlia kirke givere.jpg\|thumb\|190px\|\|Ole F. Blichseth var blant de rauseste giverne til [[Nordlia kirke]] (utdrag fra byggeregnskapet).]]
	[[Bilde:Dødsannonse Ole F. Blichseth.jpg\|thumb\|190px\|Ole F. Blichsets dødsannonse (fra ei av Gjøvik-avisene).]]		[[Bilde:Dødsannonse Ole F. Blichseth.jpg\|thumb\|190px\|Ole F. Blichsets dødsannonse (fra ei av Gjøvik-avisene).]]
	Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref> {{folketelling ~~person~~\|pf01036441009671\|Oline Evensdatter\|1910\|Østre Toten herred}}.</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]].		Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref> {{folketelling\|pf01036441009671\|Oline Evensdatter\|1910\|Østre Toten herred}}.</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]].

	Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad\|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av.		Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad\|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av.

Cnyborg på 24. mar. 2017 kl. 15:07

2017-03-24T15:07:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 15:07
Linje 51:		Linje 51:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068005856\|Ole Fredriksen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		* {{hbr1-1\|pf01037091000412\|Ole F. Blichseth}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052098004924\|Ole Fredriksen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068005856\|Ole Fredriksen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091000412\|Ole F. Blikseth\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01052098004924\|Ole Fredriksen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441009671\|Oline Evensdatter\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000412\|Ole F. Blikseth\|1900\|Østre Toten herred}}.
			*{{folketelling\|pf01036441009671\|Oline Evensdatter\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[http://home.broadpark.no/~bkolle/Ostre_Toten/NORDRE_TOTEN.htm Kollevoll, Bernt Odd: Samling av opplysninger om poststedene i Vest-Oppland - 2859 NORDRE TOTEN].		*[http://home.broadpark.no/~bkolle/Ostre_Toten/NORDRE_TOTEN.htm Kollevoll, Bernt Odd: Samling av opplysninger om poststedene i Vest-Oppland - 2859 NORDRE TOTEN].
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=424 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.]
Linje 61:		Linje 62:
	*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
	*Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[Totens bygdebok]] III, Bøverbru 1968, s. 607.		*Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[Totens bygdebok]] III, Bøverbru 1968, s. 607.



	{{DEFAULTSORT:BLICHSETH, OLE F.}}		{{DEFAULTSORT:BLICHSETH, OLE F.}}

	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 76:		Linje 74:
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1909]]		[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

Aslak Kittelsen: oppdaterer FT-lenker

2014-03-17T13:12:39Z

oppdaterer FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 13:12
Linje 20:		Linje 20:
	Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.		Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.

	Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]] la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken [[Nordlia Handel]], som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket [[Nordrum (Østre Toten)\|Nordrum]].<ref>Tollersrud 1968, s. 310; Tollersrud 1968, s. 607. Ifølge panteregisteret var det bare en del av jorda i Nordrum (bnr. 5) som ble innkjøpt i Ole Blichseths tid. Mesteparten (bnr. 7) ble kjøpt av sønnen Even i 1910, rett etter farens død. Se også ~~[http://www~~.~~digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=69&merk=69#ovre folketellinga i 1900]~~</ref>		Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]] la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken [[Nordlia Handel]], som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket [[Nordrum (Østre Toten)\|Nordrum]].<ref>Tollersrud 1968, s. 310; Tollersrud 1968, s. 607. Ifølge panteregisteret var det bare en del av jorda i Nordrum (bnr. 5) som ble innkjøpt i Ole Blichseths tid. Mesteparten (bnr. 7) ble kjøpt av sønnen Even i 1910, rett etter farens død. Se også {{folketelling person\|pf01037091000412\|Ole F. Blikseth\|1900\|Østre Toten herred}}.</ref>

	== Treskjeer og brevhus==		== Treskjeer og brevhus==
Linje 38:		Linje 38:
	[[Bilde:Nordlia kirke givere.jpg\|thumb\|190px\|\|Ole F. Blichseth var blant de rauseste giverne til [[Nordlia kirke]] (utdrag fra byggeregnskapet).]]		[[Bilde:Nordlia kirke givere.jpg\|thumb\|190px\|\|Ole F. Blichseth var blant de rauseste giverne til [[Nordlia kirke]] (utdrag fra byggeregnskapet).]]
	[[Bilde:Dødsannonse Ole F. Blichseth.jpg\|thumb\|190px\|Ole F. Blichsets dødsannonse (fra ei av Gjøvik-avisene).]]		[[Bilde:Dødsannonse Ole F. Blichseth.jpg\|thumb\|190px\|Ole F. Blichsets dødsannonse (fra ei av Gjøvik-avisene).]]
	Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref> ~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009668/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]].		Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref> {{folketelling person\|pf01036441009671\|Oline Evensdatter\|1910\|Østre Toten herred}}.</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]].

	Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad\|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av.		Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad\|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av.