Ole Vig - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. aug. 2024 kl. 19:54

2024-08-17T19:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 19:54
Linje 10:		Linje 10:
	I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].		I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].

	Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.		Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Det gjorde heller ikke Marie Wexelsen, og etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner at hun i grunnen er enka etter Ole Vig. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.

	Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.		Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.

PaulVIF på 17. aug. 2024 kl. 19:45

2024-08-17T19:45:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 19:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ole Vig]]''' (født [[6. februar]] [[1824]] i [[Stjørdal]], død [[19. desember]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]]) var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter. Han minnes som en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen, med lik skolegang for barn fra alle samfunnsklasser.		'''[[Ole Vig]]''' (født [[6. februar]] [[1824]] i [[Stjørdal]], død [[19. desember]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]]) var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter. Han minnes som en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen, med lik skolegang for barn fra alle samfunnsklasser.

	Han var sønn av husmann Ole Olsen Viganåsen og Marit Nilsdatter Walstad, og ble født på plassen [[Vikmarken under Vikan]] i Stjørdal. Materielt levde familien i fattige kår, men de sørga for at Ole Vig tidlig lærte å ~~leses~~. Ved konfirmasjonen gjorde han det så godt at han fikk et offentlig lån til lærerutdannelse ved [[Klæbu seminar]]. I 1843 gikk han ut derfra med beste karakter. Noen høyere utdannelse hadde han ikke anledning til å ta, noe han sjøl savna.		Han var sønn av husmann Ole Olsen Viganåsen og Marit Nilsdatter Walstad, og ble født på plassen [[Vikmarken under Vikan]] i Stjørdal. Materielt levde familien i fattige kår, men de sørga for at Ole Vig tidlig lærte å lese. Ved konfirmasjonen gjorde han det så godt at han fikk et offentlig lån til lærerutdannelse ved [[Klæbu seminar]]. I 1843 gikk han ut derfra med beste karakter. Noen høyere utdannelse hadde han ikke anledning til å ta, noe han sjøl savna.

	==Yrkesliv==		==Yrkesliv==

Stigrp: setter inn portrett

2024-08-17T15:49:52Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Dikt i Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen 4.7. 1942~~.jpg\|Ole ~~Vigs grundtvigianske tankesett skinner gjennom i dette diktet, som ble trykt i krigsåret 1942 i~~ ''~~Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen~~''.}}		{{thumb\|Ole Vig f 1824.jpg\|Ole Vig.\|Faksimile fra Arvesen: ''Ole Vig'' (1913)}}
	'''[[Ole Vig]]''' (født [[6. februar]] [[1824]] i [[Stjørdal]], død [[19. desember]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]]) var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter. Han minnes som en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen, med lik skolegang for barn fra alle samfunnsklasser.		'''[[Ole Vig]]''' (født [[6. februar]] [[1824]] i [[Stjørdal]], død [[19. desember]] [[1857]] i [[Oslo\|Christiania]]) var folkeopplysningsmann, lærer og forfatter. Han minnes som en tidlig forkjemper for den offentlige folkeskolen, med lik skolegang for barn fra alle samfunnsklasser.

Linje 5:		Linje 5:

	==Yrkesliv==		==Yrkesliv==
			{{thumb\|Dikt i Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen 4.7. 1942.jpg\|Ole Vigs grundtvigianske tankesett skinner gjennom i dette diktet, som ble trykt i krigsåret 1942 i ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen''.}}
	Fra 1843 til 1845 var han huslærer hos en prestefamilie i [[Åfjord]], og deretter fikk han en lærerstilling på [[Kirkelandets allmueskole]] i [[Kristiansund]]. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på [[borgerskole]]n i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeninga, foredragsholder, grunnlegger av en lokal lærerforening og medlem i en misjonsforening. I 1950 var han utsending fra lærerforeninga til et stiftslærermøte i [[Trondheim]].		Fra 1843 til 1845 var han huslærer hos en prestefamilie i [[Åfjord]], og deretter fikk han en lærerstilling på [[Kirkelandets allmueskole]] i [[Kristiansund]]. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på [[borgerskole]]n i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeninga, foredragsholder, grunnlegger av en lokal lærerforening og medlem i en misjonsforening. I 1950 var han utsending fra lærerforeninga til et stiftslærermøte i [[Trondheim]].

Stigrp: /* Kilder */

2024-08-17T15:45:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 15:45
Linje 44:		Linje 44:
	* [http://stjordalsnytt.no/index.php/stjordal/sentrum/item/7186-folkevennen-ole-vig Folkevennen Ole Vig] i ''Stjørdals-Nytt'', publ. 2015-02-03, lest 2015-02-06.		* [http://stjordalsnytt.no/index.php/stjordal/sentrum/item/7186-folkevennen-ole-vig Folkevennen Ole Vig] i ''Stjørdals-Nytt'', publ. 2015-02-03, lest 2015-02-06.
	* Aarnes, Sigurd Aa.: [https://nbl.snl.no/Ole_Vig Ole Vig] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aarnes, Sigurd Aa.: [https://nbl.snl.no/Ole_Vig Ole Vig] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Arvesen, O.. ''Ole Vig''. Utg. Norsk skoletidendes boktrykkeri. Hamar. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072900096}}.
	* {{hbr1-1\|pd00000011455411\|Ole Vig}}.		* {{hbr1-1\|pd00000011455411\|Ole Vig}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:56:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1857]]		[[Kategori:Dødsfall i 1857]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Død og ettermæle */

2022-01-08T09:53:17Z

Død og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:53
Linje 19:		Linje 19:

	{{thumb\|Ole Vigs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Ole Vigs gate i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Ole Vigs gate Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Ole Vigs gate i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	Mens han var i Kristiansund hadde han fått [[tuberkulose]], og i Christiania begynte helsa å skrante. Hans voldsomme arbeidslyst hjalp ikke, og oppunder jul 1857 ble han syk. Han hadde et kort sykeleie i sitt hjem Hjerterum, og døde der 19. desember. Julaften ble han gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], med stort oppmøte i gravferden. [[Oslo Lærerlag]] hadde lenge en tradisjon for å bekranse grava 17. mai.		Mens han var i Kristiansund hadde han fått [[tuberkulose]], og i Christiania begynte helsa å skrante. Hans voldsomme arbeidslyst hjalp ikke, og oppunder jul 1857 ble han syk. Han hadde et kort sykeleie i sitt hjem [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]], og døde der 19. desember. Julaften ble han gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], med stort oppmøte i gravferden. [[Oslo Lærerlag]] hadde lenge en tradisjon for å bekranse grava 17. mai.

	Vigs arbeid regnes som avgjørende for utforminga av [[skoleloven av 1860]] og [[skoleloven av 1883]].		Vigs arbeid regnes som avgjørende for utforminga av [[skoleloven av 1860]] og [[skoleloven av 1883]].

PaulVIF: /* Yrkesliv */

2020-01-04T12:10:34Z

Yrkesliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:10
Linje 14:		Linje 14:
	Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.		Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.

	For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens ~~skole~~]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene.		For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens latin- og realskole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene.

	==Død og ettermæle==		==Død og ettermæle==

PaulVIF: /* Yrkesliv */

2020-01-01T17:53:25Z

Yrkesliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 17:53
Linje 10:		Linje 10:
	I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].		I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].

	Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[~~W.A.~~ Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.		Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.

	Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.		Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.

PaulVIF: /* Yrkesliv */

2018-12-27T09:20:18Z

Yrkesliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2018 kl. 09:20
Linje 10:		Linje 10:
	I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].		I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].

	Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster Marie Wexelsen som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.		Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.

	Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.		Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.

	For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens skole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene.		For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens skole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene.

	==Død og ettermæle==		==Død og ettermæle==

Cnyborg: hbr

2018-03-26T07:36:36Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 07:36
Linje 44:		Linje 44:
	* [http://stjordalsnytt.no/index.php/stjordal/sentrum/item/7186-folkevennen-ole-vig Folkevennen Ole Vig] i ''Stjørdals-Nytt'', publ. 2015-02-03, lest 2015-02-06.		* [http://stjordalsnytt.no/index.php/stjordal/sentrum/item/7186-folkevennen-ole-vig Folkevennen Ole Vig] i ''Stjørdals-Nytt'', publ. 2015-02-03, lest 2015-02-06.
	* Aarnes, Sigurd Aa.: [https://nbl.snl.no/Ole_Vig Ole Vig] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aarnes, Sigurd Aa.: [https://nbl.snl.no/Ole_Vig Ole Vig] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{hbr1-1\|pd00000011455411\|Ole Vig}}.

	{{DEFAULTSORT:Vig, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Vig, Ole}}
Linje 55:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1824]]		[[Kategori:Fødsler i 1824]]
	[[kategori:Dødsfall i 1857]]		[[kategori:Dødsfall i 1857]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 19:54
Linje 10:		Linje 10:
	I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].		I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig M. Lindeman]].

	Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.		Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866), som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Det gjorde heller ikke Marie Wexelsen, og etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner at hun i grunnen er enka etter Ole Vig. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer.

	Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.		Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)\|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem.