Olea Crøger - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:39:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:39
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Olea Crøger\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Olea Crøger\|nb}}.
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.
	*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. ~~xx#.~~ 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.		*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.
	*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'		*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'
	*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.		*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 10:29

2023-03-21T10:29:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 10:29
Linje 9:		Linje 9:

	==Livsverket==		==Livsverket==
	Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)\|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.		Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord gnr. 39/2)\|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.

	Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb\|Olea Crøgers gravsted.JPG\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.\| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)\|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld\|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)\|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord.		Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb\|Olea Crøgers gravsted.JPG\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.\| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)\|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld\|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)\|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord.

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 09:27

2023-02-28T09:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hegnin.JPG\|Hegnin, Seljord.\|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Ifølge [[Magnus Brostrup Landstad]], som sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman]] samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hegnin.JPG\|Hegnin, Seljord.\|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger\|Olea Styhr Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Ifølge [[Magnus Brostrup Landstad]], som sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman]] samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Moren hennes var [[Helle Margrethe Neumann (1753–1830)\|Helle Margrethe Neumann]] (1753–1830), som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger (1758–1830)\|Johannes Crøger]] (1758–1830) i Heddal.		Moren hennes var [[Helle Margrethe Neumann (1753–1830)\|Helle Margrethe Neumann]] (1753–1830), som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger (1758–1830)\|Johannes Crøger]] (1758–1830) i Heddal. Paret fikk sju barn.

	Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.		Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.
Linje 11:		Linje 11:
	Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)\|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.		Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)\|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.

	Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]].		Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb\|Olea Crøgers gravsted.JPG\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.\| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)\|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld\|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)\|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord.

	Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)\|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld\|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)\|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid.

	Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans [[Norske fjeldmelodier\|''Norske fjeldmelodier'']] enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter.		Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans [[Norske fjeldmelodier\|''Norske fjeldmelodier'']] enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter.

	Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»		Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...».<ref>Heggtveit 1918: 44–45.</ref>

	==I ettertid==		==I ettertid==
	~~{{thumb\|Olea Crøgers gravsted.JPG\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.\| Siri Iversen.}}~~		I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt. [[Hallvard Gunleikson Heggtveit]] og [[Rikard Berge]] ga i 1918 ut en biografi, der hun for første gang virkelig trådte fram fra Landstads og Lindemans skygger.
	I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt.

	Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for [[Gudrun Brauti Knutslid]] sine, og noen av [[Ingebjørg Mælandsmo]]s romaner.		Olea Crøgers liv danner bakgrunnen for [[Gudrun Brauti Knutslid]] sine, og noen av [[Ingebjørg Mælandsmo]]s romaner.
Linje 32:		Linje 29:
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)		*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
	*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]
	* {{hbr1-1\|pd00000012791702\|Olea Crøger}}		* {{hbr1-1\|pd00000012791702\|Olea Crøger}}.
			* {{WP-lenke\|Olea Crøger\|nb}}.
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.
			*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. xx#. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.
	*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'		*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'
	*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.		*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.
Linje 39:		Linje 38:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.videoarkivet.no/pro/artikkel.php?gruppe_id=3&artikkel_id=12(2006) Presten Landstad og jomfru Crøger»] på videoarkivet.no		*[http://www.videoarkivet.no/pro/artikkel.php?gruppe_id=3&artikkel_id=12(2006) Presten Landstad og jomfru Crøger»] på videoarkivet.no

	~~{{wikipedia\|no}}~~

	{{DEFAULTSORT:Crøger, Olea}}		{{DEFAULTSORT:Crøger, Olea}}

Cnyborg på 28. feb. 2023 kl. 09:20

2023-02-28T09:20:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hegnin.JPG\|Hegnin, Seljord.\|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger]] i Heddal. ~~Han~~ var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Hegnin.JPG\|Hegnin, Seljord.\|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Ifølge [[Magnus Brostrup Landstad]], som sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman]] samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>

			== Slekt og familie ==
			Moren hennes var [[Helle Margrethe Neumann (1753–1830)\|Helle Margrethe Neumann]] (1753–1830), som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger (1758–1830)\|Johannes Crøger]] (1758–1830) i Heddal.

			Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.

			Olea Crøger ble ikke gift.

	==Livsverket==		==Livsverket==
	~~<onlyinclude>Det er trolig at Olea~~ hadde ~~det første møtet med [[folkekultur\|folkekulturen]] i sitt barndomshjem.~~		Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)\|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda.

	~~Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte~~ hun ~~å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere~~ til å ~~ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s~~ og ~~[[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider~~. ~~Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur~~ i ~~[[Heddal]], [[Morgedal]], [[Kviteseid]]~~, og [[Seljord]]~~. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene~~ i ~~Landstads «Norske Folkeviser»~~ som ~~han gav ut i 1853, men~~ hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans «[[Norske fjeldmelodier]]» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av ~~[[salmodikon]]~~-~~notasjon~~. ~~Vi vet at hun kunne lese noter~~, ~~men~~ hun ~~kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste~~ i ~~sang på [[Kviteseid Seminar]]~~.~~</onlyinclude>~~

	I 1839 ~~flyttet~~ Olea ~~sammen~~ med ~~sine to søstre~~ til ~~Seljord~~, ~~der de kjøpte den tidligere lensmannsgården~~ [[~~Hegnin~~]], ~~som de drev sammen~~.		Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]].

	I ~~Seljord kom~~ hun i ~~kontakt med presten M~~.B. Landstad. ~~De to~~ kom til å ~~samarbeide om å redde det~~ som ~~var igjen~~ i ~~muntlig tradisjon~~ av ~~folkediktning i [[Vest-Telemark]]~~.		Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)\|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld\|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)\|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid.

	~~Hun starte arbeidet før både~~ [[~~Jørgen Moe~~]]~~, L.M. Lindeman og M.B. Landstad, og møtte mye motgang.~~		Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans [[Norske fjeldmelodier\|''Norske fjeldmelodier'']] enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter.
	~~<blockquote>''«Kanskje var det fordi~~ hun ~~var i gang med tradisjonsinnsamlinga tidlegare enn sine mannlege konkurrentar~~. ~~Sikkert~~ er ~~det at Olea Crøger møtte motstand fordi ho våga seg inn på noko~~ som ~~var den tidas mannskultur,~~»~~''<ref>Wagn~~, ~~Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner.</ref></blockquote>~~
	~~I Seljord levde det på 1840-tallet mange kjente fortellere og musikkutøvere.~~ [[~~Olav Glosimot~~]] og [[~~Anne Golid~~]] ~~er blant dem hun hentet mye fra~~. ~~Hun inviterte ofte kildene sine hjem til Hegnin og trakterte med god mat og drikke~~. ~~I et brev skriver hun:<blockquote>''«Her har i denne Tid været en rig Anledning til at faae fat paa hvad der endnu kunde være tilbage, da her desværre~~ er ~~mange Fattige som jeg ikke har forsømt~~ at ~~spørge- Men - det koster ikke alene min Tid~~, men ~~også Mad og Kaffi~~ for ~~at vække Geisten hos de sultne Stakler, og om jeg end ikke har andet derfor, så har jeg dog ofte den Glæde at see et Glædessmil~~ i ~~det ellers matte Øie og på det alvorlige Kind.»''<ref>Wagn~~, ~~Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner.</ref></blockquote>~~
	~~Fra starten av~~ hadde ~~Olea kanskje~~ ikke ~~tenkt på å gi ut samlingen sin. Hun skal først og fremst ha gjort det av egen interesse og for~~ å ~~holde folkevisesangen ved like i bygdene. Manuskriptet fra 1842 har gått tapt, og det har derfor vært umulig å få et riktig inntrykk av hennes bidrag til norsk kulturhistorie~~.

	Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed».		Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»
	I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»

	==I ettertid==		==I ettertid==
Linje 25:		Linje 26:

	[[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.		[[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006.

			== Referanser ==
			<references />
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)		*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
Linje 31:		Linje 34:
	* {{hbr1-1\|pd00000012791702\|Olea Crøger}}		* {{hbr1-1\|pd00000012791702\|Olea Crøger}}
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.
			*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'
	~~==Referanser==~~		*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.
	~~<references/>~~

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: /* Kilder */

2019-05-23T11:41:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 11:41
Linje 29:		Linje 29:
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)		*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
	*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]
			* {{hbr1-1\|pd00000012791702\|Olea Crøger}}
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-04T23:43:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 23:43
Linje 50:		Linje 50:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Serina Johansson: Referanse, dåpsinnførsel

2015-08-20T07:58:39Z

Referanse, dåpsinnførsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 07:58
Linje 28:		Linje 28:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)		*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007)
			*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-53 Dåpsinnførsel for Olea Styhr Crøger i ministerialbok nr. 4 for Heddal]
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T18:55:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 18:55
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1801]]		[[Kategori:Fødsler i 1801]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1855]]		[[Kategori:Dødsfall i 1855]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: forstørrer bilder

2013-04-04T12:24:56Z

forstørrer bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger]] i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hegnin.JPG\|Hegnin, Seljord.\|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger]] i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine\|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)\|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.</onlyinclude>

	==Livsverket==		==Livsverket==
Linje 5:		Linje 5:

	Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i [[Heddal]], [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans «[[Norske fjeldmelodier]]» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste i sang på [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>		Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i [[Heddal]], [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans «[[Norske fjeldmelodier]]» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste i sang på [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude>
	~~[[Bilde:Hegnin.JPG\|thumb\|Hegnin, Seljord.(Anne Brit Borgen)]]~~
	I 1839 flyttet Olea sammen med sine to søstre til Seljord, der de kjøpte den tidligere lensmannsgården [[Hegnin]], som de drev sammen.		I 1839 flyttet Olea sammen med sine to søstre til Seljord, der de kjøpte den tidligere lensmannsgården [[Hegnin]], som de drev sammen.

Linje 17:		Linje 17:
	Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed».		Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed».
	I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»		I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»
	~~[[Bilde:Olea Crøgers gravsted.JPG\|thumb\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke (Siri Iversen)]]~~

	==I ettertid==		==I ettertid==
			{{thumb\|Olea Crøgers gravsted.JPG\|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.\| Siri Iversen.}}
	I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt.		I de senere årene har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt mer verdsatt.

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T12:22:47Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:22
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Folkeminnesamlere]]		[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
	[[Kategori:Tradisjonsbærere]]		[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Notodden kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Seljord kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1801]]		[[Kategori:Fødsler i 1801]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1855]]		[[Kategori:Dødsfall i 1855]]

	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:39
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Olea Crøger\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Olea Crøger\|nb}}.
	*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.		*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2.
	*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. ~~xx#.~~ 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.		*Heggtveit, H.G.. ''Olea Crøger''. Utg. Gunleikson. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120600010}}.
	*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'		*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.'
	*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.		*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}.