Ole Høiland - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Ettermæle */

2026-02-25T03:32:31Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 03:32
Linje 59:		Linje 59:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Ole Høiland huskes som en av de store mestertyvene i norgeshistoria, og troner sammen med [[Gjest Baardsen]] på toppen i dette selskapet. Det er skrevet flere bøker om ham, og det er laget både teaterstykker og film. [[Rudolf Muus]] tok ham for seg flere ganger, i en blanding av fiksjon og fakta. Det ble også skrevet flere [[Skillingsvise\|skillingsviser]] om ham, blant annet av Gjest Baardsen. Man finner også nyere viser, som [[Balladen om Ole Høiland]] fra filmen fra 1970 om mestertyven.		Ole Høiland huskes som en av de store mestertyvene i norgeshistoria, og troner sammen med [[Gjest Baardsen]] på toppen i dette selskapet. Det er skrevet flere bøker om ham, og det er laget både teaterstykker og film. [[Rudolf Muus]] tok ham for seg flere ganger, i en blanding av fiksjon og fakta. Det ble også skrevet flere [[Skillingsvise\|skillingsviser]] om ham, blant annet av Gjest Baardsen. Man finner også nyere viser, som ''[[Balladen om Ole Høiland]]'' fra filmen fra 1970 om mestertyven.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: /* Ettermæle */

2026-02-24T10:27:44Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 10:27
Linje 59:		Linje 59:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Ole Høiland huskes som en av de store mestertyvene i norgeshistoria, og troner sammen med [[Gjest Baardsen]] på toppen i dette selskapet. Det er skrevet flere bøker om ham, og det er laget både teaterstykker og film. [[Rudolf Muus]] tok ham for seg flere ganger, i en blanding av fiksjon og fakta. Det ble også skrevet flere [[Skillingsvise\|skillingsviser]] om ham, blant annet av Gjest Baardsen.		Ole Høiland huskes som en av de store mestertyvene i norgeshistoria, og troner sammen med [[Gjest Baardsen]] på toppen i dette selskapet. Det er skrevet flere bøker om ham, og det er laget både teaterstykker og film. [[Rudolf Muus]] tok ham for seg flere ganger, i en blanding av fiksjon og fakta. Det ble også skrevet flere [[Skillingsvise\|skillingsviser]] om ham, blant annet av Gjest Baardsen. Man finner også nyere viser, som [[Balladen om Ole Høiland]] fra filmen fra 1970 om mestertyven.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 9. jan. 2025 kl. 09:44

2025-01-09T09:44:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ole Høiland\|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i [[Grindheim kommune\|Grindheim]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder\|Indre Agder]].		'''[[Ole Høiland\|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i [[Grindheim kommune\|Grindheim]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder\|Indre Agder]].

	Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970.		Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen (1931–2019)\|Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Rool på 16. des. 2024 kl. 20:11

2024-12-16T20:11:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 20:11
Linje 46:		Linje 46:
	Natt til 2. januar 1835 prøvde han for tredje gang. Og denne gang åpna også den sjuende og siste døra seg. Inne i hvelvet var det stappmørkt, men Ole kjente at han fikk fatt i bunter med pengesedler. Han fylte sekken og kom seg ut. På Torshov telte han dem opp, en jobb som tok flere dager. Det endte med 64 000 speciedaler i gamle sedler og 100 daler i nye. At det var gamle sedler var nok ikke noe stort problem. Det ser ikke ut til å ha vært utgåtte sedler, men utslitte som skulle destrueres og erstattes med nye. Dermed var de gangbare. Den gangen var det heller ikke noen praktisk mulighet for å spore sedler. Hadde man i dag stjålet slike sedler fra Norges Bank ville alle ha vært registrert, og skannere ville raskt kunne fange dem opp.		Natt til 2. januar 1835 prøvde han for tredje gang. Og denne gang åpna også den sjuende og siste døra seg. Inne i hvelvet var det stappmørkt, men Ole kjente at han fikk fatt i bunter med pengesedler. Han fylte sekken og kom seg ut. På Torshov telte han dem opp, en jobb som tok flere dager. Det endte med 64 000 speciedaler i gamle sedler og 100 daler i nye. At det var gamle sedler var nok ikke noe stort problem. Det ser ikke ut til å ha vært utgåtte sedler, men utslitte som skulle destrueres og erstattes med nye. Dermed var de gangbare. Den gangen var det heller ikke noen praktisk mulighet for å spore sedler. Hadde man i dag stjålet slike sedler fra Norges Bank ville alle ha vært registrert, og skannere ville raskt kunne fange dem opp.

	Hvor mye var så dette byttet? For å regne om fra datidas speciedaler til kroner ganger vi med fire. Hvis vi holder oss til 64 000 blir det da 256 000 kroner. Og selv om det hele var nokså pinlig for Norges Bank, hjelper de oss med sin priskalkulator.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ Priskalkulator], Norges Bank.</ref> Taster vi inn 256 000 kroner fra 1835 til 2020 får vi vite at det handler om 21 613 270,05 2020-kroner. Vi er fortsatt et stykke unna Norgeshistorias største ran, for under [[NOKAS-ranet]] ble det tatt omkring 57 millioner. For å få like verdier: Det tilsvarer 78,9 millioner i 2020-kroner, mot Oles 21,6 millioner. Men hvis vi ser det på en litt annen måte får vi også et annet perspektiv. I hovedgruppa under NOKAS-ranet var det elleve personer. Både Ole og NOKAS-ranerne måtte bestikke medhjelpere, så det kan vi egentlig se bort fra - trolig måtte Ole bruke en mindre andel av utbyttet på bestikkelser, og i hvert fall mindre på utstyr, så om noe går det regnskapet i Oles favør. Så om vi bare tar summene, kan vi se at Ole kom seg ut med 21,6 millioner alene, mens NOKAS-ranerne fikk 7,2 millioner per hode. Ole fikk altså ganske nøyaktig tre ganger så stort utbytte. Ranet av Norges Bank var ikke det største i Norgeshistoria – men ingen norsk raner har gått ~~avsted~~ med like mye i utbytte som det Ole Høiland gjorde.		Hvor mye var så dette byttet? For å regne om fra datidas speciedaler til kroner ganger vi med fire. Hvis vi holder oss til 64 000 blir det da 256 000 kroner. Og selv om det hele var nokså pinlig for Norges Bank, hjelper de oss med sin priskalkulator.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ Priskalkulator], Norges Bank.</ref> Taster vi inn 256 000 kroner fra 1835 til 2020 får vi vite at det handler om 21 613 270,05 2020-kroner. Vi er fortsatt et stykke unna Norgeshistorias største ran, for under [[NOKAS-ranet]] ble det tatt omkring 57 millioner. For å få like verdier: Det tilsvarer 78,9 millioner i 2020-kroner, mot Oles 21,6 millioner. Men hvis vi ser det på en litt annen måte får vi også et annet perspektiv. I hovedgruppa under NOKAS-ranet var det elleve personer. Både Ole og NOKAS-ranerne måtte bestikke medhjelpere, så det kan vi egentlig se bort fra - trolig måtte Ole bruke en mindre andel av utbyttet på bestikkelser, og i hvert fall mindre på utstyr, så om noe går det regnskapet i Oles favør. Så om vi bare tar summene, kan vi se at Ole kom seg ut med 21,6 millioner alene, mens NOKAS-ranerne fikk 7,2 millioner per hode. Ole fikk altså ganske nøyaktig tre ganger så stort utbytte. Ranet av Norges Bank var ikke det største i Norgeshistoria – men ingen norsk raner har gått av sted med like mye i utbytte som det Ole Høiland gjorde.

	Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom.		Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom.

Kallrustad: ikke nødvendig å skrive at han var norsk

2024-12-03T14:10:48Z

ikke nødvendig å skrive at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Høiland kistebillede.JPG\|Omtale av Høiland på et såkalt [[Leksikon:Kistebrev\|kistebilde]]\| Det Kongelige Bibliotek, København}}		{{thumb\|Ole Høiland kistebillede.JPG\|Omtale av Høiland på et såkalt [[Leksikon:Kistebrev\|kistebilde]]\| Det Kongelige Bibliotek, København}}
	'''[[Ole Høiland\|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i [[Grindheim kommune\|Grindheim]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var ~~en norsk~~ tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder\|Indre Agder]].		'''[[Ole Høiland\|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i [[Grindheim kommune\|Grindheim]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder\|Indre Agder]].

	Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970.		Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i [[Norges Bank]] på nyåret [[1835]] og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på [[Akershus festning]].<ref name=meltzer>Harald Meltzer:[http://www.dokpro.uio.no/litteratur/meltzer/hoeiland.txt ''Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet''], side 97-98</ref> Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av [[Knut Andersen]], ''Balladen om mestertyven Ole Høiland'' fra 1970.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:15:28Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:15
Linje 33:		Linje 33:

	== Norges Bank-kuppet ==		== Norges Bank-kuppet ==
	{{~~thumb høyre~~\|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg\|[[Norges Bank]] bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] hvor Høiland begikk sitt innbrudd nyttårsaften 1835{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{Thumb\|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg\|[[Norges Bank]] bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] hvor Høiland begikk sitt innbrudd nyttårsaften 1835{{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 [[speciedaler]] (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.<ref name="nbl" /> Det ble av [[Justisdepartementet]] utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i [[Lier]].		Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 [[speciedaler]] (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.<ref name="nbl" /> Det ble av [[Justisdepartementet]] utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i [[Lier]].

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2023-10-27T12:56:36Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 12:56
Linje 68:		Linje 68:
	* {{hbr1-1\|pf01058339002730\|Ole Høiland}}.		* {{hbr1-1\|pf01058339002730\|Ole Høiland}}.
	* Bull-Gundersen, Anne B.: ''Ole Høiland : mestertyv og utbryterkonge''. Utg. Omnipax. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012041706042}}.		* Bull-Gundersen, Anne B.: ''Ole Høiland : mestertyv og utbryterkonge''. Utg. Omnipax. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012041706042}}.
	* Ustvedt, Yngvar: ''Slavene på Akershus''. Utg. Cappelen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090504061}}.		* [[Yngvar Ustvedt\|Ustvedt, Yngvar]]. ''Slavene på Akershus''. Utg. Cappelen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090504061}}.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Siri Iversen: /* Norges Bank-kuppet */

2023-10-05T08:19:40Z

Norges Bank-kuppet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:19
Linje 38:		Linje 38:
	Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.		Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.

	Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var ~~et avkom~~ av disse to.		Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var sønn av disse to.

	Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.		Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.

Janes: /* Norges Bank-kuppet */

2023-09-28T19:53:33Z

Norges Bank-kuppet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2023 kl. 19:53
Linje 38:		Linje 38:
	Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.		Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.

	Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde.		Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var et avkom av disse to.

	Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.		Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.
Linje 50:		Linje 50:
	Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom.		Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom.

	Ole gjemte seg hos ekteparet Viste på Sagene, og ble der et par dager. En nabo hadde skjønt at han kanskje gjemte seg der, og politiet ble tilkalt. Men Ole var godt skjult i en hemmelig kjeller. Det meste av pengene var trygt gjemt i [[Grefsenåsen]]. Paret Viste skal ha fått hele 8000 riksdaler da Ole dro videre den 3. januar. [[Ole Viste]] ble avhørt, og kunne fortelle at Høiland var på vei mot Sverige. Men Høiland holdt seg i nærheten av Christiania helt fram til 10. januar. Det stemte nok at han var på vei mot Sverige, og han fikk seg et falsk pass, som han måtte betale 3000 speciedaler for. Etter en tur innom Grønland la han i vei til [[Lier kommune\|Lier]] for å oppsøke husmannen [[Erik Halgrimsen Høiden]]. Han hadde tatt imot Ole og Kuntegutten under en tidligere flukt. Han fikk komme inn der, men måtte snart tilbake til Christiania for å hente passet. Men falskneren dukka ikke opp. Og ingen ville slippe ham inn. Til slutt fikk han tak over hodet hos [[Barbro Aslesdatter]] på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]]. Hun fikk 2000 speciedaler, men anga ham etterpå for å få belønninga også. På vei tilbake til Erik Halgrimsen Høiden så Ole seks ridende politifolk på veien. Erik Halgrimsen var også avslørt, og politiet fant penger på husmannsplassen. Politiet valgte å vente der, og det gjorde de rett i. Natt til 21. januar 1835 gikk Ole rett i fella. Han gjorde ikke motstand – han var ikke en voldelig mann, og han hadde løpt fra Lysaker til Lier. Men en av politimennene hogde ham allikevel flere ganger i hånda og ansiktet.		Ole gjemte seg hos ekteparet Viste på Sagene, og ble der et par dager. En nabo hadde skjønt at han kanskje gjemte seg der, og politiet ble tilkalt. Men Ole var godt skjult i en hemmelig kjeller. Det meste av pengene var trygt gjemt i [[Grefsenåsen]]. Paret Viste skal ha fått hele 8000 riksdaler da Ole dro videre den 3. januar. [[Ole Viste]] ble avhørt, og kunne fortelle at Høiland var på vei mot Sverige. Men Høiland holdt seg i nærheten av Christiania helt fram til 10. januar. Det stemte nok at han var på vei mot Sverige, og han fikk seg et falsk pass, som han måtte betale 3000 speciedaler for. Etter en tur innom Grønland la han i vei til [[Lier kommune\|Lier]] for å oppsøke husmannen [[Erik Halgrimsen Høiden]]. Han hadde tatt imot Ole og Kuntegutten under en tidligere flukt. Han fikk komme inn der, men måtte snart tilbake til Christiania for å hente passet. Men falskneren dukka ikke opp. Og ingen ville slippe ham inn. Til slutt fikk han tak over hodet hos [[Barbro Aslesdatter]] på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]]. Hun fikk 2000 speciedaler, men anga ham etterpå for å få belønninga også. På vei tilbake til Erik Halgrimsen Høiden så Ole seks ridende politifolk på veien. Erik Halgrimsen var også avslørt, og politiet fant penger på husmannsplassen. Politiet valgte å vente der, og det gjorde de rett i. Natt til 21. januar 1835 gikk Ole rett i fella. Han gjorde ikke motstand – han var ikke en voldelig mann, og han hadde løpt fra Lysaker til Lier. Men en av politimennene hogde ham allikevel flere ganger i hånda og ansiktet.

	== Etter det store ranet ==		== Etter det store ranet ==

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:01:44Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:01
Linje 54:		Linje 54:
	== Etter det store ranet ==		== Etter det store ranet ==
	{{thumb\|Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg\|Høilands celle på [[Akershus festning]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg\|Høilands celle på [[Akershus festning]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Etter å ha blitt tatt ble han plassert på [[Akershus festning]] under svært strenge sikkerhetstiltak. Men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, og flakket rundt flere steder i landet. Han levde et liv preget av sult og kulde i blant annet [[Nordmarka]] og [[Lillomarka]]<ref>''Aftenposten Aften'', innstikket ''Bedre By'', onsdag 3. oktober 2012.</ref>. Han ble til slutt angitt av familien han bodde hos på [[Konnerud]] ved [[Drammen]], som hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten ~~han~~ han utfordret myndighetene, med sine mange fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank.		Etter å ha blitt tatt ble han plassert på [[Akershus festning]] under svært strenge sikkerhetstiltak. Men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, og flakket rundt flere steder i landet. Han levde et liv preget av sult og kulde i blant annet [[Nordmarka]] og [[Lillomarka]]<ref>''Aftenposten Aften'', innstikket ''Bedre By'', onsdag 3. oktober 2012.</ref>. Han ble til slutt angitt av familien han bodde hos på [[Konnerud]] ved [[Drammen]], som hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten han utfordret myndighetene, med sine mange fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank.

	Det var en syk og nedbrutt 45-åring som ble sendt tilbake til en enecelle i et trebur i [[Kronprinsens kruttårn]] på Akershus. Han følte seg sviktet av folk han trodde var hans venner; de ville bare ha stadig mer penger for å hjelpe ham. Han søkte etter en stund den nye kongen [[Oscar I]] om benådning, men søknaden ble avslått. Han mistet livsgnisten og gjorde minst ett selvmordsforsøk før 20. desember 1848. Den dagen barrikaderte han døren til cellen og klarte å henge seg før vokterne fikk brutt opp døren.		Det var en syk og nedbrutt 45-åring som ble sendt tilbake til en enecelle i et trebur i [[Kronprinsens kruttårn]] på Akershus. Han følte seg sviktet av folk han trodde var hans venner; de ville bare ha stadig mer penger for å hjelpe ham. Han søkte etter en stund den nye kongen [[Oscar I]] om benådning, men søknaden ble avslått. Han mistet livsgnisten og gjorde minst ett selvmordsforsøk før 20. desember 1848. Den dagen barrikaderte han døren til cellen og klarte å henge seg før vokterne fikk brutt opp døren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:19
Linje 38:		Linje 38:
	Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.		Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende.

	Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var ~~et avkom~~ av disse to.		Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var sønn av disse to.

	Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.		Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke.