Ole Richter (1829–1888) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-07-31T13:32:43Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 13:32
Linje 114:		Linje 114:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]
			[[Kategori:Stockholms län]]

Cnyborg på 29. apr. 2025 kl. 11:52

2025-04-29T11:52:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 11:52
Linje 55:		Linje 55:
	Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.		Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.

	Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />		Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache (1831–1892)\|Nils Jacob Laaches]] vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />

	== Videre virksomhet på Rostad ==		== Videre virksomhet på Rostad ==

Cnyborg: malrydding

2025-04-08T12:42:20Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 12:42
Linje 63:		Linje 63:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Brekke, Jørgen ~~\|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=~~Levende Historie ~~\|bind=~~7 ~~\|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=~~2009 ~~\|ref=refBrekke2009}}~~</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />		Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">Brekke, Jørgen: «Gåtefullt selvmord» i ''Levende Historie'' 7/2009.</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

	Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>Bull 1945, s. 142–44</ref>		Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>Bull 1945, s. 142–44</ref>
Linje 69:		Linje 69:
	Ti år senere, i 1898 gav Bjørnson ut skuespillet ''Paul Lange og Tora Parsberg'', som delvis bygger på Richters siste dager. Og, som Per Fuglum uttrykker det, tegnet Bjørnson her «et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn».<ref>Fuglum, P. 2003.</ref> Også [[Halvdan Koht]] kaller skuespillet «et vakkert minnesmerke» over Ole Richter.<ref>Koht, H. 1951 s. 433.</ref>		Ti år senere, i 1898 gav Bjørnson ut skuespillet ''Paul Lange og Tora Parsberg'', som delvis bygger på Richters siste dager. Og, som Per Fuglum uttrykker det, tegnet Bjørnson her «et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn».<ref>Fuglum, P. 2003.</ref> Også [[Halvdan Koht]] kaller skuespillet «et vakkert minnesmerke» over Ole Richter.<ref>Koht, H. 1951 s. 433.</ref>

	Ministerhotellet i Stockholm ble revet i 1911, og skrivebordet som Richter sannsynligvis skjøt seg ved, befinner seg på kontoret til Norges statsminister i Oslo. I 2008 ble Richters gravsted åpnet, og foruten brev, telegram og klær, fant arkeologene en revolver, den som Richter med all sannsynlighet brukte da han tok sitt liv.<ref>~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Mauren, Arnfinn ~~\|url=~~http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2421232.ece ~~\|tittel=~~Fant Ole Richters revolver ~~\|publikasjon=[[~~Aftenposten~~]] \|dato=~~14. mai ~~\|utgivelsesår=~~2008}}</ref>		Ministerhotellet i Stockholm ble revet i 1911, og skrivebordet som Richter sannsynligvis skjøt seg ved, befinner seg på kontoret til Norges statsminister i Oslo. I 2008 ble Richters gravsted åpnet, og foruten brev, telegram og klær, fant arkeologene en revolver, den som Richter med all sannsynlighet brukte da han tok sitt liv.<ref>Mauren, Arnfinn: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2421232.ece Fant Ole Richters revolver] i ''Aftenposten'' 14. mai 2008.</ref>

	Richter ble i 1876 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 1887 tildelt storkorset «for statsborgerlig Fortjeneste». Han ble også tildelt også storkorset av den svenske [[Nordstjärneorden]] og var kommandør av 1. klasse av [[Vasaorden]].		Richter ble i 1876 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 1887 tildelt storkorset «for statsborgerlig Fortjeneste». Han ble også tildelt også storkorset av den svenske [[Nordstjärneorden]] og var kommandør av 1. klasse av [[Vasaorden]].

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Laura Gundersen|» til «[[Laura Gundersen (1832–1898)|»

2025-04-03T07:53:32Z

Teksterstatting – «[[Laura Gundersen|» til «[[Laura Gundersen (1832–1898)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:53
Linje 12:		Linje 12:
	Ole Richter giftet seg i England i 1866 med [[Charlotte Wakeford Attree]] (født i Liss, Hampshire, England 24. november 1830, død i Stockholm 12. februar 1885). Richter var blitt kjent med hennes familie under et studieopphold i England på midten av 1850-tallet. Han var da blitt forlovet med sin senere hustrus yngre søster Susan Wakeford Attree, men hun døde kort tid etter at Richter hadde kommet hjem til Norge.		Ole Richter giftet seg i England i 1866 med [[Charlotte Wakeford Attree]] (født i Liss, Hampshire, England 24. november 1830, død i Stockholm 12. februar 1885). Richter var blitt kjent med hennes familie under et studieopphold i England på midten av 1850-tallet. Han var da blitt forlovet med sin senere hustrus yngre søster Susan Wakeford Attree, men hun døde kort tid etter at Richter hadde kommet hjem til Norge.

	I studietiden var Richter en tid forlovet med skuespiller [[Laura Gundersen\|Laura Svendsen]], senere Laura Gundersen. I mars 1888, 2-3 måneder før han døde, forlovet han seg med [[Ebba Astrup]] (se nedenfor).		I studietiden var Richter en tid forlovet med skuespiller [[Laura Gundersen (1832–1898)\|Laura Svendsen]], senere Laura Gundersen. I mars 1888, 2-3 måneder før han døde, forlovet han seg med [[Ebba Astrup]] (se nedenfor).

	== Studier og tidlig politisk aktivitet ==		== Studier og tidlig politisk aktivitet ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Ole Richter til Ole Richter (1829–1888) uten å etterlate en omdirigering

2025-04-03T07:45:58Z

Cnyborg flyttet siden Ole Richter til Ole Richter (1829–1888) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:45
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 3. apr. 2025 kl. 07:45

2025-04-03T07:45:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>		'''[[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">Forr 2009, s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">Forr 2009, s. 464–472.</ref>

Cnyborg på 3. apr. 2025 kl. 07:45

2025-04-03T07:45:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>		'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">~~[[#refForr2009\|~~Forr 2009]], s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">Forr 2009, s. 464–472.</ref>

	<onlyinclude>«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.</onlyinclude>		<onlyinclude>«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.</onlyinclude>
Linje 65:		Linje 65:
	Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />		Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

	Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>~~[[#refBull1945\|~~Bull 1945]], s. 142–44</ref>		Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>Bull 1945, s. 142–44</ref>

	Ti år senere, i 1898 gav Bjørnson ut skuespillet ''Paul Lange og Tora Parsberg'', som delvis bygger på Richters siste dager. Og, som Per Fuglum uttrykker det, tegnet Bjørnson her «et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn».<ref>Fuglum, P. 2003.</ref> Også [[Halvdan Koht]] kaller skuespillet «et vakkert minnesmerke» over Ole Richter.<ref>Koht, H. 1951 s. 433.</ref>		Ti år senere, i 1898 gav Bjørnson ut skuespillet ''Paul Lange og Tora Parsberg'', som delvis bygger på Richters siste dager. Og, som Per Fuglum uttrykker det, tegnet Bjørnson her «et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn».<ref>Fuglum, P. 2003.</ref> Også [[Halvdan Koht]] kaller skuespillet «et vakkert minnesmerke» over Ole Richter.<ref>Koht, H. 1951 s. 433.</ref>

Cnyborg på 3. apr. 2025 kl. 07:44

2025-04-03T07:44:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>~~{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel =~~ Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. ~~Bind~~ 1: Den ålmenne delen~~; første halvbind \| utgivelsessted =~~ Inderøy ~~\| forlag = kommunen \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012050208008 ~~\| side =~~ 373-377 }}</ref>		'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>
Linje 63:		Linje 63:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">~~{{Kilde www\|url=~~http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html ~~\|tittel=~~Biografi – Ole Richter ~~\|utgiver=~~Rostads venner}}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />		Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

	Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>		Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>
Linje 78:		Linje 78:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Amundsen, ~~Otto D~~. ~~\|tittel=Den~~ Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 ~~\|forlag=~~Grøndahl ~~& Søn \|utgivelsesår=~~1947 \|~~ref=refAmundsen1947~~}}		* Amundsen, O. Delphin: ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Brekke, Jørgen ~~\|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=~~Levende Historie ~~\|bind=7 \|nummer=~~2 ~~\|side=18–23 \|utgivelsesår=~~2009 ~~\|ref=refBrekke2009}}~~		* Brekke, Jørgen: «Gåtefullt selvmord» i ''Levende Historie'' 2/2009.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Francis Bull\|~~Bull, Francis~~]] \|tittel=~~Tradisjoner og minner ~~\|forlag=~~Gyldendal ~~\|utgivelsessted=~~Oslo ~~\|utgivelsesår=~~1945 \|~~ref=refBull1945~~}}		* Bull, Francis. ''Tradisjoner og minner''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011100075}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|tittel=Ole~~ Richter: en representant for landseliten på 1800-~~tallet \|forfatter=Forr, Gudleiv \|publikasjon=~~Nytt Norsk Tidsskrift ~~\|utgivelsesår=~~2009 ~~\|bind=26 \|nummer=3–4 \|side=464–472 \|ref=refForr2009}}~~		* Forr, Gudleiv: «Ole Richter: en representant for landseliten på 1800-tallet» i ''Nytt Norsk Tidsskrift '' 3-4/2009.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|tittel=~~Ole Richter~~. Ungdom~~ og stortingsvirke ~~\|utgivelsesår=~~1957 \|~~ref=refFuglum1957 \|forlag=Universitetsforlaget \|utgivelsessted=Oslo~~}}		* Fuglum, Per: ''Ole Richter : ungdom og stortingsvirke''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007030101062}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|tittel=~~Ole Richter. ~~Statsministeren \|utgivelsesår=~~1964 \|~~ref=refFuglum1964 \|forlag=Universitetsforlaget \|utgivelsessted=Oslo~~}}		* Fuglum, Per: ''Ole Richter : statsministeren''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052000043}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|artikkel=Ole Richter \|utgivelsesår=2003 \|tittel=Norsk biografisk leksikon \|forlag=Kunnskapsforlaget \|utgivelsessted=Oslo \|bind=7 \|utgave=2 \|url=~~https://nbl.snl.no/Ole_Richter ~~\|isbn=82-573-1009-3}}~~		* Fuglum, Per: [https://nbl.snl.no/Ole_Richter Ole Richter] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.		* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Lavik, Nils J. ~~\|tittel=Politikk~~ og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters ~~selvmord \|publikasjon=~~Kirke og Kultur ~~\|utgivelsesår=~~2000 ~~\|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}~~		* Lavik, Nils J.: «Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord» i ''Kirke og Kultur'' 4/2000.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Over-Rein, Karl ~~\|utgivelsesår=2011 \|tittel=~~Ole Richter~~. Statsministeren~~ som valgte revolveren ~~\|utgivelsessted=Oslo \|forlag=~~Historie & kultur \|~~isbn=978-82~~-~~92870-53-2~~}}		* Over-Rein, Karl: ''Ole Richter : statsministeren som valgte revolveren''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908164}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (1827–1911)\|~~Richter, Gurine~~]] \|tittel=~~Stamtavle over slægten Richter ~~\|utgivelsesår=~~1910 ~~\|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}		* Richter, Gurine: ''Stamtavle over slægten Richter''. Utg. J. Griegs bogtr.. S.l.. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011906068}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|~~Sørensen, Øystein~~]] \|tittel=1880–årene~~: Ti år som rystet Norge ~~\|utgivelsesår=~~1984 \|~~utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00~~-~~06966-4 \|ref=refSørensen1984~~}}		* Sørensen, Øystein. ''1880-årene : 10 år som rystet Norge''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090506111}}.
	* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.		* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.

PaulVIF: /* Død */

2024-08-26T19:47:43Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 19:47
Linje 49:		Linje 49:
	Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innholdet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.<ref name="venner">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv_3.html Rostads venner, Ole Richters liv]</ref>		Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innholdet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.<ref name="venner">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv_3.html Rostads venner, Ole Richters liv]</ref>

	Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel.		Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i [[ministerhotellet]] i Stockholm, 59 år gammel.

	== Begravelse ==		== Begravelse ==

PaulVIF: /* Statsminister i Stockholm */

2024-08-26T19:47:13Z

Statsminister i Stockholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 19:47
Linje 39:		Linje 39:

	== Statsminister i Stockholm ==		== Statsminister i Stockholm ==
	{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|[[Ministerhotellet]] på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	26. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]]. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.		26. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]]. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>~~{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel =~~ Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. ~~Bind~~ 1: Den ålmenne delen~~; første halvbind \| utgivelsessted =~~ Inderøy ~~\| forlag = kommunen \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012050208008 ~~\| side =~~ 373-377 }}</ref>		'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>Sakshaug, Ingvald. ''Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. 1 D. 1 : Den ålmenne delen''. Utg. [s.n.]. Inderøy. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050208008}}. Side 373-377.</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>
Linje 63:		Linje 63:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">~~{{Kilde www\|url=~~http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html ~~\|tittel=~~Biografi – Ole Richter ~~\|utgiver=~~Rostads venner}}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />		Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html Biografi – Ole Richter], Rostads venner.</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

	Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>		Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>
Linje 78:		Linje 78:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Amundsen, ~~Otto D~~. ~~\|tittel=Den~~ Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 ~~\|forlag=~~Grøndahl ~~& Søn \|utgivelsesår=~~1947 \|~~ref=refAmundsen1947~~}}		* Amundsen, O. Delphin: ''Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Brekke, Jørgen ~~\|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=~~Levende Historie ~~\|bind=7 \|nummer=~~2 ~~\|side=18–23 \|utgivelsesår=~~2009 ~~\|ref=refBrekke2009}}~~		* Brekke, Jørgen: «Gåtefullt selvmord» i ''Levende Historie'' 2/2009.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Francis Bull\|~~Bull, Francis~~]] \|tittel=~~Tradisjoner og minner ~~\|forlag=~~Gyldendal ~~\|utgivelsessted=~~Oslo ~~\|utgivelsesår=~~1945 \|~~ref=refBull1945~~}}		* Bull, Francis. ''Tradisjoner og minner''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011100075}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|tittel=Ole~~ Richter: en representant for landseliten på 1800-~~tallet \|forfatter=Forr, Gudleiv \|publikasjon=~~Nytt Norsk Tidsskrift ~~\|utgivelsesår=~~2009 ~~\|bind=26 \|nummer=3–4 \|side=464–472 \|ref=refForr2009}}~~		* Forr, Gudleiv: «Ole Richter: en representant for landseliten på 1800-tallet» i ''Nytt Norsk Tidsskrift '' 3-4/2009.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|tittel=~~Ole Richter~~. Ungdom~~ og stortingsvirke ~~\|utgivelsesår=~~1957 \|~~ref=refFuglum1957 \|forlag=Universitetsforlaget \|utgivelsessted=Oslo~~}}		* Fuglum, Per: ''Ole Richter : ungdom og stortingsvirke''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007030101062}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|tittel=~~Ole Richter. ~~Statsministeren \|utgivelsesår=~~1964 \|~~ref=refFuglum1964 \|forlag=Universitetsforlaget \|utgivelsessted=Oslo~~}}		* Fuglum, Per: ''Ole Richter : statsministeren''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052000043}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Fuglum, Per ~~\|artikkel=Ole Richter \|utgivelsesår=2003 \|tittel=Norsk biografisk leksikon \|forlag=Kunnskapsforlaget \|utgivelsessted=Oslo \|bind=7 \|utgave=2 \|url=~~https://nbl.snl.no/Ole_Richter ~~\|isbn=82-573-1009-3}}~~		* Fuglum, Per: [https://nbl.snl.no/Ole_Richter Ole Richter] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.		* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.
	* ~~{{Kilde artikkel\|forfatter=~~Lavik, Nils J. ~~\|tittel=Politikk~~ og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters ~~selvmord \|publikasjon=~~Kirke og Kultur ~~\|utgivelsesår=~~2000 ~~\|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}~~		* Lavik, Nils J.: «Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord» i ''Kirke og Kultur'' 4/2000.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=~~Over-Rein, Karl ~~\|utgivelsesår=2011 \|tittel=~~Ole Richter~~. Statsministeren~~ som valgte revolveren ~~\|utgivelsessted=Oslo \|forlag=~~Historie & kultur \|~~isbn=978-82~~-~~92870-53-2~~}}		* Over-Rein, Karl: ''Ole Richter : statsministeren som valgte revolveren''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081908164}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (1827–1911)\|~~Richter, Gurine~~]] \|tittel=~~Stamtavle over slægten Richter ~~\|utgivelsesår=~~1910 ~~\|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}		* Richter, Gurine: ''Stamtavle over slægten Richter''. Utg. J. Griegs bogtr.. S.l.. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011906068}}.
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|~~Sørensen, Øystein~~]] \|tittel=1880–årene~~: Ti år som rystet Norge ~~\|utgivelsesår=~~1984 \|~~utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00~~-~~06966-4 \|ref=refSørensen1984~~}}		* Sørensen, Øystein. ''1880-årene : 10 år som rystet Norge''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090506111}}.
	* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.		* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.