Oluf Andersen (d. 1611) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. okt. 2025 kl. 08:33

2025-10-27T08:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 08:33
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1611]]		[[Kategori:Dødsfall i 1611]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Andersen, Oluf}}

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-08T18:02:51Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 18:02
Linje 20:		Linje 20:

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid<ref>Ikke identifisert i kilder. Antakelig [[Oppeid]], nå administrasjonssentrum i [[Hamarøy kommune]] (da del av Steigen prestegjeld).</ref> i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i [[Bindalen]]) til «min kiere frende til fædrenne»<ref name=":1" /> Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.		Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid<ref>Ikke identifisert i kilder. Antakelig [[Oppeid]], nå administrasjonssentrum i [[Hamarøy kommune]] (da del av Steigen prestegjeld).</ref> i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i [[Bindalen]]) til «min kiere frende til fædrenne»<ref name=":1" /> Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy. Enkelte slektssider kaller ham ''Oluf Andersen Kusse.''<ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I11609&tree=IEA Oluf Andersen Kusse f. Ca 1530 Steigen, Nordland d. 1611 Brønnøy, Nordland: Erik Berntsens slektssider]</ref>

	Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper [[Anders Olsen (n. 1563)\|Anders Olsen]] på Måløy».<ref name=":1" /> Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 [[våg]], klart mest i Salten,<ref name=":4">NLR (1938) s.183</ref> (neste på listen er presten [[Harild (n. 1563)\|Harild]] fra [[Gildeskål prestegjeld\|Gildeskål]] med 14 våg<ref name=":4" />), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.		Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper [[Anders Olsen (n. 1563)\|Anders Olsen]] på Måløy».<ref name=":1" /> Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 [[våg]], klart mest i Salten,<ref name=":4">NLR (1938) s.183</ref> (neste på listen er presten [[Harild (n. 1563)\|Harild]] fra [[Gildeskål prestegjeld\|Gildeskål]] med 14 våg<ref name=":4" />), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-08T17:53:20Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 17:53
Linje 26:		Linje 26:
	I overnevnte diplom kommer det også fram at Olufs kone het Berit Hermansdatter. Mathisen skriver at hun «må være datter av skipper Herman på Mo.»<ref>Mathisen (2016) s. 29</ref> Han nevnes i [[Skipsskatten 1563 for Helgeland]], og skatter av 6 våg, 2 pd.<ref>NLR (1938) s. 188</ref> Mo er her ikke [[Mo i Rana]], men Mo i Brønnøy.<ref>Bugge (1916) s. 15, note 3</ref> Det er ikke andre ved det navnet som betaler skipsskatt, verken på Helgeland eller ellers, men det er jo slett ikke sikkert at faren til Berit var jekteskipper.		I overnevnte diplom kommer det også fram at Olufs kone het Berit Hermansdatter. Mathisen skriver at hun «må være datter av skipper Herman på Mo.»<ref>Mathisen (2016) s. 29</ref> Han nevnes i [[Skipsskatten 1563 for Helgeland]], og skatter av 6 våg, 2 pd.<ref>NLR (1938) s. 188</ref> Mo er her ikke [[Mo i Rana]], men Mo i Brønnøy.<ref>Bugge (1916) s. 15, note 3</ref> Det er ikke andre ved det navnet som betaler skipsskatt, verken på Helgeland eller ellers, men det er jo slett ikke sikkert at faren til Berit var jekteskipper.

	Olufs etterfølger [[Christen Stensen Skanke]] var gift med en ikke navngitt datter av ham.<ref>Dahl (2000) s. 273</ref> Bang siterer fra Gunnerus at han skal ha hatt en datter Marit, som Maritholmen i Nord-Horsvær (Sømna) er oppkallt etter.<ref name=":2" /> Mathisen nevner [[Arne Olufsen (d.1641)]], prest i Hamarøy og Steigen, som sønn av Oluf og Berit.<ref>Mathisen (2016) s.30 og 86</ref> Han viser ikke til kilder for dette.		Olufs etterfølger [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen Skanke]] var gift med en ikke navngitt datter av ham.<ref>Dahl (2000) s. 273</ref> Bang siterer fra Gunnerus at han skal ha hatt en datter Marit, som Maritholmen i Nord-Horsvær (Sømna) er oppkallt etter.<ref name=":2" /> Mathisen nevner [[Arne Olufsen (d.1641)]], prest i Hamarøy og Steigen, som sønn av Oluf og Berit.<ref>Mathisen (2016) s.30 og 86</ref> Han viser ikke til kilder for dette.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: /* Kannik og sokneprest */

2025-10-08T16:27:19Z

Kannik og sokneprest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 16:27
Linje 12:		Linje 12:

	Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref name=":2">Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]]. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på [[Nord-Herøy]]. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]] og [[Elling Pedersen Oxe]] (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».<ref>Daae (1872) s. 16</ref> [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludvig Daae]] skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».<ref name=":3">Daae (1872) s. 17</ref> Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden<ref>Dahl (2000) s. 281</ref>, men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.		Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref name=":2">Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]]. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på [[Nord-Herøy]]. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]] og [[Elling Pedersen Oxe]] (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».<ref>Daae (1872) s. 16</ref> [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludvig Daae]] skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».<ref name=":3">Daae (1872) s. 17</ref> Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden<ref>Dahl (2000) s. 281</ref>, men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.

			Han nevnes ikke som jekteskipper i [[Skipsskatten 1563 for Helgeland]], slik både Christoffer Henriksen og Elling Pedersen gjør.

	Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.<ref name=":2" /> Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».<ref name=":2" />		Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.<ref name=":2" /> Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».<ref name=":2" />
Linje 18:		Linje 20:

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.		Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid<ref>Ikke identifisert i kilder. Antakelig [[Oppeid]], nå administrasjonssentrum i [[Hamarøy kommune]] (da del av Steigen prestegjeld).</ref> i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i [[Bindalen]]) til «min kiere frende til fædrenne»<ref name=":1" /> Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.

	Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper [[Anders Olsen (n. 1563)\|Anders Olsen]] på Måløy».<ref name=":1" /> Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 [[våg]], klart mest i Salten,<ref name=":4">NLR (1938) s.183</ref> (neste på listen er presten [[Harild (n. 1563)\|Harild]] fra [[Gildeskål prestegjeld\|Gildeskål]] med 14 våg<ref name=":4" />), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.		Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper [[Anders Olsen (n. 1563)\|Anders Olsen]] på Måløy».<ref name=":1" /> Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 [[våg]], klart mest i Salten,<ref name=":4">NLR (1938) s.183</ref> (neste på listen er presten [[Harild (n. 1563)\|Harild]] fra [[Gildeskål prestegjeld\|Gildeskål]] med 14 våg<ref name=":4" />), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-08T08:14:39Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid\|Tester mal template, men artikkelen vil nok være halvferdig en stund til}}~~

	'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[6. november]] [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.		'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[6. november]] [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.

Linje 11:		Linje 9:

	== Kannik og sokneprest ==		== Kannik og sokneprest ==
	Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref> Det skal ha vært et [[epitafium]] (minnetavle) i [[Brønnøy kirke]] som nå er tapt, men teksten er bevart i [[Johan Ernst Gunnerus\|Gunnerus]] opptegnelser.<ref>Dahl (2000) s. 272</ref> Den lyder<blockquote>''Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale''<ref>Sitert fra Mathisen (~~2006~~) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.</ref></blockquote>I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.		Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref> Det skal ha vært et [[epitafium]] (minnetavle) i [[Brønnøy kirke]] som nå er tapt, men teksten er bevart i [[Johan Ernst Gunnerus\|Gunnerus]] opptegnelser.<ref>Dahl (2000) s. 272</ref> Den lyder<blockquote>''Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale''<ref>Sitert fra Mathisen (2016) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.</ref></blockquote>I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.

	Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref name=":2">Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]]. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på [[Nord-Herøy]]. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]] og [[Elling Pedersen Oxe]] (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».<ref>Daae (1872) s. 16</ref> [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludvig Daae]] skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».<ref name=":3">Daae (1872) s. 17</ref> Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden<ref>Dahl (2000) s. 281</ref>, men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.		Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref name=":2">Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]]. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på [[Nord-Herøy]]. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]] og [[Elling Pedersen Oxe]] (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».<ref>Daae (1872) s. 16</ref> [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludvig Daae]] skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».<ref name=":3">Daae (1872) s. 17</ref> Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden<ref>Dahl (2000) s. 281</ref>, men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.

	Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.<ref name=":2" /> Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».<ref name=":2" />		Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.<ref name=":2" /> Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».<ref name=":2" />

			Oluf må ha vært prest i Brønnøy da [[den Trondhjemske reformats]] ble gjennomført i 1589, men nevnes (i likhet med de fleste andre prester) ikke i den anledning.

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.		Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.

	Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg.		Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg. Mathisen skriver at «den eneste i Steigen som kan være faren hans, er skipper [[Anders Olsen (n. 1563)\|Anders Olsen]] på Måløy».<ref name=":1" /> Han begrunner det med at Anders i skipsskatten for 1563 betaler for hele 22 [[våg]], klart mest i Salten,<ref name=":4">NLR (1938) s.183</ref> (neste på listen er presten [[Harild (n. 1563)\|Harild]] fra [[Gildeskål prestegjeld\|Gildeskål]] med 14 våg<ref name=":4" />), og derfor hadde råd til å bekoste en utdannelse.

			I overnevnte diplom kommer det også fram at Olufs kone het Berit Hermansdatter. Mathisen skriver at hun «må være datter av skipper Herman på Mo.»<ref>Mathisen (2016) s. 29</ref> Han nevnes i [[Skipsskatten 1563 for Helgeland]], og skatter av 6 våg, 2 pd.<ref>NLR (1938) s. 188</ref> Mo er her ikke [[Mo i Rana]], men Mo i Brønnøy.<ref>Bugge (1916) s. 15, note 3</ref> Det er ikke andre ved det navnet som betaler skipsskatt, verken på Helgeland eller ellers, men det er jo slett ikke sikkert at faren til Berit var jekteskipper.

			Olufs etterfølger [[Christen Stensen Skanke]] var gift med en ikke navngitt datter av ham.<ref>Dahl (2000) s. 273</ref> Bang siterer fra Gunnerus at han skal ha hatt en datter Marit, som Maritholmen i Nord-Horsvær (Sømna) er oppkallt etter.<ref name=":2" /> Mathisen nevner [[Arne Olufsen (d.1641)]], prest i Hamarøy og Steigen, som sønn av Oluf og Berit.<ref>Mathisen (2016) s.30 og 86</ref> Han viser ikke til kilder for dette.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 27:		Linje 31:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Anton Christian Bang\|Bang, Anton Christian]]. Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600) ''. Utg. Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408057}}.''		*[[Anton Christian Bang\|Bang, Anton Christian]]. Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600) ''. Utg. Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408057}}.''
			*Bugge, Alexander og Fredrik Scheel. ''Regnskap over skipsskatten 1563.'' Trondheim. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022051980055_006}}.
	*{{Dahl2000}}		*{{Dahl2000}}
	*Daae, Ludvig. ''Krigen nordenfjelds 1564''. Christiania. 1872. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052706012}}.		*Daae, Ludvig. ''Krigen nordenfjelds 1564''. Christiania. 1872. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052706012}}.
Linje 32:		Linje 37:
	*Lange, Chr. ''Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks Universitet 1419–1690'' i ''Norske Samlinger''. Utg. Feilberg & Landmark. Christiania. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020303001}}.		*Lange, Chr. ''Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks Universitet 1419–1690'' i ''Norske Samlinger''. Utg. Feilberg & Landmark. Christiania. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020303001}}.
	*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.		*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
			*NLR. ''Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567''. Utg. Jacob Dybwad. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060106040}}.
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|6=1}}

			{{Bm}}
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1611]]
			[[Kategori:Brønnøy kommune]]

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-08T07:14:11Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 07:14
Linje 18:		Linje 18:

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, ~~<mark>~~Elling Oxe~~</mark>~~ (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.		Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, Elling Oxe (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.

	Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg.		Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg.

Finnrind: /* Kannik og sokneprest */

2025-10-08T06:58:32Z

Kannik og sokneprest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 06:58
Linje 13:		Linje 13:
	Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref> Det skal ha vært et [[epitafium]] (minnetavle) i [[Brønnøy kirke]] som nå er tapt, men teksten er bevart i [[Johan Ernst Gunnerus\|Gunnerus]] opptegnelser.<ref>Dahl (2000) s. 272</ref> Den lyder<blockquote>''Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale''<ref>Sitert fra Mathisen (2006) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.</ref></blockquote>I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.		Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref> Det skal ha vært et [[epitafium]] (minnetavle) i [[Brønnøy kirke]] som nå er tapt, men teksten er bevart i [[Johan Ernst Gunnerus\|Gunnerus]] opptegnelser.<ref>Dahl (2000) s. 272</ref> Den lyder<blockquote>''Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale''<ref>Sitert fra Mathisen (2006) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.</ref></blockquote>I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.

	Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref>Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]].		Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref name=":2">Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]]. Det så formodentlig ut nordfra som om svenskene var i ferd med å vinne, og i denne situasjonen møttes 12 mann 5. april på [[Nord-Herøy]]. Blant dem var sokneprestene i Helgelands tre prestegjeld, Oluf fra Brønnøy, Christoffer Henriksen fra [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]] og [[Elling Pedersen Oxe]] (far av ovenfornevnte Peder) fra Rødøy, og «derhos ni andre Mænd, rimeligvis de rigeste Gaardeie, Fiskeværeiere osv».<ref>Daae (1872) s. 16</ref> [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludvig Daae]] skriver at «Mag. Christopher og Mag. Elling dreve ivrigst paa Underkastelse under Sverige, der da ogsaa blev besluttet».<ref name=":3">Daae (1872) s. 17</ref> Krigslykken snudde imidlertid, og sommeren 1864 ble svenskene drevet ut av Trøndelag selv om de satt på Jemtland og Herjedalen til krigens slutt. Christoffer Henriksen mistet sitt prestekall på grunn sin opptreden<ref>Dahl (2000) s. 281</ref>, men Oluf og Elling virker å ikke ha blitt straffet.

			Av skriftlige spor fra Olufs tid som sokneprest i Brønnøy nevner Bang kun at han nevnes som sogneprest i Brønnøy i et diplom fra 1589.<ref name=":2" /> Bang siterer også noen setninger fra Gunnerus protokoll, hvor det heter at han var enkemann lenge og døde i høy alder, og at han mot slutten av sitt liv skulle vært meget «svag og skrøbelig».<ref name=":2" />

			== Familie og slekt ==
			Utover at [[Patronym\|patronymet]] tilsier at faren het Anders vet vi ikke noe om hans bakgrunn. Daae antyder at han kan ha hatt adelig bakgrunn: «mellem de tre Prester var den ene, <mark>Elling Oxe</mark> (Magister fra Rostok og Prest i Rødøen), norsk Adelsmand, hvad maaske ogsaa var Tilfælde med en af de øvrige.»<ref name=":3" /> Daae var godt kjent med Mester Christoffers bakgrunn, så det må være Oluf han tenker på. I følge Mathisen har det vært spekulert i om Oluf kunne ha hatt tilknytning til adelsslekten Kusse, og begrunner det med at i diplomet fra 1589 skriver Aslak Kusse fra Opeid i Steigen at han har solgt en eiendom (Lien på Øksningøya i Bindalen) til «min kiere frende til fædrenne» Oluff Anderssøn, sogneprest i Brønnøy.

			Relasjonen til Aslak Kusse er også enda et bånd til Steigen, i tillegg til at han skrev seg inn som ''Stegensis'' i Wittenberg.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 21:		Linje 28:
	*[[Anton Christian Bang\|Bang, Anton Christian]]. Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600) ''. Utg. Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408057}}.''		*[[Anton Christian Bang\|Bang, Anton Christian]]. Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600) ''. Utg. Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015050408057}}.''
	*{{Dahl2000}}		*{{Dahl2000}}
			*Daae, Ludvig. ''Krigen nordenfjelds 1564''. Christiania. 1872. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052706012}}.
	*{{Erlandsen 1857}}		*{{Erlandsen 1857}}
	*Lange, Chr. ''Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks Universitet 1419–1690'' i ''Norske Samlinger''. Utg. Feilberg & Landmark. Christiania. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020303001}}.		*Lange, Chr. ''Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks Universitet 1419–1690'' i ''Norske Samlinger''. Utg. Feilberg & Landmark. Christiania. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020303001}}.
	*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.		*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.

Finnrind på 8. okt. 2025 kl. 03:50

2025-10-08T03:50:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 03:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{Under arbeid\|Tester mal template, men artikkelen vil nok være halvferdig en stund til}}

	'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[6. november]] [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.		'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[6. november]] [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.

Finnrind: /* Kannik og sokneprest */

2025-10-08T03:30:19Z

Kannik og sokneprest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 03:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.		'''[[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]''' (død [[6. november]] [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel\|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.

	Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten [[Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558)]], blant annet av [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]].<ref>Erlandsen (1857) s. 66</ref>		Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten [[Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558)]], blant annet av [[Andreas Erlandsen (1802–1860)\|Andreas Erlandsen]].<ref>Erlandsen (1857) s. 66</ref>
Linje 9:		Linje 9:

	== Kannik og sokneprest ==		== Kannik og sokneprest ==
	Bang identifiserer ~~Olaf~~ Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref>		Bang identifiserer Oluf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN\|XII\|667\|11152}}</ref> Det skal ha vært et [[epitafium]] (minnetavle) i [[Brønnøy kirke]] som nå er tapt, men teksten er bevart i [[Johan Ernst Gunnerus\|Gunnerus]] opptegnelser.<ref>Dahl (2000) s. 272</ref> Den lyder<blockquote>''Her huiler salig udhi hukomelse, hæderlig og høilærde Mand M(agister) Oluf Andersen, som døde then 6 dagen Novembris udhi det aar efter Christi fødsel MDCXI. Der han betient haffde thenne Kirke aff Guds tilladelse udli XLIX aar. Gud hans Siæl hussuale''<ref>Sitert fra Mathisen (2006) s. 28. Dahl (2000) s. 272 og Bang (1897) s. 332 gjengir samme innhold, men med språklige variasjoner.</ref></blockquote>I følge denne teksten døde Oluf i november 1611 etter å ha vært prest i Brønnøy i 49 år, hvilket tilsier at han tiltrådte her i 1562.

			Bang skriver at han første gang er omtalt i samtidige kilder som innehaver av Brønnøy sognekall 5. april 1564 «''da han paa Nord-Herø deltog i det møde, hvor Helgelands almue og prester gav sig under den svenske konge''»<ref>Bang (1897) s. 332</ref>. Dette var under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-70), og svenskene hadde tidligere i 1564 inntatt [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: Ny side: '''Oluf Andersen''' (død 1611) var kannik ved domkapitlet i Nidaros, og sokneprest i Brønnøy prestegjeld fra 1562 til 1611. Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558), blant annet av Andreas Erlandsen.Erlandsen (1857) s. 66 == Studier == Anton Christian Bang skriver at det «uden tvil»
2025-10-08T02:42:45Z

Ny side: '''Oluf Andersen''' (død 1611) var kannik ved domkapitlet i Nidaros, og sokneprest i Brønnøy prestegjeld fra 1562 til 1611. Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558), blant annet av Andreas Erlandsen.<ref>Erlandsen (1857) s. 66</ref> == Studier == Anton Christian Bang skriver at det «uden tvil»<re…

Ny side
'''[[Oluf Andersen (d. 1611)|Oluf Andersen]]''' (død [[1611]]) var [[kannik]] ved [[Domkapittel|domkapitlet]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], og [[sokneprest]] i [[Brønnøy prestegjeld]] fra 1562 til 1611.

Han sammenblandes ofte med den tidligere Brønnøypresten [[Oluf Andersen Solle (n. 1520–1558)]], blant annet av [[Andreas Erlandsen (1802–1860)|Andreas Erlandsen]].<ref>Erlandsen (1857) s. 66</ref>

== Studier ==
[[Anton Christian Bang]] skriver at det «uden tvil»<ref name=":0">Bang (1897) s. 331</ref> er han som blir immatrikulert ved universitetet i Rostock under navnet ''Olaus Andræ Nidrosiensis'' 3. desember 1552.<ref>Lange (1852) s. 84</ref> 6 dager senere blir [[Peder Ellingsen (d. 1612)|Peder Ellingsen]] innskrevet samme sted som ''Petrus Ellingi Nidrosiensis.''<ref>Lange (1852) s. 85</ref> Peder skulle bli sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]] fra 1675 til 1712, så de to som studerte sammen skulle også være prestekollegaer på [[Helgeland]] i nesten 40 år.

I januar 1560 blir han innskrevet som student ved universitetet i Wittenberg.<ref name=":1">Mathisen (2016) s. 28</ref> Her er han betegnet ikke bare som ''Norwegus'' men også ''Stegensis'', Bang skriver at han må være født i [[Steigen prestegjeld]].<ref name=":0" /> Mathisen gjør et poeng av at Rostock og i særdeleshet Luthers lærested Wittenberg var lutherske, i motsetning til det mer katolskpregede universitetet i Køln hvor hans forgjenger Oluf Andersen Solle hadde gått. Han skriver: «Oluf må ha vært en overbevist luthersk prest, og med ham fullføres reformasjonen i Brønnøyområdet».<ref name=":1" />

== Kannik og sokneprest ==
Bang identifiserer Olaf Andersen i Brønnøy<ref name=":0" /> som den ''Olauus Andreæ'' som underskriver kannikeden i Trondhjem i 1558, blant annet sammen med Oluf Andersen Solle.<ref>{{DN|XII|667|11152}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
[[Anton Christian Bang|Bang, Anton Christian]]. Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600) ''. Utg. Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). Kristiania. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015050408057}}.''
{{Dahl2000}}
{{Erlandsen 1857}}
Lange, Chr. ''Matrikkel over norske Studerende ved Rostocks Universitet 1419–1690'' i ''Norske Samlinger''. Utg. Feilberg & Landmark. Christiania. 1852. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010020303001}}.
*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.