Ole Olsen Nauen (1896–1963) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-01-06T14:14:23Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 14:14
Linje 33:		Linje 33:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Olsen_Nauen\|Ole Olsen Nauen}} omtale i artikkelen om faren		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Olsen_Nauen\|Ole Olsen Nauen}} omtale i artikkelen om faren
	* Stavseth, Reidar. ''Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944'' særlig s. 47 Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062706191\|side=47}}.		* Stavseth, Reidar. ''Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944'' særlig s. 47. Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062706191\|side=47}}.
	* [https://www.klokkestoperi.no/media/gc5iescc/424836_materie-olsen-nauen_red_korr-til-nettside.pdf Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år], [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian Olsen Nauen]], 2019		* [https://www.klokkestoperi.no/media/gc5iescc/424836_materie-olsen-nauen_red_korr-til-nettside.pdf Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år], [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian Olsen Nauen]], 2019
	* ''Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie'', ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224025\|side=366}}.		* ''Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie'', ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224025\|side=366}}.

PaulVIF på 6. jan. 2026 kl. 14:11

2026-01-06T14:11:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 14:11
Linje 27:		Linje 27:
	Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.		Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.

	Han satt i en rekke styrer og utvalg, i Sems Sparebank, Høyres landsstyre, Vestfold Kraft, Sem E-verk, Beverter-utvalget, Forliksrådet, NSBs hovedstyre, Kaldnes mekaniske verksted, Rederiet Melsom & Melsom , Tønsberg Automobilklubb, visepresident i KNAs hovedstyre, Forsikringsselskapet Tyr, Tønsberg Andelsmeieri, Tønsberg Aktietrykkeri, Vestfold sammensluttede hesteavlsforening, Vestfold skikrets, Vestfold distriktslag for idrett og æresmedlem i Vestfold Konservative Presseklubb		Han satt i en rekke styrer og utvalg, i Sems Sparebank, Høyres landsstyre, Vestfold Kraft, Sem E-verk, Beverter-utvalget, Forliksrådet, NSBs hovedstyre, Kaldnes mekaniske verksted, Rederiet Melsom & Melsom , Tønsberg Automobilklubb, visepresident i KNAs hovedstyre, Forsikringsselskapet Tyr, Tønsberg Andelsmeieri, Tønsberg Aktietrykkeri, Vestfold sammensluttede hesteavlsforening, Vestfold skikrets, Vestfold distriktslag for idrett og æresmedlem i Vestfold Konservative Presseklubb.

			Han er gravlagt på et familiegravsted på [[Sem kirkegård (Tønsberg)\|Sem kirkegård]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Gården */

2026-01-05T21:48:59Z

Gården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 21:48
Linje 12:		Linje 12:
	Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen ble tredoblet til rundt 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr og fem hester. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.		Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen ble tredoblet til rundt 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr og fem hester. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.

	Gården leverte ~~også~~ viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	=== Klokkestøperiet ===		=== Klokkestøperiet ===

PaulVIF: /* Lokalpolitiker */

2026-01-04T12:50:13Z

Lokalpolitiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:50
Linje 26:		Linje 26:
	=== Lokalpolitiker ===		=== Lokalpolitiker ===
	Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.		Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.

			Han satt i en rekke styrer og utvalg, i Sems Sparebank, Høyres landsstyre, Vestfold Kraft, Sem E-verk, Beverter-utvalget, Forliksrådet, NSBs hovedstyre, Kaldnes mekaniske verksted, Rederiet Melsom & Melsom , Tønsberg Automobilklubb, visepresident i KNAs hovedstyre, Forsikringsselskapet Tyr, Tønsberg Andelsmeieri, Tønsberg Aktietrykkeri, Vestfold sammensluttede hesteavlsforening, Vestfold skikrets, Vestfold distriktslag for idrett og æresmedlem i Vestfold Konservative Presseklubb

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Gården */

2026-01-04T12:46:45Z

Gården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:46
Linje 10:		Linje 10:
	=== Gården ===		=== Gården ===
	{{Utdypende artikkel\|Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)}}		{{Utdypende artikkel\|Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)}}
	Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen ~~var oppe i~~ 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.		Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen ble tredoblet til rundt 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr og fem hester. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.

	Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

PaulVIF: /* Klokkestøperiet */

2026-01-04T12:12:53Z

Klokkestøperiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:
	=== Klokkestøperiet ===		=== Klokkestøperiet ===
	{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}		{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}
	Som sin far, fikk han statsstipend for å studere ~~klokkestøpimg~~ i utlandet, og han var i ~~TYskland~~ for dette i 1920-årene.		Som sin far, fikk han statsstipend for å studere klokkestøping i utlandet, og han var i Tyskland for dette i 1920-årene.

	Han overtok ledelsen av gården og familiebedriften [[Olsen Nauen klokkestøperi]] etter faren i 1926, og klokkestøperiet leverte 748 [[kirkeklokker]] i hans tid som leder.		Han overtok ledelsen av gården og familiebedriften [[Olsen Nauen klokkestøperi]] etter faren i 1926, og klokkestøperiet leverte 748 [[kirkeklokker]] i hans tid som leder.

PaulVIF: /* Gården */

2026-01-04T12:11:48Z

Gården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:11
Linje 12:		Linje 12:
	Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen var oppe i 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.		Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen var oppe i 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.

	Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte ~~kjpes~~ inn.		Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	=== Klokkestøperiet ===		=== Klokkestøperiet ===

PaulVIF: /* Familie */

2026-01-04T12:11:23Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:11
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som oldefaren [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.		Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som oldefaren [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.

	Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]] og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.		Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]]; og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 4. jan. 2026 kl. 12:11

2026-01-04T12:11:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Olsen Nauen 1896.jpg\|Ole Olsen Nauen\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}		{{thumb\|Ole Olsen Nauen 1896.jpg\|Ole Olsen Nauen\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}
	'''[[Ole Olsen Nauen (1896–1963)\|Ole Olsen Nauen]]''' (født 6. oktober 1896 på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 24. juni 1963 i Sem) var gardbruker, klokkestøper og lokalpolitiker, blant annet ordfører i [[Sem kommune]]		'''[[Ole Olsen Nauen (1896–1963)\|Ole Olsen Nauen]]''' (født 6. oktober 1896 på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 24. juni 1963 i Sem) var gardbruker, klokkestøper og lokalpolitiker, blant annet ordfører i [[Sem kommune]].

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som ~~farfaren~~ [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.		Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som oldefaren [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.

	Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]] og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.		Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]] og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-04T11:44:45Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 11:44
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
			=== Gården ===
			{{Utdypende artikkel\|Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)}}
			Det ble i hans tid investert mye i gården, blant annet bygget han en ny låvebygning og besetningen var oppe i 75 dyr, hvorav rundt 30 melkekyr. På 1950-tallet fikk han importtillatelse på to store avlsokser, Hollenderfe, som ble tatt inn fra [[Anders Jahre]]s gods i Sverige.

			Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn.

	=== Klokkestøperiet ===		=== Klokkestøperiet ===
	{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}		{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}
Linje 20:		Linje 26:
	=== Lokalpolitiker ===		=== Lokalpolitiker ===
	Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.		Han var ordfører i [[Sem kommune]] i perioden 1948 til 1951.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 14:14
Linje 33:		Linje 33:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Olsen_Nauen\|Ole Olsen Nauen}} omtale i artikkelen om faren		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Olsen_Nauen\|Ole Olsen Nauen}} omtale i artikkelen om faren
	* Stavseth, Reidar. ''Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944'' særlig s. 47 Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062706191\|side=47}}.		* Stavseth, Reidar. ''Klokkestøpere i hundre år. O. Olsen & Søns klokkestøperi Nauen ved Tønsberg 1844-1944'' særlig s. 47. Utg. (Tanum). Tønsberg. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062706191\|side=47}}.
	* [https://www.klokkestoperi.no/media/gc5iescc/424836_materie-olsen-nauen_red_korr-til-nettside.pdf Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år], [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian Olsen Nauen]], 2019		* [https://www.klokkestoperi.no/media/gc5iescc/424836_materie-olsen-nauen_red_korr-til-nettside.pdf Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år], [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian Olsen Nauen]], 2019
	* ''Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie'', ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224025\|side=366}}.		* ''Sem og Slagen : en bygdebok. B. 2 2. B. 2 2 : Kulturhistorie'', ss. 87 (ordfører), 354-365. Utg. Bygdebokkomitéen. Sem. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224025\|side=366}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Olsen Nauen 1896.jpg\|Ole Olsen Nauen\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}		{{thumb\|Ole Olsen Nauen 1896.jpg\|Ole Olsen Nauen\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}
	'''[[Ole Olsen Nauen (1896–1963)\|Ole Olsen Nauen]]''' (født 6. oktober 1896 på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 24. juni 1963 i Sem) var gardbruker, klokkestøper og lokalpolitiker, blant annet ordfører i [[Sem kommune]]		'''[[Ole Olsen Nauen (1896–1963)\|Ole Olsen Nauen]]''' (født 6. oktober 1896 på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], død 24. juni 1963 i Sem) var gardbruker, klokkestøper og lokalpolitiker, blant annet ordfører i [[Sem kommune]].

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som ~~farfaren~~ [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.		Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) og Hilda Marie Abrahamsen (1865–1938) som fjerde generasjon klokkestøper i familiebedriften som oldefaren [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) startet i 1844.

	Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]] og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.		Han ble gift i 1935 med Maren Eleonore Govenius Melsom (1911–2006) fra [[Nøtterøy]]. De fikk barna Anne Brit (1936–1976), gift med direktør [[Odd Gleditsch jr. (1929–2023))\|Odd Gleditsch jr.]] (1929–2023) fra [[Sandefjord]] og sønnen [[Ole Christian Olsen Nauen (1939–2024)\|Ole Christian]] (1939–2024) som overtok gården og støperiet da faren døde i 1963.