Olsok - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 08:58

2024-11-08T08:58:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Olsok}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

Linje 20:		Linje 18:
	<references/>		<references/>

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==
	* Alver, Brynjulf ~~1981:~~ ''Dag og merke'', Universitetsforlaget		* Alver, Brynjulf. ''Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon''. Utg. Universitetsforlaget. Bergen. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070400001}}.
			* [[Leksikon:Olsok\|Olsok]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Jonsok|» til «[[sankthans|»

2024-09-12T09:09:52Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Jonsok|» til «[[sankthans|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:09
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[~~Leksikon:Jonsok~~\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[sankthans\|Sankthans]].

	<noinclude>[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]</noinclude>Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>		<noinclude>[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]</noinclude>Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>

PaulVIF på 11. jul. 2024 kl. 16:21

2024-07-11T16:21:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Olsok}}		{{leksikon\|Olsok}}

	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].

PaulVIF på 18. jun. 2024 kl. 16:15

2024-06-18T16:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2024 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Olsok}}		{{leksikon\|Olsok}}

	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|[[Peter Nicolai Arbo]]\|1859}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:34:22Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:34
Linje 23:		Linje 23:
	* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget		* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Helgenfester]]		[[Kategori:Helgenfester]]
	[[Kategori:Olsok\| ]]		[[Kategori:Olsok\| ]]
	[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2024-03-04T12:41:48Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:41
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget		* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Helgenfester]]		[[Kategori:Helgenfester]]
	[[Kategori:Olsok\| ]]		[[Kategori:Olsok\| ]]
	[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: ekskludert biilde

2024-01-31T13:09:19Z

ekskludert biilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 13:09
Linje 5:		Linje 5:
	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].

	[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>		<noinclude>[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]</noinclude>Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>

	Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at		Olsok har mange steder tradisjonelt vært værvarslingsdag for høsten. Regna det på olsok ble det en våt høst, og omvendt. Brynjulf Alver skriver at et rim fra [[Frosta]] lyder at

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:08

2023-06-21T15:08:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:08
Linje 15:		Linje 15:
	</blockquote>		</blockquote>

	Tilsvarende mente man i [[Salten]] at at en kald olsok betydde en kald høst, der kornet kunne fryse på åkeren<ref>1981:154</ref>.		Tilsvarende mente man i [[Salten]] at en kald olsok betydde en kald høst, der kornet kunne fryse på åkeren<ref>1981:154</ref>.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Cnyborg på 21. nov. 2019 kl. 13:12

2019-11-21T13:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 13:12
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Helgenfester]]		[[Kategori:Helgenfester]]
			[[Kategori:Olsok\| ]]
	[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 21. nov. 2019 kl. 13:11

2019-11-21T13:11:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 13:11
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Merkedager i juli\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:29. juli\|{{PAGENAME}}]]~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:09
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[~~Leksikon:Jonsok~~\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[sankthans\|Sankthans]].

	<noinclude>[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]</noinclude>Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>		<noinclude>[[Bilde:Olsokfester paa Saetersgaard.jpg\|thumb\|10-års skrift feirende [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]].]]</noinclude>Selv om kirken etter [[reformasjonen]] forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen [[Henrik Mathiesen]] som primus motor, på [[Tolga]] fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen [[Ivar Sæter]] og i [[Lom]] fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren [[Olav Aukrust]] og sokneprest [[Peter Lorenz Smith]]. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. [[Spelet om Heilag Olav]] framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i [[Nidarosdomen]], og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På [[Færøyene]] feires olsok som nasjonaldag.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Olsok}}		{{leksikon\|Olsok}}

	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2024 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Olsok}}		{{leksikon\|Olsok}}

	<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|[[Peter Nicolai Arbo]]\|1859}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.		<onlyinclude>{{thumb\|800px-Stiklestad.jpeg\|''[[Olav den Hellige]]s død'',\|maler=[[Peter Nicolai Arbo]] (1859)}}'''[[Olsok]]''' markeres på [[Olav den hellige]]s dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under [[slaget på Stiklestad]] i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

	På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].		På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved [[Leksikon:Jonsok\|Sankthans]].