Oluf Lauritssøn Nidarctander - Sideversjonshistorikk

Finnrind: prosjektmal

2025-08-30T20:37:01Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2025 kl. 20:37
Linje 15:		Linje 15:
	* Rynning, Paul Emil: ''Salmediktingi i Noreg : frå dei fyrste kristne tider i vårt land og fram mot vår tid. 1 : Tidi fyre 1814''. Utg. Samlaget. Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301011}}.		* Rynning, Paul Emil: ''Salmediktingi i Noreg : frå dei fyrste kristne tider i vårt land og fram mot vår tid. 1 : Tidi fyre 1814''. Utg. Samlaget. Oslo. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301011}}.
	* Tunold, Solveig: «Norske forfattere i Peder Rafns visebok» i ''Festskrift til Francis Bull på 50 årsdagen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200094}}.		* Tunold, Solveig: «Norske forfattere i Peder Rafns visebok» i ''Festskrift til Francis Bull på 50 årsdagen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200094}}.
			{{Prestefolk i Nordland}}{{Bm}}
	{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]

Cnyborg på 14. okt. 2022 kl. 09:19

2022-10-14T09:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 09:19
Linje 7:		Linje 7:
	To skrifter er bevart i [[Peder Rafns visebog]]. Begge inneholder åndelige viser, egna til salmesang. På baksida av tittelbladet til den ene, datert 1629, har han skrevet en dedikasjon til sine venner fra Alstahaug, muligens kort tid etter at han har forlatt stedet. Dette trykket inneholder tre viser, som alle er bearbeidinger av bibelske salmer. Det andre trykket har ikke årstall, men er av [[Solveig Tunold]] også datert til 1629. Også her er det dedikasjon på tittelbladets bakside, og vi får her vite navnene på omkring 20 av hans venner. Av spesiell interesse er fogden på Helgeland [[Peder Jacobssøn Falch]] - han ble med tid og stunder morfar til dikterpresten [[Petter Dass]]. Dette trykket har i likhet med det første tre åndelige viser eller salmer. Disse er ikke direkte basert på bibelske salmer, men på andre åndelige viser som han dels har oversatt og dels bearbeida. Ingen av de seks tekstene har senere funnet veien inn i salmebøker.		To skrifter er bevart i [[Peder Rafns visebog]]. Begge inneholder åndelige viser, egna til salmesang. På baksida av tittelbladet til den ene, datert 1629, har han skrevet en dedikasjon til sine venner fra Alstahaug, muligens kort tid etter at han har forlatt stedet. Dette trykket inneholder tre viser, som alle er bearbeidinger av bibelske salmer. Det andre trykket har ikke årstall, men er av [[Solveig Tunold]] også datert til 1629. Også her er det dedikasjon på tittelbladets bakside, og vi får her vite navnene på omkring 20 av hans venner. Av spesiell interesse er fogden på Helgeland [[Peder Jacobssøn Falch]] - han ble med tid og stunder morfar til dikterpresten [[Petter Dass]]. Dette trykket har i likhet med det første tre åndelige viser eller salmer. Disse er ikke direkte basert på bibelske salmer, men på andre åndelige viser som han dels har oversatt og dels bearbeida. Ingen av de seks tekstene har senere funnet veien inn i salmebøker.

	I 1630 ga han ut det filosofiske skriftet ''Om Gud Faders ~~Tvende~~ Døtre''. Tittelen viser til kirken og staten. Dette var et tema der det var krav om sensur, og den 31. juli 1630 ble boka beslaglagt og Oluf Nidarctander ble satt i arresten på [[Københavns Universitet]]. Med hjelp fra Ellen Marsvin slapp han raskt ut, og reiste til venner i Århus. Han er omtalt i et brev fra sommeren 1631, og deretter er det stille fram til han i 1635 ga ut en bearbeida versjon av det beslaglagte skriftet i Lübeck. Det fikk tittelen ''Filiæ Dei patris''.		I 1630 ga han ut det filosofiske skriftet ''Om Gud Faders Døtre''. Tittelen viser til kirken og staten. Dette var et tema der det var krav om sensur, og den 31. juli 1630 ble boka beslaglagt og Oluf Nidarctander ble satt i arresten på [[Københavns Universitet]]. Med hjelp fra Ellen Marsvin slapp han raskt ut, og reiste til venner i Århus. Han er omtalt i et brev fra sommeren 1631, og deretter er det stille fram til han i 1635 ga ut en bearbeida versjon av det beslaglagte skriftet i Lübeck. Det fikk tittelen ''Filiæ Dei patris''.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Cnyborg: Ny side: '''Oluf Lauritssøn Nidarctander''' var prest og salmedikter på 1600-tallet. Han omtales noen ganger som Oluf Lauritssøn Trundheim, trolig etter fødebyen Trondheim. Nidarcta…

2021-12-09T11:36:47Z

Ny side: '''Oluf Lauritssøn Nidarctander''' var prest og salmedikter på 1600-tallet. Han omtales noen ganger som Oluf Lauritssøn Trundheim, trolig etter fødebyen Trondheim. Nidarcta…

Ny side

'''[[Oluf Lauritssøn Nidarctander]]''' var prest og salmedikter på 1600-tallet.

Han omtales noen ganger som Oluf Lauritssøn Trundheim, trolig etter fødebyen [[Trondheim]]. Nidarctander er en latinsk-gresk form som betyr det samme; [[Arctander]] er kjent både som tilnavn på mange nordmenn i Danmark og senere som slektsnavn. Gresk ''arktos'' betyr egentlig bjørn, men brukes om himmelretningen nord, bjørnens rike; ''ander'' betyr mann - altså nordmann. Så har han lagt til Nid- for [[Nidaros]].

Han ble student i 1623. I januar 1627 ble han tilsatt som [[residerende kapellan]] i [[Alstahaug prestegjeld]]. Der ble han bare et par år; under [[Peder Schjelderup|Peder Schjelderups]] visitas i 1629 ble han avsatt. Vi kjenner ikke årsaken til dette, men i ''Norsk biografisk leksikon'' heter det at det sannsynligvis var [[leiermål]], hvilket var en vanlig årsak til slikt.

To skrifter er bevart i [[Peder Rafns visebog]]. Begge inneholder åndelige viser, egna til salmesang. På baksida av tittelbladet til den ene, datert 1629, har han skrevet en dedikasjon til sine venner fra Alstahaug, muligens kort tid etter at han har forlatt stedet. Dette trykket inneholder tre viser, som alle er bearbeidinger av bibelske salmer. Det andre trykket har ikke årstall, men er av [[Solveig Tunold]] også datert til 1629. Også her er det dedikasjon på tittelbladets bakside, og vi får her vite navnene på omkring 20 av hans venner. Av spesiell interesse er fogden på Helgeland [[Peder Jacobssøn Falch]] - han ble med tid og stunder morfar til dikterpresten [[Petter Dass]]. Dette trykket har i likhet med det første tre åndelige viser eller salmer. Disse er ikke direkte basert på bibelske salmer, men på andre åndelige viser som han dels har oversatt og dels bearbeida. Ingen av de seks tekstene har senere funnet veien inn i salmebøker.

I 1630 ga han ut det filosofiske skriftet ''Om Gud Faders Tvende Døtre''. Tittelen viser til kirken og staten. Dette var et tema der det var krav om sensur, og den 31. juli 1630 ble boka beslaglagt og Oluf Nidarctander ble satt i arresten på [[Københavns Universitet]]. Med hjelp fra Ellen Marsvin slapp han raskt ut, og reiste til venner i Århus. Han er omtalt i et brev fra sommeren 1631, og deretter er det stille fram til han i 1635 ga ut en bearbeida versjon av det beslaglagte skriftet i Lübeck. Det fikk tittelen ''Filiæ Dei patris''.

== Litteratur og kilder ==

* ''Norsk biografisk leksikon. B. 8 : Kristensen-Løwenhielm''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007010900022}}.
* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}.
* Rynning, Paul Emil: ''Salmediktingi i Noreg : frå dei fyrste kristne tider i vårt land og fram mot vår tid. 1 : Tidi fyre 1814''. Utg. Samlaget. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061301011}}.
* Tunold, Solveig: «Norske forfattere i Peder Rafns visebok» i ''Festskrift til Francis Bull på 50 årsdagen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011200094}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
{{DEFAULTSORT:Nidarctander, Oluf Lauritssøn}}