Oltedal kraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-10-21T12:40:28Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 12:40
Linje 7:		Linje 7:
	Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.		Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.

	Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. ~~Kraften ble overført høyspent~~ til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] og ble nedtransformert til fordelingsnettet i byen og som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.		Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]].

			Overføringsproblemet med løst gjennom en 33 kilometer lang kraftledning med trefset vekselstrøm og en spenning på 30 kV til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] og ble nedtransformert til fordelingsnettet i byen og som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-10-21T12:14:46Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 12:14
Linje 7:		Linje 7:
	Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.		Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.

	Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. Kraften ble overført til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.		Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. Kraften ble overført høyspent til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] og ble nedtransformert til fordelingsnettet i byen og som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-10-21T11:42:39Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 11:42
Linje 7:		Linje 7:
	Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.		Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.

	Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. ~~Kraaften~~ ble overført til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.		Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. Kraften ble overført til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-10-21T11:37:23Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 11:37
Linje 7:		Linje 7:
	Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.		Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde [[Kuråsfossen kraftverk]] i [[Røros kommune]] levert strøm til [[Røros Kobberverk]] 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.

	Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]].		Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av [[Kværner Brug]] og generatoren av [[NEBB]]. Kraaften ble overført til [[Mosvatnet transformatorstasjon]] som alene forsynte Stavanger med strøm fram til 1957.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==

PaulVIF på 21. okt. 2025 kl. 08:44

2025-10-21T08:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oltedal kraftverk.jpg\|Den eldste bygningen fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		{{thumb\|Oltedal kraftverk.jpg\|Den eldste bygningen fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) [[Michael Eckhoff (1873–1952)\|Michael Eckhoff]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	'''[[Oltedal kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Oltedalselva]] i [[Gjesdal kommune]] som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra [[Stavanger kommune]] til Lyse Kraft i desember 1991.		'''[[Oltedal kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Oltedalselva]] i [[Gjesdal kommune]] som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra [[Stavanger kommune]] til Lyse Kraft i desember 1991.

Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|Oltedal kraftverk maskinhallen.png\|Fra maskinhallen.\|[[Carl Johan Jacobsen (1863–1919)\|Carl Johan Jacobsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]\|1909/1910}}		{{thumb\|Oltedal kraftverk maskinhallen.png\|Fra maskinhallen.\|[[Carl Johan Jacobsen (1863–1919)\|Carl Johan Jacobsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]\|1909/1910}}
	==== Bygningen ====		==== Bygningen ====
	Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff. Den er en stilfull bygning med et klassisk, tempelaktig utseende. Interiøret har også en fin utførelse og er ivaretatt gjennom et godt vedlikehold og oppussing.		Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) [[Michael Eckhoff (1873–1952)\|Michael Eckhoff]]. Den er en stilfull bygning med et klassisk, tempelaktig utseende. Interiøret har også en fin utførelse og er ivaretatt gjennom et godt vedlikehold og oppussing.

	Ved åpningen i 1909 var to aggregater med en samlet ytelse på 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB. Stasjonen fikk da en samlet ytelse på 6,4 MW.		Ved åpningen i 1909 var to aggregater med en samlet ytelse på 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB. Stasjonen fikk da en samlet ytelse på 6,4 MW.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 54:		Linje 54:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Oltedal_kraftverk\|Oltedal kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Oltedal_kraftverk\|Oltedal kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/oltedal/ Oltedal som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/oltedal/ Oltedal som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 114-117. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=116}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 114-117. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=116}}.
	* Haavardsholm, N.. ''Oltesvik kraftverk'', s. 3. Utg. [s.n.]. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061108039\|side=5}}.		* Haavardsholm, N.. ''Oltesvik kraftverk'', s. 3. Utg. [s.n.]. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061108039\|side=5}}.
	* {{kulturminne\|178872}}		* {{kulturminne\|178872}}

PaulVIF: /* Damanlegg og rør */

2023-12-27T12:09:54Z

Damanlegg og rør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 12:09
Linje 13:		Linje 13:

	=== Damanlegg og rør ===		=== Damanlegg og rør ===
	Anlegget utnytter det 66 meter høye fallet mellom Oltedalsvatnet (reguleringshøyde 100-111 [[moh.]]) som er hovedmagasin og inntak for kraftverket nedenfor. I tillegg nyttes også to nærliggende vann som mindre reguleringsmagasiner. Ved begge magasinene er det en liten murdam fra rundt 1920. Dette gir et samlet magasinvolum på 28,8 mill. m³.		Anlegget utnytter det 66 meter høye fallet mellom Oltedalsvatnet (reguleringshøyde 100-111 [[moh.]]) som er hovedmagasin og inntak for kraftverket nedenfor. I tillegg nyttes også to nærliggende vann som mindre reguleringsmagasiner. Ved begge magasinene er det en liten [[murdam]] fra rundt 1920. Dette gir et samlet magasinvolum på 28,8 mill. m³.

	Ved Oltedalsvatnet består damanlegget av lukedam og jorddam. Samlet lengde på demingen er på nesten 40 meter og største høyde er fem meter. Fra inntaket ble det sprengt en tunnel fram til fordelingsbassenget som er sprengt inn i fjell. Fra dette gikk det opprinnelig to rør ned til kraftstasjonen, slik at det ene var i reserve om det andre måtte stenges. I dag er disse samlet i et rør, men de gamle ligger der fortsatt.		Ved Oltedalsvatnet består damanlegget av lukedam og jorddam. Samlet lengde på demingen er på nesten 40 meter og største høyde er fem meter. Fra inntaket ble det sprengt en tunnel fram til fordelingsbassenget som er sprengt inn i fjell. Fra dette gikk det opprinnelig to rør ned til kraftstasjonen, slik at det ene var i reserve om det andre måtte stenges. I dag er disse samlet i et rør, men de gamle ligger der fortsatt.

	Etter stasjonen går avløpsvannet i en kanal på noen hundre meter ned til [[Oltedalselva]].		Etter stasjonen går avløpsvannet i en kanal på noen hundre meter ned til [[Oltedalselva]].

	=== Den gamle stasjonen ===		=== Den gamle stasjonen ===

PaulVIF: /* Provisorisk kraftverk i Oltesvik */

2023-12-15T18:07:45Z

Provisorisk kraftverk i Oltesvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 18:07
Linje 28:		Linje 28:

	==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====		==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====
	I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en 320 ~~Meyers~~ lang tunnel i fjellet, også i påvente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.		I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en 320 meters lang tunnel i fjellet, også i påvente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.

	==== Oppgradering ====		==== Oppgradering ====

PaulVIF: /* Provisorisk kraftverk i Oltesvik */

2023-12-15T18:05:51Z

Provisorisk kraftverk i Oltesvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 18:05
Linje 28:		Linje 28:

	==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====		==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====
	I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en tunnel i fjellet, også i ~~påbente~~ av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.		I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en 320 Meyers lang tunnel i fjellet, også i påvente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.

	==== Oppgradering ====		==== Oppgradering ====

PaulVIF: /* Den gamle stasjonen */

2023-12-15T17:28:18Z

Den gamle stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 17:28
Linje 28:		Linje 28:

	==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====		==== Provisorisk kraftverk i Oltesvik ====
	I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig ~~tørste~~ høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en tunnel i fjellet, også i påbente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.		I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en tunnel i fjellet, også i påbente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større [[Oltesvik kraftverk]] ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.

	==== Oppgradering ====		==== Oppgradering ====

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 54:		Linje 54:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Oltedal_kraftverk\|Oltedal kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Oltedal_kraftverk\|Oltedal kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/oltedal/ Oltedal som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/oltedal/ Oltedal som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 114-117. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=116}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 114-117. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=116}}.
	* Haavardsholm, N.. ''Oltesvik kraftverk'', s. 3. Utg. [s.n.]. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061108039\|side=5}}.		* Haavardsholm, N.. ''Oltesvik kraftverk'', s. 3. Utg. [s.n.]. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061108039\|side=5}}.
	* {{kulturminne\|178872}}		* {{kulturminne\|178872}}