Oliver Møystad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 08:13

2024-11-18T08:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 08:13
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Politisjefer]]
	[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]]		[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]
	~~[[Kategori:Politi]]~~
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2014

2024-10-18T09:14:50Z

Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2014

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:14
Linje 34:		Linje 34:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{Veum Hirden 2014}}		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945''. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.
	* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.		* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:25Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 33:		Linje 33:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{~~Norsk krigsleksikon~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{Veum Hirden 2014}}		* {{Veum Hirden 2014}}
	* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.		* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.

PaulVIF: /* Før krigen */

2021-07-07T16:19:28Z

Før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 16:19
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av godseier [[Hans Møystad (1861–1927)\|Hans Møystad]] (1861–1927) og [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)\|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938).		Han var sønn av godseier [[Hans Møystad (1861–1927)\|Hans Møystad]] (1861–1927) og [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)\|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938).

	Han ~~var~~ utdannet bygningsingeniør fra [[Technische Hochschule Dresden]] og hadde ettåring [[befalsskole]], og virket som gårdbruker og skogeier.		Han ble utdannet bygningsingeniør fra [[Technische Hochschule Dresden]] og hadde ettåring [[befalsskole]], og virket som gårdbruker og skogeier.

	Møystad gikk inn i [[Nasjonal Samling]] allerede ved starten i 1933 og ble en del av den såkalte «Hedmarksgeriljaen», en sosialredikal gruppe som besto av mange fra skogbruket og tilhørte den [[Nasjonal_Samling#Nasjonal_venstrenasjonalisme\|nasjonale venstreorienterte fløyen]] i partiet. Andre i denne Hedmarksgruppen var [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].		Møystad gikk inn i [[Nasjonal Samling]] allerede ved starten i 1933 og ble en del av den såkalte «Hedmarksgeriljaen», en sosialredikal gruppe som besto av mange fra skogbruket og tilhørte den [[Nasjonal_Samling#Nasjonal_venstrenasjonalisme\|nasjonale venstreorienterte fløyen]] i partiet. Andre i denne Hedmarksgruppen var [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]].

PaulVIF på 7. jul. 2021 kl. 16:14

2021-07-07T16:14:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 16:14
Linje 3:		Linje 3:

	== Før krigen ==		== Før krigen ==
			Han var sønn av godseier [[Hans Møystad (1861–1927)\|Hans Møystad]] (1861–1927) og [[Marthine Emerentze Møystad (1859–1938)\|Marthine Emerentze Cappelen]] (1859–1938).

	Han var utdannet bygningsingeniør fra [[Technische Hochschule Dresden]] og hadde ettåring [[befalsskole]], og virket som gårdbruker og skogeier.		Han var utdannet bygningsingeniør fra [[Technische Hochschule Dresden]] og hadde ettåring [[befalsskole]], og virket som gårdbruker og skogeier.

MortenHV: passer ikke i avsnittet "Under okkupasjonen"

2021-06-08T08:43:33Z

passer ikke i avsnittet "Under okkupasjonen"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 08:43
Linje 25:		Linje 25:
	30. mars 1944 ble Møystad også permittert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.		30. mars 1944 ble Møystad også permittert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.

			==Etter krigen==
	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.

	Møystad er begravet på kirkegården i Elverum.		Møystad ble 64 år gammel og er begravet på kirkegården i Elverum.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: HBR-lenke, korr., F-merking

2021-06-08T08:39:15Z

HBR-lenke, korr., F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Oliver Møystad.jpg\|Oliver Møystad i [[hirden\|hird]]-uniform.\|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}}
	{{thumb\|Oliver Møystad.jpg\|Oliver Møystad i [[hirden\|hird]]-uniform.\|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}}		'''[[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] [[1892]] på [[Hernes (Elverum)\|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]] samme sted) var [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet\|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad\|Diderich Cappelen Møystad]], som var [[Motstandsbevegelsen\|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]].</onlyinclude>
	'''[[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] [[1892]] på [[Hernes (Elverum)\|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]]) var [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet\|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad\|Diderich Cappelen Møystad]] som var [[Motstandsbevegelsen\|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]].

	== Før krigen ==		== Før krigen ==
Linje 16:		Linje 15:
	Ved [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen\|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene og ledet troppene som først åpnet ild mot de framrykklende tyske soldatene.		Ved [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen\|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene og ledet troppene som først åpnet ild mot de framrykklende tyske soldatene.

	Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]] og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'' som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 ~~stilt~~ regimentet med 1100 mann.		Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]], og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'', som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet av 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 stilte regimentet med 1100 mann.

	Til tross for at han manglet politifaglig bakgrunn, utnevnte [[Vidkun Quisling]] ham 1. november 1941 til sjef for Sikkerhetspolitiet, som var det overordede organ for kriminalpolitiet, [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]] og hadde sin plassering i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]]. Ved denne utnevnelsen håpet ledelsen av NS å kunne dempe den økende konflikten mellom Hirden og politiet. Dette ble videreført da Møystad 12. januar 1942 ble oppnevnt til leder av også Hirden.		Til tross for at han manglet politifaglig bakgrunn, utnevnte [[Vidkun Quisling]] ham 1. november 1941 til sjef for Sikkerhetspolitiet, som var det overordede organ for kriminalpolitiet, [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]] og hadde sin plassering i [[Politidepartementet (1940–1945)\|Politidepartementet]]. Ved denne utnevnelsen håpet ledelsen av NS å kunne dempe den økende konflikten mellom Hirden og politiet. Dette ble videreført da Møystad 12. januar 1942 ble oppnevnt til leder av også Hirden.
Linje 24:		Linje 23:
	Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnede, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme\|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.		Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnede, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme\|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.

	30. mars 1944 ble Møystad også ~~permitert~~ fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.		30. mars 1944 ble Møystad også permittert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.

	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.		Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble Møystad dømt til ti års staffearbeid, men løslatt allerede i 1950.
Linje 34:		Linje 33:
	* {{Veum Hirden 2014}}		* {{Veum Hirden 2014}}
	* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.		* Halberg, Paul Tage: ''Den stolte sliter: skog og landarbeiderne 1900 til 1990: en kamp for likeverd'', ss 288–289 og 296 Utg. [[Fellesforbundet]], Seksjon skog og land. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121004078\|side=}}.

			== Eksterne lenker ==

			*{{hbr1-1\|pc00000001574362\|Oliver Møystad}}


Linje 50:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 8. jun. 2021 kl. 08:15

2021-06-08T08:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2021 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Oliver Møystad.jpg\|Oliver Møystad i [[hirden\|hird]]-uniform.\|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}}		{{thumb\|Oliver Møystad.jpg\|Oliver Møystad i [[hirden\|hird]]-uniform.\|Fra ''Håndbok for Rikshirden'', utg. 1943}}
	'''[[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] på [[1892]] [[Hernes (Elverum)\|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]]) var ~~en norsk~~ [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet\|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad\|Diderich Cappelen Møystad]] som var [[Motstandsbevegelsen\|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]].		'''[[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]]''' (født [[15. juni]] [[1892]] på [[Hernes (Elverum)\|Hernes]] i [[Elverum]], død [[28. juni]] [[1956]]) var [[bonde]], ingeniør, skogeier, politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS) og ledet [[Statspolitiet\|Sikkerhetspolitiet]] (1941–1943) og [[Hirden]] (1942–1944). Han var broren til [[Diderich Møystad\|Diderich Cappelen Møystad]] som var [[Motstandsbevegelsen\|motstandsmann]] og som bygget opp [[Milorg]] i [[Østerdalen]].

	== Før krigen ==		== Før krigen ==

Niillas4 på 10. des. 2020 kl. 12:58

2020-12-10T12:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 12:58
Linje 21:		Linje 21:
	Det var mens Møystad var sjef for sikkerhetspolitiet at ordren om [[J-stempling]] jødenes legitimasjonskort kom 10. januar 1942. Han var også politisjef da [[Lov om meldeplikt for jøder]] kom 17. november 1942 og [[deportasjonen av jødene]] ble gjennomført. Denne ble organisert og gjennomført av hans underleggende enhet Statspolitiet ledet av [[Karl A. Marthinsen]] og politiinspektør [[Knut Rød]].		Det var mens Møystad var sjef for sikkerhetspolitiet at ordren om [[J-stempling]] jødenes legitimasjonskort kom 10. januar 1942. Han var også politisjef da [[Lov om meldeplikt for jøder]] kom 17. november 1942 og [[deportasjonen av jødene]] ble gjennomført. Denne ble organisert og gjennomført av hans underleggende enhet Statspolitiet ledet av [[Karl A. Marthinsen]] og politiinspektør [[Knut Rød]].

	Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste ~~underordnet~~, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme\|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.		Både innenfor partiet og Hirden hadde han stor tillit og innflytelse, men fikk snart problemer med en av sine nærmeste underordnede, sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. Den militante og iltre Marthinsen sto for en helt annen politisk linje, [[Nasjonal_Samling#Protysk_pangermanisme\|den protyske germanismen]], og hadde et helt annet vesen og personlighet enn Møystad. Konflikten gikk så langt at Møystad i juli 1943 leverte en skriftlig klage på Marthinsen til Quisling, men Quisling tok Marthinsens parti og Møystad måtte trekke seg fra stillingen i politiet, som Marthinsen overtok.

	30. mars 1944 ble Møystad også permitert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.		30. mars 1944 ble Møystad også permitert fra stillingen som sjef for Hirden, og etter hvert overtok Marthinsen denne også og omorganiserte virksomheten og viderereførte militariseringen av deler av Hirden. Den vesentligste grunnen til at Møystad ble skjøvet ut var nok ikke Marthinsen direkte, men at Møystad sto for en selvstendig linje overfor de tyske kravene og gikk ofte imot at NS skulle føye seg etter disse, mens Marthinsen var svært tyskvennlig, og slik sett «enklere» å ha for en NS-ledelse som stort sett gjorde som tyskerne ønsket.

PaulVIF: /* Under okkupasjonen */

2020-04-17T18:11:34Z

Under okkupasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2020 kl. 18:11
Linje 13:		Linje 13:
	== Under okkupasjonen ==		== Under okkupasjonen ==
	{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og Møystad inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i [[Grefsrudleiren]] sørvest for [[Holmestrand]] i daværende [[Botne kommune]].\|[[Riksarkivet]]\|1943}}		{{thumb\|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg\|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og Møystad inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i [[Grefsrudleiren]] sørvest for [[Holmestrand]] i daværende [[Botne kommune]].\|[[Riksarkivet]]\|1943}}
	Ved [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen\|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene.		Ved [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felltoget i 1940]] deltok Møystad som kaptein og sjef for 3. kompani i Østoppland infanteriregiment nr. 5 (Kp. 3/IR 5). Under [[Kampene ved Midtskogen\|trefningen på Midtskogen]] 10. april 1940, hvor den norske militære motstanden under ledelse av [[Olaf Helset]] midlertidig stanset den tyske fremrykkingen, var han en av de to troppsjefene og ledet troppene som først åpnet ild mot de framrykklende tyske soldatene.

	Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]] og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'' som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 stilt regimentet med 1100 mann.		Sommeren 1940 ble han utnevnt til leder for [[Hirden]] i [[Hedmark]] og våren 1941 ble han utnevnt til leder for Hirdregiment nr. 2, også benevt ''Regiment Eidsivating'' som dekket medlemmene fra Hedmark og [[Oppland]]. Dette var det største og mest veldrevne av Hirdens sju regimenter og fikk i løpet 1940 en medlemsvekst fra 90 til 900 medlemmer, og på den store mønstringen i november 1942 stilt regimentet med 1100 mann.