Olga Grendstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T11:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 11:39
Linje 32:		Linje 32:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 24:		Linje 24:
	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Olga}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Olga}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1907]]		[[Kategori:Fødsler i 1907]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]

Cnyborg: hbr

2015-12-15T14:27:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 14:27
Linje 16:		Linje 16:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* A. Grendstad 2011, Klæbu historielags årskrift.		* A. Grendstad 2011, Klæbu historielags årskrift.
	* {{folketelling ~~person~~\|pf01036848000346\|Olga Eggan\|1910\|Klæbu herred}}		* {{folketelling\|pf01036848000346\|Olga Eggan\|1910\|Klæbu herred}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036848000346\|Olga Grendstad}}.

	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Olga}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Olga}}

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T17:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 17:09
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 2. mar. 2015 kl. 12:18

2015-03-02T12:18:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2015 kl. 12:18
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:~~Kvinnesakskvinner~~]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{F1}}		{{F1}}

MortenHV: det er helt misvisende at kvinnesak oppsto seinere enn 1952

2015-03-01T20:36:11Z

det er helt misvisende at kvinnesak oppsto seinere enn 1952

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 20:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olga Grendstad]]''' (født [[1907]] i Klæbu, død [[1969]]) var første kvinnelige representant i kommunestyret i [[Klæbu]] for [[Arbeiderpartiet]], fra [[1952]]. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.</onlyinclude>		'''[[Olga Grendstad]]''' (født [[1907]] i Klæbu, død [[1969]]) var første kvinnelige representant i kommunestyret i [[Klæbu]] for [[Arbeiderpartiet]], fra [[1952]]. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.</onlyinclude>

	Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren ~~bars~~ det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på ~~sætera~~ innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.		Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bar det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på setra innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.

	Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga tilegnet seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.		Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga tilegnet seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.
Linje 10:		Linje 10:
	Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye tunge tak, med bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken.		Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye tunge tak, med bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken.

	Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården~~. Hun var i 1952 en kvinne som banet vei for det som senere skulle kalles kvinnesak og kvinnepolitikk~~. Når hun ikke hadde skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.		Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Når hun ikke hadde skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.

	<onlyinclude>Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.</onlyinclude> Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.		<onlyinclude>Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.</onlyinclude> Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.

MortenHV: defsort

2015-03-01T20:35:28Z

defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2015 kl. 20:35
Linje 4:		Linje 4:
	Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bars det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på sætera innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.		Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bars det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på sætera innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.

	Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga ~~tilegner~~ seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.		Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga tilegnet seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.

	Hun giftet seg med Ole Grendstad den 11. mars i [[1939]]. Olga flyttet da til Målsjøåsen. Der bodde fra før svigermor Eli Grendstad, og Oles bror Reidar. Sommeren i 1939 fødte de en sønn Klaus, i 1943 kom Kari, og i fredsåret ble Olaf født. Eli led av gikt og var i perioder sengeliggende. Reidar sto for hennes stell ~~for det meste~~, men når han var borte på arbeid var det Olga som tok over den oppgaven. Målsjøåsen hadde tilgang på radio, slik at de lyttet til sendingene fra [[London]] under andre verdenskrig. Radioen hentet de på hennes heimgård Eggan. En lang kjøretur med hest, da de i Svean måtte krysse to tyske vaktposter. Med Klaus sittende på kassen når han ble gammel nok, og Olga som kusk, ble radioen hentet. Det er kvelder med diskusjon i stua fra besøkende, men også et avbrekk i en ellers lite hyggelig hverdag.		Hun giftet seg med Ole Grendstad den 11. mars i [[1939]]. Olga flyttet da til Målsjøåsen. Der bodde fra før svigermor Eli Grendstad, og Oles bror Reidar. Sommeren i 1939 fødte de en sønn Klaus; i 1943 kom Kari, og i fredsåret ble Olaf født. Eli led av gikt og var i perioder sengeliggende. Reidar sto for det meste av hennes stell, men når han var borte på arbeid var det Olga som tok over den oppgaven. Målsjøåsen hadde tilgang på radio, slik at de lyttet til sendingene fra [[London]] under andre verdenskrig. Radioen hentet de på hennes heimgård Eggan. En lang kjøretur med hest, da de i Svean måtte krysse to tyske vaktposter. Med Klaus sittende på kassen når han ble gammel nok, og Olga som kusk, ble radioen hentet. Det er kvelder med diskusjon i stua fra besøkende, men også et avbrekk i en ellers lite hyggelig hverdag.

	Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken. ~~Tunge takk for Olga, med små barn.~~ Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Hun var i 1952 en kvinne som banet vei for det som senere skulle kalles kvinnesak og kvinnepolitikk. Når hun ikke ~~hadd~~ skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.		Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye tunge tak, med bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken.

			Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Hun var i 1952 en kvinne som banet vei for det som senere skulle kalles kvinnesak og kvinnepolitikk. Når hun ikke hadde skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.

	<onlyinclude>Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.</onlyinclude> Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.		<onlyinclude>Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.</onlyinclude> Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.
Linje 16:		Linje 18:
	* {{folketelling person\|pf01036848000346\|Olga Eggan\|1910\|Klæbu herred}}		* {{folketelling person\|pf01036848000346\|Olga Eggan\|1910\|Klæbu herred}}

			{{DEFAULTSORT:Grendstad, Olga}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg på 22. nov. 2013 kl. 09:49

2013-11-22T09:49:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 09:49
Linje 14:		Linje 14:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* A. Grendstad 2011, Klæbu historielags årskrift.		* A. Grendstad 2011, Klæbu historielags årskrift.
			* {{folketelling person\|pf01036848000346\|Olga Eggan\|1910\|Klæbu herred}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: fjerner den overflødige kategorien lokalpolitikere

2013-11-22T09:42:02Z

fjerner den overflødige kategorien lokalpolitikere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 09:42
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	~~[[Kategori:Lokalpolitikere]]~~
	[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]		[[Kategori:Kvinnesakskvinner]]
			{{F1}}

Kallrustad: F1

2013-11-22T09:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1927.jpg\|Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)}}		<onlyinclude>{{thumb\|1927.jpg\|Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)}}
	'''[[Olga Grendstad]]''' (født [[1907]] i Klæbu, død [[1969]]) var første kvinnelige representant i kommunestyret i [[Klæbu]] for [[Arbeiderpartiet]], fra [[1952]]. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.		'''[[Olga Grendstad]]''' (født [[1907]] i Klæbu, død [[1969]]) var første kvinnelige representant i kommunestyret i [[Klæbu]] for [[Arbeiderpartiet]], fra [[1952]]. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.</onlyinclude>

	Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bars det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på sætera innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.		Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i [[Selbu]] på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september [[1907]] og døpt i [[Klæbu kirke]] 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i [[1897]], Oline født i [[1903]], Karen født i [[1914]] og yngstemann Gunnar Olav født i [[1917]]. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bars det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på sætera innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.
Linje 6:		Linje 6:
	Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga tilegner seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.		Olga konfirmerte seg 8. oktober i [[1922]] i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i [[Arbeidernes ungdomslag]] og [[Hyttfossen Arbeiderforening]]. Olga tilegner seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.

	Hun giftet seg med Ole Grendstad den 11. mars i [[1939]]. Olga flyttet da til Målsjøåsen. Der ~~bor~~ fra før svigermor Eli Grendstad, og Oles bror Reidar. Sommeren i 1939 fødte de en sønn Klaus, i 1943 kom Kari, og i fredsåret ble Olaf født. Eli led av gikt og var i perioder sengeliggende. Reidar sto for hennes stell for det meste, men når han var borte på arbeid var det Olga som tok over den oppgaven. Målsjøåsen hadde tilgang på radio, slik at de lyttet til sendingene fra [[London]] under andre verdenskrig. Radioen hentet de på hennes heimgård Eggan. En lang kjøretur med hest, da de i Svean måtte krysse to tyske vaktposter. Med Klaus sittende på kassen når han ble gammel nok, og Olga som kusk, ble radioen hentet. Det er kvelder med diskusjon i stua fra besøkende, men også et avbrekk i en ellers lite hyggelig hverdag.		Hun giftet seg med Ole Grendstad den 11. mars i [[1939]]. Olga flyttet da til Målsjøåsen. Der bodde fra før svigermor Eli Grendstad, og Oles bror Reidar. Sommeren i 1939 fødte de en sønn Klaus, i 1943 kom Kari, og i fredsåret ble Olaf født. Eli led av gikt og var i perioder sengeliggende. Reidar sto for hennes stell for det meste, men når han var borte på arbeid var det Olga som tok over den oppgaven. Målsjøåsen hadde tilgang på radio, slik at de lyttet til sendingene fra [[London]] under andre verdenskrig. Radioen hentet de på hennes heimgård Eggan. En lang kjøretur med hest, da de i Svean måtte krysse to tyske vaktposter. Med Klaus sittende på kassen når han ble gammel nok, og Olga som kusk, ble radioen hentet. Det er kvelder med diskusjon i stua fra besøkende, men også et avbrekk i en ellers lite hyggelig hverdag.

	Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken. Tunge takk for Olga, med små barn. Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Hun var i 1952 en kvinne som banet vei for det som senere skulle kalles kvinnesak og kvinnepolitikk. Når hun ikke hadd skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.		Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken. Tunge takk for Olga, med små barn. Hun ble i [[1952]] valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Hun var i 1952 en kvinne som banet vei for det som senere skulle kalles kvinnesak og kvinnepolitikk. Når hun ikke hadd skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.

	Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. ~~Delaktig~~ i at helsekontroll for småbarn ble satt igang. Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.		<onlyinclude>Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.</onlyinclude> Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble [[Karen Grendstadbakk]], som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på [[1970-tallet]] før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==