Ole Martinsen Dæhlin - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-13T09:08:01Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 09:08
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Hunndalen]]		[[Kategori:Hunndalen]]
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1876]]		[[Kategori:Fødsler i 1876]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1951]]		[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Hamburg]]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T13:54:13Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:54
Linje 19:		Linje 19:
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 336.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 336.

	{{DEFAULTSORT:DÆHLIN; OLE M.}}		{{DEFAULTSORT:DÆHLIN, OLE M.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:23:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 9:		Linje 9:
	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

	Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.		Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20. november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.

	Ole Martinsen Dæhlin startet i 1931 Lillekollen Papp- og Papirindustri i uthuset på Lillekollen. Dette var starten på [[Lillekollen fabrikker]] som ble Dæhlinfamiliens store prosjekt. Etter hvert ble virksomheten utvidet til pappemballasje og siden metallbearbeiding. Det ble bygget nye fabrikklokaler på midten av 30-tallet, og etter [[andre verdenskrig]] kunne bedriften flytte inn i ny, treetasjes fabrikkbygning. Fabrikken ble nedlagt i 1966. Fabrikkbygningen ble overtatt av [[Totenprodukter\|Totenprodukter AS]].		Ole Martinsen Dæhlin startet i 1931 Lillekollen Papp- og Papirindustri i uthuset på Lillekollen. Dette var starten på [[Lillekollen fabrikker]] som ble Dæhlinfamiliens store prosjekt. Etter hvert ble virksomheten utvidet til pappemballasje og siden metallbearbeiding. Det ble bygget nye fabrikklokaler på midten av 30-tallet, og etter [[andre verdenskrig]] kunne bedriften flytte inn i ny, treetasjes fabrikkbygning. Fabrikken ble nedlagt i 1966. Fabrikkbygningen ble overtatt av [[Totenprodukter\|Totenprodukter AS]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:22:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. [[Christiania Hesteskosømfabrik]] hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].		Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. [[Christiania Hesteskosømfabrik]] hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].

	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

	Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.		Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:19:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:19
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Hunndalen]]		[[Kategori:Hunndalen]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Fødsler i 1876]]		[[Kategori:Fødsler i 1876]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1951]]		[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 6. aug. 2023 kl. 11:52

2023-08-06T11:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:52
Linje 5:		Linje 5:
	Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>		Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>

	Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. Christiania ~~Hesteskosømfabrikk~~ hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].		Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. [[Christiania Hesteskosømfabrik]] hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].

	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

PaulVIF på 14. nov. 2022 kl. 10:12

2022-11-14T10:12:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 10:12
Linje 5:		Linje 5:
	Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>		Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>

	Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. Christiania Hesteskosømfabrikk hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av hesteskosøm for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].		Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. Christiania Hesteskosømfabrikk hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].

	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

Kallrustad på 3. mar. 2021 kl. 13:09

2021-03-03T13:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ole Martinsen Dæhlin]]''' (født 1. mai 1876, død 19. januar 1951) var mekaniker og fabrikkeier.		<onlyinclude>'''[[Ole Martinsen Dæhlin]]''' (født 1. mai 1876, død 19. januar 1951) var mekaniker og fabrikkeier.

	Han ble døpt i [[Hoff kirke]], [[Østre Toten]], 18. juni 1876. Oles foreldre var snekker og orgelbygger Martin Olsen Berg (1832-1900) og Johanne Marie Mathiasdtr. Grosetbakken (1854-1886). Ole var den første av tre gutter som ble født mens foreldrene bodde i [[Skorkedalen]]. De andre guttene var Jens (1877-1934) og Berdon (1882-1961). Familien må ha flyttet til [[~~Dæhlin~~ (Kraby-Dælin)]] i [[Nordli skole]]krets en gang mellom 1882 og 1886. For da Johanne Marie dør bare 32 år gammel i 1886 er Dæhlin oppgitt som bosted i kirkeboka. ~~En folketelling~~ fra 1891 viser at de tre guttene bodde på tre forskjellige plasser. Ole ble konfirmert i Hoff kirke samme år er han oppført i kirkeboka som legdslem på Nøkleberg. Ole tok etter hvert Dæhlin som ettternavn, selv om han bare har bodd i Dæhlin mellom 5 og 9 år.		Han ble døpt i [[Hoff kirke]], [[Østre Toten]], 18. juni 1876. Oles foreldre var snekker og orgelbygger Martin Olsen Berg (1832-1900) og Johanne Marie Mathiasdtr. Grosetbakken (1854-1886). Ole var den første av tre gutter som ble født mens foreldrene bodde i [[Skorkedalen]]. De andre guttene var Jens (1877-1934) og Berdon (1882-1961). Familien må ha flyttet til [[Dælin (Kraby-Dælin)]] i [[Nordli skole]]krets en gang mellom 1882 og 1886. For da Johanne Marie dør bare 32 år gammel i 1886 er Dæhlin oppgitt som bosted i kirkeboka. Folketellinga fra 1891 viser at de tre guttene bodde på tre forskjellige plasser. Ole ble konfirmert i Hoff kirke samme år er han oppført i kirkeboka som legdslem på Nøkleberg. Ole tok etter hvert Dæhlin som ettternavn, selv om han bare har bodd i Dæhlin mellom 5 og 9 år.

	Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>		Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>

Kallrustad på 3. mar. 2021 kl. 10:40

2021-03-03T10:40:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 10:40
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble døpt i [[Hoff kirke]], [[Østre Toten]], 18. juni 1876. Oles foreldre var snekker og orgelbygger Martin Olsen Berg (1832-1900) og Johanne Marie Mathiasdtr. Grosetbakken (1854-1886). Ole var den første av tre gutter som ble født mens foreldrene bodde i [[Skorkedalen]]. De andre guttene var Jens (1877-1934) og Berdon (1882-1961). Familien må ha flyttet til [[Dæhlin (Kraby-Dælin)]] i [[Nordli skole]]krets en gang mellom 1882 og 1886. For da Johanne Marie dør bare 32 år gammel i 1886 er Dæhlin oppgitt som bosted i kirkeboka. En folketelling fra 1891 viser at de tre guttene bodde på tre forskjellige plasser. Ole ble konfirmert i Hoff kirke samme år er han oppført i kirkeboka som legdslem på Nøkleberg. Ole tok etter hvert Dæhlin som ettternavn, selv om han bare har bodd i Dæhlin mellom 5 og 9 år.		Han ble døpt i [[Hoff kirke]], [[Østre Toten]], 18. juni 1876. Oles foreldre var snekker og orgelbygger Martin Olsen Berg (1832-1900) og Johanne Marie Mathiasdtr. Grosetbakken (1854-1886). Ole var den første av tre gutter som ble født mens foreldrene bodde i [[Skorkedalen]]. De andre guttene var Jens (1877-1934) og Berdon (1882-1961). Familien må ha flyttet til [[Dæhlin (Kraby-Dælin)]] i [[Nordli skole]]krets en gang mellom 1882 og 1886. For da Johanne Marie dør bare 32 år gammel i 1886 er Dæhlin oppgitt som bosted i kirkeboka. En folketelling fra 1891 viser at de tre guttene bodde på tre forskjellige plasser. Ole ble konfirmert i Hoff kirke samme år er han oppført i kirkeboka som legdslem på Nøkleberg. Ole tok etter hvert Dæhlin som ettternavn, selv om han bare har bodd i Dæhlin mellom 5 og 9 år.

	Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (~~!908~~-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>		Ole M. Dæhlin giftet seg i Hoff kirke den 14.11. 1898 med Ida Andreasdtr. Nyland. De fikk etter hvert 10 barn. Det første barnet, Magnus (1899-1964), ble født i 1899 bodde familien i Aldrins gård på [[Gjøvik]]. I dag ligger gården i [[Hans Mustads gate]] 11. Ole hadde fått jobb som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ole og Ida fikk tre barn til mens de bodde på Gjøvik. Det var Alf (1901-1981), Harald (1903-1969) og Sverre (1904-1951). Da det femte barnet, Fritjof (1906-1967), ble født, bodde familien i Rogne som ligger i [[Vestre Totenveg]] som den gang lå i [[Vardal kommune]]. Ole hadde da fått jobb som fabrikkarbeider hos [[O. Mustad & Søn]] i [[Hunndalen]]. Da det sjette barnet, Ingeborg (1908-1978), bodde familien fortsatt i Rogne, men Ole hadde avansert til mekaniker hos Mustad.</onlyinclude>

	Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. Christiania Hesteskosømfabrikk hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av hesteskosøm for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].		Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. Christiania Hesteskosømfabrikk hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av hesteskosøm for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].

Cnyborg: hbr

2018-09-13T07:33:27Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 07:33
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling\|pf01037076001545\|Ole M. Dæhlin\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076001545\|Ole M. Dæhlin\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}.
			* {{hbr1-1\|pf01037076001545\|Ole Martinsen Dæhlin}}.
	*Opplysninger fra barnebarnet John-Olav Skjønhaug.		*Opplysninger fra barnebarnet John-Olav Skjønhaug.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 336.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 336.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 9:		Linje 9:
	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

	Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.		Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20. november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.

	Ole Martinsen Dæhlin startet i 1931 Lillekollen Papp- og Papirindustri i uthuset på Lillekollen. Dette var starten på [[Lillekollen fabrikker]] som ble Dæhlinfamiliens store prosjekt. Etter hvert ble virksomheten utvidet til pappemballasje og siden metallbearbeiding. Det ble bygget nye fabrikklokaler på midten av 30-tallet, og etter [[andre verdenskrig]] kunne bedriften flytte inn i ny, treetasjes fabrikkbygning. Fabrikken ble nedlagt i 1966. Fabrikkbygningen ble overtatt av [[Totenprodukter\|Totenprodukter AS]].		Ole Martinsen Dæhlin startet i 1931 Lillekollen Papp- og Papirindustri i uthuset på Lillekollen. Dette var starten på [[Lillekollen fabrikker]] som ble Dæhlinfamiliens store prosjekt. Etter hvert ble virksomheten utvidet til pappemballasje og siden metallbearbeiding. Det ble bygget nye fabrikklokaler på midten av 30-tallet, og etter [[andre verdenskrig]] kunne bedriften flytte inn i ny, treetasjes fabrikkbygning. Fabrikken ble nedlagt i 1966. Fabrikkbygningen ble overtatt av [[Totenprodukter\|Totenprodukter AS]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. [[Christiania Hesteskosømfabrik]] hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].		Ole Martinsen må etter hvert ha blitt en aktet medarbeider hos Mustad & Søn, ettersom han ble sendt til [[Tyskland]] i 1909 for å være med på igangkjøringen av en Mustad-filial i [[Hamburg]]. [[Christiania Hesteskosømfabrik]] hadde i 1878 anlagt en fabrikk i Hamburg for produksjon av [[hesteskosøm]] for det europeiske markedet. På grunn av dårlig lønnsomhet valgte eierne å avvikle driften. Sannheten var at Mustad hadde utviklet nye kaldsømmaskiner som var langt mer effektive enn de gamle. Eierne av Christiania Hesteskosømfabrikk hadde ved hjelp av bestikkelser forsøkt å stjele oppfinnelsen. Dette ble oppdaget. Mustad anla sak og vant, og resultatet ble at Mustad overtok fabrikken i Hamburg og en tilsvarende fabrikk på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] utenfor [[Kristiania]].

	Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18.januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.		Familien Dæhlin, bestående av mor, far og seks barn reiste således til Hamburg høsten 1909. De bosatte seg i forstaden Bergedorf. En attest fra Det Kongelige Norske Generalkonsulat i Hamburg bekrefter innreisen og registrering konsulatets matrikkel. Under oppholdet i Hamburg, som varte i nesten 10 år, ble det født fire barn til. Det var Ivar (1909-1980), Hilda (1913-1990) og Håkon (1916-1992). Det ble også født ei jente i 1914, Else Margrethe, men hun døde i 1915. På grunn av utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914 fikk ikke familien Dæhlin forlate Tyskland før etter krigen. Det ble bestemt at Ole skulle reiste først sammen med sønnen Alf. De reiste høsten 1918 for å forberede bosettingen i hjemlandet. Ida reiste sammen med resten av barna, «mormor og de åtte ungene», i 1919. Det foreligger et «Reise-Pass» utstedt i Hamburg 8. januar 1919. Det forteller at de forlot Tyskland over Warnemünde 18. januar, og passet er stemplet ved innreise [[Danmark]] i Gedser og utreise Danmark i Helsingør samme dag. Morfar Ole og onkel Alf hadde ordnet det slik at familien skulle bosettes midlertidig i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]]. Reisen foregikk med tog. Reise-Passet forteller at familien er registrert innreist Hälsingborg 18. januar 1919. Innreisen i Norge er registrert med et stempel fra [[Østfoldbanen\|Smaalensbanen]] 19. januar 1919. Reisen endte i Sør-Fron. Reisepasset er forevist og stemplet av lensmann Kr. Jørstad 27. januar 1919.

	Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.		Oppholdet i Sør-Fron ble relativt kortvarig. Reisepasset fra Tyskland viser at familien flyttet fra Sør-Fron til Vardal den 20.november 1920. Passet er forevist og stemplet Vardal lensmannskontor 18. desember 1920. Ole hadde fått tilbake sin gamle jobb på Mustadfabrikken. Mustad hadde også skaffet familien husrom i [[Buskerud (Gjøvik)\|Buskerud]], - en funksjonærbolig nær fabrikken. Her bodde familien til de kunne flytte inn i nybygd, egen bolig på [[Holmen (Gjøvik)\|Holmen]] i Hunndalen. Eiendommen fikk navnet [[Lillekollen (Gjøvik)\|Lillekollen]] og var på den tiden en relativt stor bygning med fire leiligheter i to plan + kjeller og loft.