Olsen Nauen klokkestøperi - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Stemming av klokkene */

2026-01-15T15:03:36Z

Stemming av klokkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 15:03
Linje 45:		Linje 45:
	Det opprinnelige [[klokkespillet i Oslo rådhus]] lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.		Det opprinnelige [[klokkespillet i Oslo rådhus]] lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.

	Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes fra 1967 elektroniske apparater for tonemåling.		Klangen i både en kirkeklokke og klokkespillklokke består av flere toner/frekvenser som samlet utgjør en akkord og danner grunnlaget for den spesielle klangfargen i en klokke. Det spesielle for både kirkeklokker og klokkespillklokker er at de alltid kun er stemt i moll og ikke i dur. De stemmes derfor i de viktigste tonene/frekvensene for dette, og som er underoktav, primtone/slagtone, overoktav, moll ters (liten ters) og kvint.

			Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes fra 1967 elektroniske apparater for tonemåling. Disse registrerer avvikelser på 1/100 halvtone.

	=== I dag ===		=== I dag ===

PaulVIF: /* Klokkespill */

2026-01-15T12:22:23Z

Klokkespill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 12:22
Linje 181:		Linje 181:
	* Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende [[Sem kommune]] til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.		* Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende [[Sem kommune]] til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Rælingen kirke]], 1973.		* Klokkespill med 12 klokker til [[Rælingen kirke]], 1973.
	* Klokkespill med 25 klokker til [[Bærum rådhus]], 1974, utvidet til 39 klokker, 2009.		* [[Klokkespillet i Bærum rådhus\|Klokkespill med 25 klokker til Bærum rådhus]], 1974, utvidet til 39 klokker, 2009.
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Langhus kirke]], 1975.		* Klokkespill med 12 klokker til [[Langhus kirke]], 1975.
	* Klokkespill med 37 klokker til [[Nidarosdomen]]s sørvestre tårn, 1976.		* Klokkespill med 37 klokker til [[Nidarosdomen]]s sørvestre tårn, 1976.

PaulVIF: /* Klokkespill */

2026-01-14T11:09:30Z

Klokkespill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 11:09
Linje 188:		Linje 188:
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Bredtvet kirke]] (idag [[St. Johannes kirke (Oslo)\|St. Johannes kirke]]) i Oslo, 1977.		* Klokkespill med 12 klokker til [[Bredtvet kirke]] (idag [[St. Johannes kirke (Oslo)\|St. Johannes kirke]]) i Oslo, 1977.
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Rødtvet kirke]] i Oslo, 1978.		* Klokkespill med 12 klokker til [[Rødtvet kirke]] i Oslo, 1978.
			* Klokkespill med 12 klokker til [[Ellingsrud kirke]] i Oslo, 1981
	* Klokkespill med 16 klokker til [[Trefoldighetskirken (Arendal)\|Trefoldighetskirken]] i Arendal, 1982.		* Klokkespill med 16 klokker til [[Trefoldighetskirken (Arendal)\|Trefoldighetskirken]] i Arendal, 1982.
	* Klokkespill med 26 klokker til [[Molde domkyrkje\|Molde domkirke]], 1983.		* Klokkespill med 26 klokker til [[Molde domkyrkje\|Molde domkirke]], 1983.

PaulVIF: /* Klokkespill */

2026-01-14T11:08:24Z

Klokkespill

PaulVIF: /* Stemming av klokkene */

2026-01-14T10:36:42Z

Stemming av klokkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 10:36
Linje 40:		Linje 40:

	=== Stemming av klokkene ===		=== Stemming av klokkene ===
			{{thumb\|Stemming av klokke Olsen Nauen.jpeg\|Montør/stemmeansvarlig Frode Pettersen stemmer en klokke på 2400 kg.\|Bedriften}}
	Opprinnelig var klokkene stemt og lyden forble slik klokkene kom ut fra støpen. Dette gjorde at det kunne bli avvik i tonekvaliteten på klokkene. Dette var særlig uheldig i klokkespill som et musikkinstrument da avvikene blir tydelige og hele klokkespillet kan lyde ustemt. Utover på 1900-tallet utviklet bedriften metoder og utstyr til å stemme klokkene ved at det innvendige hullrommet dreies ut på en stor dreiebenk. Bedriftens egen karuselldreiebenk har en kapasitet på inntil 2400kg, ved større klokker må de leie seg inn på et mekanisk verksted. Eksempelvis ble det store klokka til Oslo rådhus på 2800 kg dreid ut på det daværende Porsgrunn mekaniske verksted i 1999.		Opprinnelig var klokkene stemt og lyden forble slik klokkene kom ut fra støpen. Dette gjorde at det kunne bli avvik i tonekvaliteten på klokkene. Dette var særlig uheldig i klokkespill som et musikkinstrument da avvikene blir tydelige og hele klokkespillet kan lyde ustemt. Utover på 1900-tallet utviklet bedriften metoder og utstyr til å stemme klokkene ved at det innvendige hullrommet dreies ut på en stor dreiebenk. Bedriftens egen karuselldreiebenk har en kapasitet på inntil 2400kg, ved større klokker må de leie seg inn på et mekanisk verksted. Eksempelvis ble det store klokka til Oslo rådhus på 2800 kg dreid ut på det daværende Porsgrunn mekaniske verksted i 1999.

PaulVIF: /* Historikk */

2026-01-13T18:07:12Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 18:07
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Nauen verksted 1.jpg\|Verkstedet omkring 1900.\|fra Ole Christian Olsen Nauen}}		{{thumb\|Nauen verksted 1.jpg\|Verkstedet omkring 1900.\|fra Ole Christian Olsen Nauen}}
	=== Starten ===		=== Starten ===
	{{thumb\|Fra Olsen Nauen klokkestøperi.jpg\|En ferdig støpt klokke er tatt ut av støpeformen (engangsform). «Kåpa» av stål henger bak. Klokka støpes opp/ned og den røde pilen markerer en av «materne», dvs åpningene som ettermater støpen med smeltet metall da den flytende klokkebronsen krymper rundt 1,5% under avkjølingen. Slik unngår en små porer i slagringen (den tykkeste delen nederst på klokken hvor ~~kolven~~ slår) og gir en maksimal tetthet av klokkegodset, som fører til maksimal klangfylde og tid med etterklang. Restmetallet i materne kappes av og klokken pusses etter at det har herdet.\|Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, s. 146}}		{{thumb\|Fra Olsen Nauen klokkestøperi.jpg\|En ferdig støpt klokke er tatt ut av støpeformen (engangsform). «Kåpa» av stål henger bak. Klokka støpes opp/ned og den røde pilen markerer en av «materne», dvs åpningene som ettermater støpen med smeltet metall da den flytende klokkebronsen krymper rundt 1,5% under avkjølingen. Slik unngår en små porer i slagringen (den tykkeste delen nederst på klokken hvor kolben slår) og gir en maksimal tetthet av klokkegodset, som fører til maksimal klangfylde og tid med etterklang. Restmetallet i materne kappes av og klokken pusses etter at det har herdet.\|Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, s. 146}}
	Bedriften ble etablert i 1844 av smeden [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]], født 1802 i [[Hole kommune\|Hole]] på [[Ringerike]], død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] hvor han videreførte gårdsdriften som ved overtakelsen hadde en hest, fire kuer, fem sauer, en gris.		Bedriften ble etablert i 1844 av smeden [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]], født 1802 i [[Hole kommune\|Hole]] på [[Ringerike]], død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] hvor han videreførte gårdsdriften som ved overtakelsen hadde en hest, fire kuer, fem sauer, en gris.

PaulVIF: /* Støpeformingen */

2026-01-13T17:45:36Z

Støpeformingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 17:45
Linje 25:		Linje 25:
	=== Støpeformingen ===		=== Støpeformingen ===
	{{Utdypende artikkel\|Støpeteknikker på Nauen}}		{{Utdypende artikkel\|Støpeteknikker på Nauen}}
	Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til den tyske [[Benediktinerordenen\|benediktinermunken]] Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	Det ble 1965 innført en ny formingsmetode, og sementsand ble tatt i bruk. Med sementsand gikk formingstiden fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager. Den økte presisjonen gjorde også at bedriften kunne begynne å levere renstemte klokker.		Det ble 1965 innført en ny formingsmetode, og sementsand ble tatt i bruk. Med sementsand gikk formingstiden fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager. Den økte presisjonen gjorde også at bedriften kunne begynne å levere renstemte klokker.

PaulVIF: /* Stemming av klokkene */

2026-01-13T16:08:41Z

Stemming av klokkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 16:08
Linje 44:		Linje 44:
	Det opprinnelige [[klokkespillet i Oslo rådhus]] lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.		Det opprinnelige [[klokkespillet i Oslo rådhus]] lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.

	Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes ~~i dag~~ elektroniske apparater for tonemåling.		Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes fra 1967 elektroniske apparater for tonemåling.

	=== I dag ===		=== I dag ===

PaulVIF på 13. jan. 2026 kl. 15:07

2026-01-13T15:07:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 15:07
Linje 17:		Linje 17:

	Som følge av at sønnen [[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian]] kom inn i bedriften fikk den i 1860 navnet '''O. Olsen & Søn Klokkestøberi'''. Bedriften fikk dagens navn etter krigen.		Som følge av at sønnen [[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian]] kom inn i bedriften fikk den i 1860 navnet '''O. Olsen & Søn Klokkestøberi'''. Bedriften fikk dagens navn etter krigen.

			=== Støperibygningen ===
			Dagens støperibygning ble oppført av [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) i 1925, før han overlot virksomheten til neste generasjon. Bygningen er tegnet av Tønsbergarkitekten Herman Sjøstedt.

			Ved at støpeformene fra 1965 ikke lenger skulle graves ned i støperiets jordgulv, kunne de gamle mørke lokalene med jordgulv og kalkede vegger fulle av sot, med mangelfull belysning og svingkraner i treverk og håndsveiver ble omgjort til lyse lokaler med moderne og rasjonelt utstyr. Bygningen ble i 1964 påbygget med et pusserom og voksrom, med kontor i 1973, lager i 1988 og stemmerom i 1990.

	=== Støpeformingen ===		=== Støpeformingen ===
Linje 25:		Linje 30:

	Den siste endringen kom i 1999, og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen. Disse endringene har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, slik at klokkestøperiet ligger i forkant også på verdensbasis med å ta i bruk moderne teknikker og er alene om å bruke denne støpeteknikken.		Den siste endringen kom i 1999, og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen. Disse endringene har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, slik at klokkestøperiet ligger i forkant også på verdensbasis med å ta i bruk moderne teknikker og er alene om å bruke denne støpeteknikken.

	~~=== Støperibygningen ===~~
	Dagens støperibygning ble oppført av [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole Olsen Nauen]] (1866–1931) i 1925, før han overlot virksomheten til neste generasjon. Bygningen er tegnet av Tønsbergarkitekten Herman Sjøstedt.

	Ved at støpeformene fra 1965 ikke lenger skulle graves ned i støperiets jordgulv, kunne de gamle mørke lokalene med jordgulv og kalkede vegger fulle av sot, med mangelfull belysning og svingkraner i treverk og håndsveiver ble omgjort til lyse lokaler med moderne og rasjonelt utstyr. Bygningen ble i 1964 påbygget med et pusserom og voksrom, med kontor i 1973, lager i 1988 og stemmerom i 1990.

	=== Klokkespill ===		=== Klokkespill ===
Linje 38:		Linje 38:

	Klokkespillet ble utviklet og tilført nye klokker som strakk seg etterhvert over tre oktaver. Det transportable klokkespillet var på flere turneer både i Norge og i utlandet. Klokkespillklokkene ble til slutt fastmontert i [[Ålesund kirke]] i 2009, men den lyseste oktaven (og derav de minste klokkene) er fortsatt i støperiet på Nauen.		Klokkespillet ble utviklet og tilført nye klokker som strakk seg etterhvert over tre oktaver. Det transportable klokkespillet var på flere turneer både i Norge og i utlandet. Klokkespillklokkene ble til slutt fastmontert i [[Ålesund kirke]] i 2009, men den lyseste oktaven (og derav de minste klokkene) er fortsatt i støperiet på Nauen.

			=== Stemming av klokkene ===
			Opprinnelig var klokkene stemt og lyden forble slik klokkene kom ut fra støpen. Dette gjorde at det kunne bli avvik i tonekvaliteten på klokkene. Dette var særlig uheldig i klokkespill som et musikkinstrument da avvikene blir tydelige og hele klokkespillet kan lyde ustemt. Utover på 1900-tallet utviklet bedriften metoder og utstyr til å stemme klokkene ved at det innvendige hullrommet dreies ut på en stor dreiebenk. Bedriftens egen karuselldreiebenk har en kapasitet på inntil 2400kg, ved større klokker må de leie seg inn på et mekanisk verksted. Eksempelvis ble det store klokka til Oslo rådhus på 2800 kg dreid ut på det daværende Porsgrunn mekaniske verksted i 1999.

			Det opprinnelige [[klokkespillet i Oslo rådhus]] lød av denne grunn ustemt, og bedriften fikk i oppdrag å levere et nytt klokkespill til årtusenskiftet i 1999. Da måtte metodene og utstyret for å finstemme klokkene utvikles til dagens metode hvor all stemming skjer ved innvendig avdreiing av gods. Dette gjør at en stemt klokke vil beholde sin rene klang i hele sin levetid, normalt flere hundre år. Klokkestøperiet leverer renstemte klokker i alle størrelser.

			Mens en tidligere brukte stemmegaffel, benyttes i dag elektroniske apparater for tonemåling.

	=== I dag ===		=== I dag ===

PaulVIF: /* Støpeformingen */

2026-01-13T14:01:13Z

Støpeformingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 14:01
Linje 22:		Linje 22:
	Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	Det ble 1965 innført en ny formingsmetode, og sementsand ble tatt i bruk. Med sementsand gikk formingstiden fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager.		Det ble 1965 innført en ny formingsmetode, og sementsand ble tatt i bruk. Med sementsand gikk formingstiden fra rundt fem uker og ned til en til to uker. Samtidig ble de kvitt store støv- og gassplager. Den økte presisjonen gjorde også at bedriften kunne begynne å levere renstemte klokker.

	Den siste endringen kom i 1999, og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen. Disse endringene har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, slik at klokkestøperiet ligger i forkant også på verdensbasis med å ta i bruk moderne teknikker og er alene om å bruke denne støpeteknikken.		Den siste endringen kom i 1999, og denne støpemetoden gjør at klokkene kommer så rene ut fra støpeformen at det er nok å sandblåse og børste dem for å få fram bronseglansen. Disse endringene har redusert produksjonstid og økt kvaliteten på produktene, slik at klokkestøperiet ligger i forkant også på verdensbasis med å ta i bruk moderne teknikker og er alene om å bruke denne støpeteknikken.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 11:08
Linje 180:		Linje 180:
	* Første klokkespill produsert: Transportabelt klokkespill på 24 klokker, to kromatiske oktaver, 1970/1971.		* Første klokkespill produsert: Transportabelt klokkespill på 24 klokker, to kromatiske oktaver, 1970/1971.
	* Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende [[Sem kommune]] til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.		* Klokkespill på taket av Møllegaten 9 i Tønsberg, en gave fra daværende [[Sem kommune]] til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971.
			* Klokkespill med 12 klokker til [[Rælingen kirke]], 1973.
	* Klokkespill med 25 klokker til [[Bærum rådhus]], 1974, utvidet til 39 klokker, 2009.		* Klokkespill med 25 klokker til [[Bærum rådhus]], 1974, utvidet til 39 klokker, 2009.
	* Klokkespill med 37 klokker til [[Nidarosdomen]]s sørvestre tårn, 1976		* Klokkespill med 12 klokker til [[Langhus kirke]], 1975.
			* Klokkespill med 37 klokker til [[Nidarosdomen]]s sørvestre tårn, 1976.
			* Klokkespill med 12 klokker til [[Fossum kirke]], 1976.
			* Klokkespill med 8 klokker til [[Lier sykehus]], 1976.
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Bredtvet kirke]] (idag [[St. Johannes kirke (Oslo)\|St. Johannes kirke]]) i Oslo, 1977.		* Klokkespill med 12 klokker til [[Bredtvet kirke]] (idag [[St. Johannes kirke (Oslo)\|St. Johannes kirke]]) i Oslo, 1977.
	* Klokkespill med 12 klokker til [[Rødtvet kirke]] i Oslo, 1978		* Klokkespill med 12 klokker til [[Rødtvet kirke]] i Oslo, 1978.
	* Klokkespill med 16 klokker til [[Trefoldighetskirken (Arendal)\|Trefoldighetskirken]] i Arendal, 1982		* Klokkespill med 16 klokker til [[Trefoldighetskirken (Arendal)\|Trefoldighetskirken]] i Arendal, 1982.
	* Klokkespill med 26 klokker til [[Molde domkyrkje\|Molde domkirke]], 1983		* Klokkespill med 26 klokker til [[Molde domkyrkje\|Molde domkirke]], 1983.
	* Klokkespill med 12 klokker til gjenoppbygde [[Vålerenga kirke]], 1984.		* Klokkespill med 12 klokker til gjenoppbygde [[Vålerenga kirke]], 1984.
			* Klokkespill med 8 klokker til Bustada kirkja, Island, 1985.
	* Nytt transportabelt klokkespill med 52 klokker, 1986.		* Nytt transportabelt klokkespill med 52 klokker, 1986.
			* KLokkespill med 16 klokker til Skøyen kirke, 1988.
			* Klokkespill med 36 klokker til [[Kristiansand domkirke]], 1990.
			* Klokkespill med 12 klokker til [[Holmlia kirke]] i Oslo, 1992.
	* Nytt [[Klokkespillet i Oslo rådhus\|klokkespill med 49 klokker til Oslo rådhus]] 1999.		* Nytt [[Klokkespillet i Oslo rådhus\|klokkespill med 49 klokker til Oslo rådhus]] 1999.
	* Utvidet klokkespill til 49 klokker til [[Stavanger domkirke]], 2000		* Utvidet klokkespill til 49 klokker til [[Stavanger domkirke]], 2000.
	* [[Klokkespillet i Oslo domkirke\|Klokkespill med 48 klokker til Oslo domkirke]], 2003.		* [[Klokkespillet i Oslo domkirke\|Klokkespill med 48 klokker til Oslo domkirke]], 2003.
	* [[Klokkespillet i Hamar\|Klokkespill med 24 klokker til Hamar]], montert i [[Mjøsa]].		* [[Klokkespillet i Hamar\|Klokkespill med 24 klokker til Hamar]], montert i [[Mjøsa]].
	* [[Klokkespillet i Uranienborg kirke\|Klokkespill med 37 klokker til Uranienborg kirke]] i Oslo, 2004		* [[Klokkespillet i Uranienborg kirke\|Klokkespill med 37 klokker til Uranienborg kirke]] i Oslo, 2004.
	* Klokkespill med 39 klokker til [[Ålesund kirke]]. 2009		* Klokkespill med 39 klokker til [[Ålesund kirke]]. 2009.
	* Nytt klokkespill til [[Kongsberg kirke]], 2011.		* Nytt klokkespill til [[Kongsberg kirke]], 2011.
	* Klokkespill med 38 klokker til [[Vår Frelsers kirke (Haugesund)\|Vår Frelsers kirke]] i Haugesund, 2013		* Klokkespill med 38 klokker til [[Vår Frelsers kirke (Haugesund)\|Vår Frelsers kirke]] i Haugesund, 2013.
	* [[Klokkespillet i Fredrikstad rådhus\|Klokkespill med 38 klokker til Fredrikstad rådhus]], 2014		* [[Klokkespillet i Fredrikstad rådhus\|Klokkespill med 38 klokker til Fredrikstad rådhus]], 2014.
	* Utvidet [[Klokkespillet i Sandefjord kirke\|klokkespill til 49 klokker]] i [[Sandefjord kirke]], 2016		* Utvidet [[Klokkespillet i Sandefjord kirke\|klokkespill til 49 klokker]] i [[Sandefjord kirke]], 2016.

	== Galleri ==		== Galleri ==