Ole Iver Aas - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:04:33Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:04
Linje 5:		Linje 5:
	Som 15-åring begynte han i typograflære i ''[[Lofotposten]]'', deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet ''[[Nordland Nyt]]'' på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.		Som 15-åring begynte han i typograflære i ''[[Lofotposten]]'', deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet ''[[Nordland Nyt]]'' på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.

	Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet ''[[Nordlys]]'' hadde sitt Harstad-kontor og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.		Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' hadde sitt Harstad-kontor og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.

	I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.		I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:44Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{~~thumb høyre~~\|Ole Aas.jpg\|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}}		<onlyinclude> {{Thumb\|Ole Aas.jpg\|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Diplom Ole Aas.JPG\|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av [[Harstad Håndverkerforening]] og ble hedret for det.}}		{{Thumb\|Diplom Ole Aas.JPG\|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av [[Harstad Håndverkerforening]] og ble hedret for det.}}
	'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>		'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:52:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:52
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Vågan kommune]]		[[Kategori:Vågan kommune]]
	[[Kategori:Svolvær]]		[[Kategori:Svolvær]]
	[[~~kategori~~:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Boktrykkere]]		[[Kategori:Boktrykkere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

Hans P. Hosar: Tok bort ein historisk misvisande setning.

2020-03-26T18:05:52Z

Tok bort ein historisk misvisande setning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 18:05
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.		I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.

	Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk~~, som var nazistenes språkform~~. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.		Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.

	Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverkerforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. I 1949 var han foreningens formann. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].		Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverkerforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. I 1949 var han foreningens formann. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T14:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:35
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Typografer]]		[[Kategori:Typografer]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
			{{bm}}

Vidariv: /* Kilde */

2018-04-06T07:41:22Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2018 kl. 07:41
Linje 19:		Linje 19:
	Ole Aas er gravlagt på Fredly gravlund i Kanebogen.		Ole Aas er gravlagt på Fredly gravlund i Kanebogen.

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.		*Reppen, Gunnar: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
			*{{hbr1-1\|pf01036938003227\|Ole Iver Aas}}

	{{DEFAULTSORT:Ås, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Gunnar E. Kristiansen på 28. mar. 2018 kl. 15:39

2018-03-28T15:39:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb høyre\|Ole Aas.jpg\|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}}		<onlyinclude> {{thumb høyre\|Ole Aas.jpg\|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}}
	{{thumb høyre\|Diplom Ole Aas.JPG\|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av Harstad Håndverkerforening og ble hedret for det.}}		{{thumb høyre\|Diplom Ole Aas.JPG\|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av [[Harstad Håndverkerforening]] og ble hedret for det.}}
	'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>		'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>

Linje 11:		Linje 11:
	Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.		Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.

	Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad ~~Håndverksforening~~]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].		Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverkerforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. I 1949 var han foreningens formann. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].

	Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas\|Gunleik]], [[Otto Aas\|Otto]], [[Erik Aas\|Erik]] og [[Trygve Aas\|Trygve]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften.		Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas\|Gunleik]], [[Otto Aas\|Otto]], [[Erik Aas\|Erik]] og [[Trygve Aas\|Trygve]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilde */

2018-03-28T15:34:59Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2018 kl. 15:34
Linje 23:		Linje 23:
	{{DEFAULTSORT:Ås, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Vågan kommune]]
			[[Kategori:Svolvær]]
	[[kategori:Harstad kommune]]		[[kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Boktrykkere]]		[[Kategori:Boktrykkere]]

Gunnar E. Kristiansen på 7. nov. 2015 kl. 17:11

2015-11-07T17:11:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2015 kl. 17:11
Linje 5:		Linje 5:
	Som 15-åring begynte han i typograflære i ''[[Lofotposten]]'', deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet ''[[Nordland Nyt]]'' på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.		Som 15-åring begynte han i typograflære i ''[[Lofotposten]]'', deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet ''[[Nordland Nyt]]'' på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.

	Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet ''[[Nordlys]]'' og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.		Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet ''[[Nordlys]]'' hadde sitt Harstad-kontor og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.

	I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.		I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.

Cnyborg: korr

2014-09-30T07:45:53Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 07:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>		'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude>

	Som 15-åring begynte han i typograflære i Lofotposten, deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet [[Nordland Nyt]] på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.		Som 15-åring begynte han i typograflære i ''[[Lofotposten]]'', deretter reiste han som «gesell» både i Norge, Sverige og Tyskland og skaffet seg solid fagutdannelse. Tilbake i Svolvær startet han i [[1915]] sitt eget trykkeri, som han senere solgte til bladet ''[[Nordland Nyt]]'' på [[Melbu]] og ble leder av trykkeriet der.

	Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet [[Nordlys]] og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.		Da han kom til Harstad, gikk han i kompaniskap med [[Olaf Peterssen]], som hadde eget trykkeri. I [[1924]] var Peterssen ute av bildet og Ole Aas fortsatte alene og døpte om trykkeriet til Aas & Søns Boktrykkeri. De første lokalene til trykkeriet var i kjelleretasjen i [[Strandgt. 20]] – bygningen der bladet ''[[Nordlys]]'' og senere [[Harstad Taxisentral]] fikk sine kontorer.

	I [[1928]] gikk venstreavisen [[Haalogaland]], som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.		I [[1928]] gikk venstreavisen ''[[Haalogaland]]'', som hadde eget trykkeri i [[Havnegata 20]], konkurs. Ole Aas la inn bud, og ble eier både av eiendommen og Haalogalands trykkeri, og i [[1934]] overtok han også selve avisen og ble selv redaktør.

	Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.		Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk.
Linje 13:		Linje 13:
	Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverksforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].		Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverksforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]].

	Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas\|Gunleik]], [[Otto Aas\|Otto]], [[Erik Aas\|Erik]] og [[Trygve Aas\|Trygve ]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften.		Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas\|Gunleik]], [[Otto Aas\|Otto]], [[Erik Aas\|Erik]] og [[Trygve Aas\|Trygve]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften.

	I [[1975]] ble bedriften solgt ut av familien Aas, fikk senere navnet [[Admiralen Reklame & Trykk]], og gikk konkurs i [[2006]].		I [[1975]] ble bedriften solgt ut av familien Aas, fikk senere navnet [[Admiralen Reklame & Trykk]], og gikk konkurs i [[2006]].