Ole Jacob Broch (1818–1889) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: tar med hvor han er gravlagt

2024-07-24T08:34:48Z

tar med hvor han er gravlagt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 08:34
Linje 41:		Linje 41:

	[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>		[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>

			Ole Jacob Broch er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-07-24T08:33:26Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 08:33
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Ole Jacob Broch gravminne Oslo.jpg\|Ole Jacob Broch er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Ole Jacob Broch gravminne Oslo.jpg\|Ole Jacob Broch er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}
	Som elleveåring fikk han sin første opplæring i avansert matematikk av ~~inkelen~~ [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], og deretter på [[Overlærer Møllers Institut]] i [[Oslo\|Christiania]]. I 1835 avla han [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. Ved siden av studiene underviste han på Overlærer Møller Institut, så han hadde tydelig markert seg som en dyktig elev der. Det var på denne tida at [[Bernt Michael Holmboe]] arbeida med å utgi [[Niels Henrik Abel]]s etterlatte verk, og Brochs drøm var å fylle plassen etter Abel.		Som elleveåring fikk han sin første opplæring i avansert matematikk av onkelen [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], og deretter på [[Overlærer Møllers Institut]] i [[Oslo\|Christiania]]. I 1835 avla han [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. Ved siden av studiene underviste han på Overlærer Møller Institut, så han hadde tydelig markert seg som en dyktig elev der. Det var på denne tida at [[Bernt Michael Holmboe]] arbeida med å utgi [[Niels Henrik Abel]]s etterlatte verk, og Brochs drøm var å fylle plassen etter Abel.

	Han satte i gang med arbeider i Abels tradisjon, blant annet med elliptiske funksjoner og abelske integraler. Fra 1840 til 1842 var han i utlandet etter å ha fått et stipend, og han ble tatt godt imot i Paris. Abel hadde også blitt tatt godt imot der, men hans store avhandling hadde blitt rota bort. Muligens var det til Brochs fordel, for man var svært opptatt av å ikke gjøre ham urett. En av de Broch studerte under var Cauchy, som hadde vært sentral i skandalen rundt Abels avhandling. Hans lysteori var av interesse for Broch, som dermed utvida sitt arbeidsfelt til optikk. I Berlin og Königsberg fulgte han opp dette med praktiske eksperimenter. Han ble også interessert i statistikk under dette utenlandsoppholdet.		Han satte i gang med arbeider i Abels tradisjon, blant annet med elliptiske funksjoner og abelske integraler. Fra 1840 til 1842 var han i utlandet etter å ha fått et stipend, og han ble tatt godt imot i Paris. Abel hadde også blitt tatt godt imot der, men hans store avhandling hadde blitt rota bort. Muligens var det til Brochs fordel, for man var svært opptatt av å ikke gjøre ham urett. En av de Broch studerte under var Cauchy, som hadde vært sentral i skandalen rundt Abels avhandling. Hans lysteori var av interesse for Broch, som dermed utvida sitt arbeidsfelt til optikk. I Berlin og Königsberg fulgte han opp dette med praktiske eksperimenter. Han ble også interessert i statistikk under dette utenlandsoppholdet.

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn gravminnebilde

2024-07-24T08:33:07Z

Liv og virke: setter inn gravminnebilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 08:33
Linje 9:		Linje 9:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Ole Jacob Broch gravminne Oslo.jpg\|Ole Jacob Broch er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}
	Som elleveåring fikk han sin første opplæring i avansert matematikk av inkelen [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], og deretter på [[Overlærer Møllers Institut]] i [[Oslo\|Christiania]]. I 1835 avla han [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. Ved siden av studiene underviste han på Overlærer Møller Institut, så han hadde tydelig markert seg som en dyktig elev der. Det var på denne tida at [[Bernt Michael Holmboe]] arbeida med å utgi [[Niels Henrik Abel]]s etterlatte verk, og Brochs drøm var å fylle plassen etter Abel.		Som elleveåring fikk han sin første opplæring i avansert matematikk av inkelen [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Han gikk på [[Kristiansand katedralskole]], og deretter på [[Overlærer Møllers Institut]] i [[Oslo\|Christiania]]. I 1835 avla han [[examen artium]], og begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. Ved siden av studiene underviste han på Overlærer Møller Institut, så han hadde tydelig markert seg som en dyktig elev der. Det var på denne tida at [[Bernt Michael Holmboe]] arbeida med å utgi [[Niels Henrik Abel]]s etterlatte verk, og Brochs drøm var å fylle plassen etter Abel.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:57:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:57
Linje 53:		Linje 53:
	{{DEFAULTSORT:Broch, Ole Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Broch, Ole Jacob}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[~~kategori~~:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[~~kategori~~:Matematikere]]		[[Kategori:Matematikere]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Æreslegionen]]		[[Kategori:Æreslegionen]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1818]]		[[Kategori:Fødsler i 1818]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1889]]		[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-12T09:26:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2021 kl. 09:26
Linje 30:		Linje 30:
	I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling\|pf01038027055471\|Ole Jacob Broch\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling\|pf01053257054284\|Ole Jacob Broch\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling\|pf01038027055471\|Ole Jacob Broch\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling\|pf01053257054284\|Ole Jacob Broch\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]] i [[Frederik Stangs ministerium]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa.		I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]] i [[Frederik Stangs ministerium]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han sammen med [[Nils Christian Irgens (1811–1878)\|Nils Christian Irgens]] trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa.

	Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn.		Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-25T16:49:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 16:49
Linje 30:		Linje 30:
	I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling\|pf01038027055471\|Ole Jacob Broch\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling\|pf01053257054284\|Ole Jacob Broch\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og en sønn i [[Ullevålsveien (Oslo)\|Ullevålsveien]] i Christiania.<ref>{{folketelling\|pf01038027055471\|Ole Jacob Broch\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.<ref>{{folketelling\|pf01053257054284\|Ole Jacob Broch\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa.		I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved [[Marine- og postdepartementet]] i [[Frederik Stangs ministerium]]. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til [[parlamentarisme]]n. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa.

	Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn.		Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i [[Det Skandinaviske Selskab]] som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn.

PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 15:06

2019-08-28T15:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 15:06
Linje 38:		Linje 38:
	I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet\|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889.		I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet\|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889.

	Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].		Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske [[Æreslegionen]] og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].

	[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>		[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>
Linje 62:		Linje 62:
	[[kategori:St. Olavs Orden]]		[[kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
			[[Kategori:Æreslegionen]]
	[[kategori:Fødsler i 1818]]		[[kategori:Fødsler i 1818]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1889]]		[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:03

2019-08-16T20:03:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:03
Linje 38:		Linje 38:
	I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet\|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889.		I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at [[Christian H. Schweigaard]]s [[aprilministeriet\|aprilministerium]] måtte gå av. Broch ville gjerne knytte [[venstre]]statsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889.

	Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den ~~franke~~ Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].		Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].

	[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>		[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:St. Olavs Orden]]		[[kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[kategori:Fødsler i 1818]]		[[kategori:Fødsler i 1818]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1889]]		[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. jan. 2018 kl. 13:36

2018-01-19T13:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Ole Jacob Broch.\|Ukjent}}		{{thumb\|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg\|Ole Jacob Broch.\|Ukjent}}
	'''[[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]''' (født [[14. januar]] [[1818]] i [[Fredrikstad]], død [[5. februar]] [[1889]] i Sèvres i Frankrike) var matematiker og politiker. Han gjorde en innsats for å markere Norges selvstendige rolle i [[personalunion]]en med [[Sverige]], og var blant annet helt sentral for [[innføringa av det metriske system]] i 1875.		'''[[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]''' (født [[14. januar]] [[1818]] i [[Fredrikstad]], død [[5. februar]] [[1889]] i Sèvres i Frankrike) var matematiker og politiker. Han gjorde en innsats for å markere Norges selvstendige rolle i [[personalunion]]en med [[Sverige]], og var blant annet helt sentral for [[innføringa av det metriske system]] i 1875. Han har fått veier oppkalt etter seg i [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Trondheim]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 19. jan. 2018 kl. 13:36

2018-01-19T13:36:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 13:36
Linje 39:		Linje 39:

	Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franke Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].		Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1849 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi\|Videnskabs-Selskabet]] i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franke Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske [[Nordstjerneordenen]].

			[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)\|Ole Jacob Brochs gate]] i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I [[Bergen]] finner vi [[O.J. Brochs gate (Bergen)\|O.J. Brochs gate]], og i Trondheim [[Professor Brochs gate (Trondheim)\|Professor Brochs gate]]. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.<ref>Jf. {{Trondheim byleksikon 1996}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==