Oluf Kolsrud - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Yrkesgjerning og samfunnsvirke */

2024-11-27T22:36:44Z

Yrkesgjerning og samfunnsvirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 22:36
Linje 16:		Linje 16:
	Frå 1913 var Kolsrud med i redaksjonen for ''Norsk teologisk tidsskrift''. I tidsrommet 1914-1921 var han medredaktør av ''Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekväsen''. Han grunnla og stod som utgjevar for to skriftseriar til belysning av den norske kyrkja i fortid og samtid, ''Norvegia Sacra'' frå 1921 og ''Bibliotheca Norvegia Sacrae'' frå 1922.		Frå 1913 var Kolsrud med i redaksjonen for ''Norsk teologisk tidsskrift''. I tidsrommet 1914-1921 var han medredaktør av ''Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekväsen''. Han grunnla og stod som utgjevar for to skriftseriar til belysning av den norske kyrkja i fortid og samtid, ''Norvegia Sacra'' frå 1921 og ''Bibliotheca Norvegia Sacrae'' frå 1922.

	Kolsrud hadde ei rekkje spesialoppdrag for det offentlege. Han var kyrkjehistorisk og liturgisk konsulent ved restaureringa av [[Nidarosdomen]] frå 1912, og han var historisk sakkunnig i [[Grønlands-saka]] som den norske staten førde for domstolen i Haag 1931–33. I 1925 var han formann i den departementale nemnda som vurderte [[Nynorsk salmebok]].		Kolsrud hadde ei rekkje spesialoppdrag for det offentlege. Han var kyrkjehistorisk og liturgisk konsulent ved restaureringa av [[Nidarosdomen]] frå 1912, og han var historisk sakkunnig i [[Grønlandssaken\|Grønlands-saka]] som den norske staten førde for domstolen i Haag 1931–33. I 1925 var han formann i den departementale nemnda som vurderte [[Nynorsk salmebok]].

	Av tillitsverv innan frivillig samfunns- og kulturgagnleg verksemd kan nemnast at han var medlem i direksjonen for [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] 1913-1921, og at han i mange år frå 1915 var med i [[Noregs lærarlags nemnd for skulehistorie]]. Han var med og skipa den høgkyrkjelege samanslutninga [[Pro Ecclesia]].		Av tillitsverv innan frivillig samfunns- og kulturgagnleg verksemd kan nemnast at han var medlem i direksjonen for [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] 1913-1921, og at han i mange år frå 1915 var med i [[Noregs lærarlags nemnd for skulehistorie]]. Han var med og skipa den høgkyrkjelege samanslutninga [[Pro Ecclesia]].

PaulVIF på 27. nov. 2024 kl. 22:34

2024-11-27T22:34:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 22:34
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Kolsrud, Oluf}}		{{DEFAULTSORT:Kolsrud, Oluf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lokalhistorikere]]
			[[Kategori:Historikere]]
			[[Kategori:Teologer]]
			[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 56:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1885]]		[[Kategori:Fødsler i 1885]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	~~[[Kategori:Lokalhistorikere]]~~
	~~[[Kategori:Historikere]]~~
	~~[[Kategori:Teologer]]~~
	~~[[Kategori:Professorer]]~~
	~~[[Kategori:Universitetet i Oslo]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

PaulVIF: /* Æresutmerkingar */

2024-11-27T22:33:36Z

Æresutmerkingar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 22:33
Linje 34:		Linje 34:
	== Æresutmerkingar ==		== Æresutmerkingar ==

	Allereie som stipendiat i 1914 vart Kolsrud innvalt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I 1922 vart han æresdoktor ved Universitetet i Padova. Han vart 1924 utnemnd til kommandør av den pavelege St. ~~Silvester~~-ordenen. Kolsrud var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.		Allereie som stipendiat i 1914 vart Kolsrud innvalt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I 1922 vart han æresdoktor ved Universitetet i Padova. Han vart 1924 utnemnd til kommandør av den pavelege St. Sylvester-ordenen. Kolsrud var også ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen\|Nordstjärneorden]].

	== Bibliografi (utvalde verk, inklusive kjeldeutgjevingar)==		== Bibliografi (utvalde verk, inklusive kjeldeutgjevingar)==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:52:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Oluf Kolsrud.jpg\|Oluf Kolsrud.\|Teologisk fakultet, UiO}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Oluf Kolsrud.jpg\|Oluf Kolsrud.\|Teologisk fakultet, UiO}}
	'''[[Oluf Kolsrud\|(Nils) Oluf Kolsrud]]''' (fødd 7. juli [[1885]] i [[Østre Toten]], død 17. juni [[1945]] i [[Oslo]]) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av [[Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt]], som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i [[Hedmark]] og [[Oppland]], både som granskar, forfattar og organisator. [[Oluf Kolsruds gate]] på [[Hamar]] er oppattkalla etter han.</onlyinclude>		'''[[Oluf Kolsrud\|(Nils) Oluf Kolsrud]]''' (fødd 7. juli [[1885]] i [[Østre Toten]], død 17. juni [[1945]] i [[Oslo]]) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av [[Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt]], som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i [[Hedmark]] og [[Oppland]], både som granskar, forfattar og organisator. [[Oluf Kolsruds gate]] på [[Hamar]] er oppattkalla etter han.</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Om nynorsk salmebok i Gudbrandsdølen 18.11. 1925.jpg\|Om salmebokkomiteen.\|[[Gudbrandsdølen]] 18. november 1925.}}		{{Thumb\|Om nynorsk salmebok i Gudbrandsdølen 18.11. 1925.jpg\|Om salmebokkomiteen.\|[[Gudbrandsdølen]] 18. november 1925.}}
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-12-13T22:15:02Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2020 kl. 22:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Kolsrud.jpg\|Oluf Kolsrud.\|Teologisk fakultet, UiO}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Kolsrud.jpg\|Oluf Kolsrud.\|Teologisk fakultet, UiO}}
	'''[[Oluf Kolsrud\|(Nils) Oluf Kolsrud]]''' (fødd 7. juli [[1885]] i [[Østre Toten]], død 17. juni [[1945]] i [[Oslo]]) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av [[Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt]], som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i [[Hedmark]] og [[Oppland]], både som granskar, forfattar og organisator. [[Oluf Kolsruds gate]] på [[Hamar]] er oppattkalla etter han.</onlyinclude>		'''[[Oluf Kolsrud\|(Nils) Oluf Kolsrud]]''' (fødd 7. juli [[1885]] i [[Østre Toten]], død 17. juni [[1945]] i [[Oslo]]) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av [[Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt]], som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i [[Hedmark]] og [[Oppland]], både som granskar, forfattar og organisator. [[Oluf Kolsruds gate]] på [[Hamar]] er oppattkalla etter han.</onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Om nynorsk salmebok i Gudbrandsdølen 18.11. 1925.jpg\|Om salmebokkomiteen.\|[[Gudbrandsdølen]] 18. november 1925.}}
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

Hans P. Hosar: Språkleg

2020-09-10T05:24:39Z

Språkleg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 05:24
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

	Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud (1916–1989)\|Knut Kolsrud]] (1916-89) og ~~fysikeren~~, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), ~~sistnevnte er gravlagd med han~~.		Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud (1916–1989)\|Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikaren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnemnde har same gravstad som Oluf og Borghild Kolsrud.

	Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.		Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.

Stigrp: /* Familie, oppvekst og utdanning */

2016-05-29T18:22:33Z

Familie, oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2016 kl. 18:22
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

	Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnevnte er gravlagd med han.		Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud (1916–1989)\|Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnevnte er gravlagd med han.

	Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.		Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.

Stigrp: /* Familie, oppvekst og utdanning */

2016-05-29T00:43:38Z

Familie, oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2016 kl. 00:43
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

	Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), ~~som~~ er gravlagd med han.		Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til etnologen [[Knut Kolsrud]] (1916-89) og fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), sistnevnte er gravlagd med han.

	Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.		Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.

Stigrp: /* Familie, oppvekst og utdanning */

2016-05-29T00:30:23Z

Familie, oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2016 kl. 00:30
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

	Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), som ~~han også~~ er gravlagd med.		Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), som er gravlagd med han.

	Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.		Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.

Stigrp: /* Familie, oppvekst og utdanning */

2016-05-29T00:29:57Z

Familie, oppvekst og utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2016 kl. 00:29
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie, oppvekst og utdanning ==		== Familie, oppvekst og utdanning ==

	Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007).		Oluf Kolsrud var son av [[Knut Kolsrud (1861-1937)]] og Berte Maria Bakke (1855-1940). Faren var bonde og lærar i Østre Toten, seinare i [[Løten kommune\|Løten]]. Oluf Kolsrud gifta seg i 1911 med Borghild Nettum (1883-1958), også ho frå Østre Toten, dotter av ekspeditør Nils Olsen Nettum (1850–1931) og Karine Jensdatter Nylendet (1849–1943). Oluf var bror til professor i nordisk målvitskap [[Sigurd Kolsrud]] (1888-1957), og onkel til fysikeren, professor [[Marius Kolsrud]] (1919-2007), som han også er gravlagd med.

	Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.		Etter folkeskulen på Østre Toten gjekk Oluf Kolsrud mellomskule og gymnas på Hamar med eksamen artium frå latinlinja i 1903. Han byrja på filologistudiar ved Universitetet i Kristiania, men gjekk snart over til teologi og fullførde teologisk embetseksamen i 1908. Året 1909-1910 studerte han i Berlin. Både via studiane og på eiga hand lærde han seg å meistre ei lang rad språk, både klassiske og moderne: Gamalnorsk, gresk, hebraisk, gotisk, arabisk, russisk, kirkeslavisk, samisk, finsk og polsk. Han gjekk sterkt inn for målsaka og både tala og skreiv nynorsk.