Ole Paus (1947–2023) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «»

2025-06-10T08:50:37Z

Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «<references/>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:50
Linje 29:		Linje 29:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 08:21

2025-02-18T08:21:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 08:21
Linje 25:		Linje 25:

	==Selvbiografien ''For en mann''==		==Selvbiografien ''For en mann''==
	''For en mann'' er Ole Paus' uferdige selvbiografi, og utgis av [[Kagge Forlag]] i 2024.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed Gir ut Ole Paus’ uferdige selvbiografi: –⁠ Hans store ønske]</ref> Da han døde i 2023 hadde han jobbet med den i over fem år, og han hadde i flere år snakket om boken i intervjuer.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/drivkraft/sesong/202005/l_c358f794-f089-4a38-98f7-94f0892a3834 Intervju med Ole Paus i Drivkraft (NRK) der han snakker om selvbiografien]</ref> Boken er bare i begrenset grad en selvbiografi om hans offentlige karriere som visesanger, og handler i stedet primært om hans familiehistorie og hans egen barndom og ungdom i Oslo, Elverum og Trondheim, i tillegg til begynnelsen av karrieren i 1960- og 1970-årene. Paus ønsket også å skrive om livene til familiemedlemmer som har vært viktige for ham. Biografien handler derfor også om faren, general [[Ole Paus (1910–2003)]], hans to omsorgspersoner i barndommen, tanten Helvig og farmoren [[Ella Paus]] som var jødiske flyktninger fra nazismen, og den i stor grad fraværende farfaren, eventyreren og «kosmopolitten» [[Thorleif Paus]]. Boken har av forlaget fått undertittelen «Opptakt til en selvbiografi».		''For en mann'' er Ole Paus' uferdige selvbiografi, og utgis av [[Kagge Forlag]] i 2024.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/GyrObV/kagge-forlag-gir-ut-ole-paus-uferdige-selvbiografi-for-en-mann-etter-hans-doed Gir ut Ole Paus’ uferdige selvbiografi: –⁠ Hans store ønske]</ref> Da han døde i 2023 hadde han jobbet med den i over fem år, og han hadde i flere år snakket om boken i intervjuer.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/drivkraft/sesong/202005/l_c358f794-f089-4a38-98f7-94f0892a3834 Intervju med Ole Paus i Drivkraft (NRK) der han snakker om selvbiografien]</ref> Boken er bare i begrenset grad en selvbiografi om hans offentlige karriere som visesanger, og handler i stedet primært om hans familiehistorie og hans egen barndom og ungdom i Oslo, Elverum og Trondheim, i tillegg til begynnelsen av karrieren i 1960- og 1970-årene. Paus ønsket også å skrive om livene til familiemedlemmer som har vært viktige for ham. Biografien handler derfor også om faren, general [[Ole Paus (1910–2003)]], hans to omsorgspersoner i barndommen, tanten Helvig og farmoren [[Ella Paus]] som var jødiske flyktninger fra nazismen, og den i stor grad fraværende farfaren, eventyreren og «kosmopolitten» [[Thorleif Paus (1881–1976)\|Thorleif Paus]]. Boken har av forlaget fått undertittelen «Opptakt til en selvbiografi».

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 08:20

2025-02-18T08:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 08:20
Linje 11:		Linje 11:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus (1881–1976)\|Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss).		Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss).

Stigrp på 25. okt. 2024 kl. 06:26

2024-10-25T06:26:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}		{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}
	'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen. Han var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding ~~mellom~~ radikalisme og konservatisme.		'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen. Han var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding av radikalisme og konservatisme.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 25. okt. 2024 kl. 06:26

2024-10-25T06:26:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}		{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}
	'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen~~, og~~ var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding mellom radikalisme og konservatisme.		'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen. Han var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding mellom radikalisme og konservatisme.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 25. okt. 2024 kl. 06:26

2024-10-25T06:26:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}		{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}
	'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen, ~~senere~~ også en markant samfunnsdebattant.		'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen, og var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding mellom radikalisme og konservatisme.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 25. okt. 2024 kl. 06:25

2024-10-25T06:25:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 06:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}		{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}
	'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter.		'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen, senere også en markant samfunnsdebattant.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-10-25T06:13:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 06:13
Linje 21:		Linje 21:

	Paus markerte seg med en særegen stil med inspirasjon fra visesang, jazz og rock, og var en de sentrale skikkelsene i den norske visebølgen. Hans verk var prega av en blanding av sosial bevissthet og interesse for marginaliserte grupper i samfunnet ("Jacobs vise", "Merkelige Mira", "Kajsas sang", "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende"), bitende samfunnssatire ("Paus-posten") og en poetisk åre ("Innerst i sjelen", "Engler i sneen").		Paus markerte seg med en særegen stil med inspirasjon fra visesang, jazz og rock, og var en de sentrale skikkelsene i den norske visebølgen. Hans verk var prega av en blanding av sosial bevissthet og interesse for marginaliserte grupper i samfunnet ("Jacobs vise", "Merkelige Mira", "Kajsas sang", "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende"), bitende samfunnssatire ("Paus-posten") og en poetisk åre ("Innerst i sjelen", "Engler i sneen").

			Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Hans fulle navn er benyttet på gravminnet.

	==Selvbiografien ''For en mann''==		==Selvbiografien ''For en mann''==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-10-25T05:45:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}		{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss). De første åra bodde Ole Paus i [[Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner, før de flytta til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)\|Flyveien]] 15 på Hovseter. I Trondheim bodde Ole med faren i Kommandantboligen på Singsaker.		Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss).

			De første åra bodde Ole Paus i [[Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner, før de flytta til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)\|Flyveien]] 15 på Hovseter. I Trondheim bodde Ole med faren i Kommandantboligen på Singsaker.

	Etter examen artium ved [[Trondheim katedralskole]] flytta han tilbake til Oslo og begynte som visesanger mot slutten av 1960-tallet. Paus var i 1960-åra en av «hundeguttene» til [[Anders Lange (1904–1974)\|Anders Lange]] og markerte seg på den norske høyresiden og i riksmålsbevegelsen, samtidig som han hadde en tidlig interesse for anarkistisk tenkning.		Etter examen artium ved [[Trondheim katedralskole]] flytta han tilbake til Oslo og begynte som visesanger mot slutten av 1960-tallet. Paus var i 1960-åra en av «hundeguttene» til [[Anders Lange (1904–1974)\|Anders Lange]] og markerte seg på den norske høyresiden og i riksmålsbevegelsen, samtidig som han hadde en tidlig interesse for anarkistisk tenkning.

Stigrp på 25. okt. 2024 kl. 05:45

2024-10-25T05:45:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 05:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}		{{thumb\|Ole Paus faksimile Nationen 1970.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 21. november 1970, utsnitt av intervju med Ole Paus etter hans første plateutgivelse, ''Der ute – der inne''.}}
	{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter.		'''[[Ole Paus (1947–2023)\|Ole Christian Paus]]''' (født 9. februar 1947 i [[Oslo]], død 12. desember 2023 i [[Drammen]]) var visesanger og forfatter.

Linje 12:		Linje 11:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Paus familiegrav Vestre gravlund 2024.jpg\|Ole Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre foreldrene, general [[Ole Paus (1910–2003)]] og Else Paus, farfaren og farmoren, konsul [[Thorleif Paus]] og [[Ella Paus]], og oldeforeldrene, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)]] og Birgitte født [[Schou]].\|Stig Rune Pedersen (2024)}}
	Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss). De første åra bodde Ole Paus i [[Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner, før de flytta til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)\|Flyveien]] 15 på Hovseter. I Trondheim bodde Ole med faren i Kommandantboligen på Singsaker.		Mora døde av [[polio]] da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i [[Tysklandsbrigaden]], og senere var han i [[Stockholm]] som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante [[Helvig Paus]] og farmora [[Ella Paus]], f. Stein. Farmora var fra [[Østerrike]], hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss). De første åra bodde Ole Paus i [[Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner, før de flytta til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)\|Flyveien]] 15 på Hovseter. I Trondheim bodde Ole med faren i Kommandantboligen på Singsaker.