Ole Haugen-Flermoe - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: bilde

2025-05-21T09:23:16Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Løvbekksetra 1900.jpg\|Gården Løvbekksetra rundt 1900.}}
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død november 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død november 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården ~~[[:Fil:~~Løvbekksetra ~~1900.jpg\|Løvbekksetra]]~~ mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.		Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.

	Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.		Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.

Kallrustad: standard lenking til Nettbiblioteket

2025-05-21T09:20:09Z

standard lenking til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:20
Linje 32:		Linje 32:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haugen-Flermoe Ole Haugen-Flermoe] på Norsk Wikipedia, som igjen bygger på:		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haugen-Flermoe Ole Haugen-Flermoe] på Norsk Wikipedia, som igjen bygger på:
	**[[Olav A. ~~Loen]]~~. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune ~~forlag,~~ 1970 ~~([http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ~~ebok])~~		**Loen, Olav A.. ''Bygda gav diktarsyn''. Utg. Rune. Trondheim. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508008}}.
	**''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		**''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	**[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 128		**[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 128

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 13:06

2025-01-21T13:06:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 13:06
Linje 13:		Linje 13:
	Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet ''Ei ættebok'', som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.		Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet ''Ei ættebok'', som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.

	Han var bror av redaktøren og bokhandleren [[Olav Hougen]], og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren [[Halvor Floden]]. Sønnen [[Steinar Haugen-Flermoe]] (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK Lørdagsbarnetimen, og oldebarnet Christian Haugen-Flermoe har redigert flere spørrebøker.		Han var bror av redaktøren og bokhandleren [[Olav Hougen (1890–1943)\|Olav Hougen]], og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren [[Halvor Floden]]. Sønnen [[Steinar Haugen-Flermoe]] (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK Lørdagsbarnetimen, og oldebarnet Christian Haugen-Flermoe har redigert flere spørrebøker.

	En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på [[Østby kirke]]gård; det er Haugen-Flermoe, [[Einar Skjæraasen]] og [[Halvor Floden]].		En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på [[Østby kirke]]gård; det er Haugen-Flermoe, [[Einar Skjæraasen]] og [[Halvor Floden]].

Cnyborg: hbr

2024-12-16T11:51:56Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død november 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården [[:Fil:Løvbekksetra 1900.jpg\|Løvbekksetra]] mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.		Han vokste opp på Østby og på gården [[:Fil:Løvbekksetra 1900.jpg\|Løvbekksetra]] mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.
Linje 32:		Linje 32:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haugen-Flermoe Ole Haugen-Flermoe] på Norsk Wikipedia, som igjen bygger på:		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Haugen-Flermoe Ole Haugen-Flermoe] på Norsk Wikipedia, som igjen bygger på:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		**[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		**''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	:*[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 128		**[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 128
			* {{hbr1-1\|pf01052740000553\|Ole Haugen-Flermoe}}.

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Da klokka klang

2024-10-17T11:12:23Z

Robot: Erstatter mal: Da klokka klang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:12
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	:*{{Da klokka klang}}, s. 128		:*[[Gjøvik historielag]]: ''Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062506087}}, s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-10-14T08:22:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 08:22
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
			{{bm}}

Morten Haugen: gården Løvbekksetra

2018-07-02T09:02:43Z

gården Løvbekksetra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.		Han vokste opp på Østby og på gården [[:Fil:Løvbekksetra 1900.jpg\|Løvbekksetra]] mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.

	Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.		Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.

Kallrustad: /* Kilder */

2015-12-02T07:44:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 07:44
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	*{{Da klokka klang}}, s. 128		:*{{Da klokka klang}}, s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

Kallrustad: /* Kilder */ Bokhylla

2015-12-02T07:44:24Z

Kilder: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 07:44
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
	*~~[[Lissie Norland]] m.fl. (red., 1989). ''~~Da klokka klang~~. Grunnskolen 250 år. Beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal''~~, s. 128		*{{Da klokka klang}}, s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}

MortenHV: Gjøvik skole

2014-11-24T19:21:32Z

Gjøvik skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 på [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet~~ ~~'''-Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].		'''[[Ole Haugen-Flermoe]]''' (født 18. februar 1878 på [[Østby (Trysil)\|Østby]] i [[Trysil]], død 1956 i [[Gjøvik]]) var lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet '''Ole Haugen''', og tok navneleddet '''Flermoe''' senere. Han er særlig kjent for fortellinga ''Trysil-Knut'' (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen [[Trysil-Knut]].

	Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.		Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på [[Elverum lærerskole]] 1896-98. Senere var han lærer i [[Eidskog]] en kort tid, deretter i hjembygda Trysil ([[Tørberget]] og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik. Han var lærer på [[Gjøvik skole]] til 1943.

	Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.		Han giftet seg i 1903 med ''Minda Ljøner'' (1872-1954; egentlig ''Aminda'') fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923. Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.
Linje 34:		Linje 34:
	:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])		:*[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])
	:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012		:*''Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen''. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
			*[[Lissie Norland]] m.fl. (red., 1989). ''Da klokka klang. Grunnskolen 250 år. Beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal'', s. 128

	{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}		{{Wikipedia\|no\|Ole Haugen-Flermoe}}