Oluf Onsum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding

2025-04-16T07:16:20Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:16
Linje 8:		Linje 8:

	== Industribygger ==		== Industribygger ==
	{{thumb\|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg\|[[Munkengen\|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.<ref>~~{{Kilde bok\| forfatter = [[~~Henry ~~Røsoch]] \| utgivelsesår = 1953 \| tittel =~~ På vandring i Christiania ~~\| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Cappelen \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2010111005032 ~~\| side =~~ }}</ref> Familien bodde før dette i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13\|[[Oslo museum]]}}		{{thumb\|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg\|[[Munkengen\|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.<ref>Røsoch, Henry: ''På vandring i Christiania''. Utg. Cappelen. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111005032}}.}</ref> Familien bodde før dette i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13\|[[Oslo museum]]}}

	Den voldsomme veksten som preget hovedstaden særlig etter [[1840]], skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum fallrettighetene til [[Lille O (Oslo)\|Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]] og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven ([[Alna]]) i området mellom [[Volin (gård i Oslo)\|Vålerenga gård]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]]. Han overtok den eksisterende [[mølle]]n og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla [[Kværner Brug]] i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Den voldsomme veksten som preget hovedstaden særlig etter [[1840]], skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum fallrettighetene til [[Lille O (Oslo)\|Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]] og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven ([[Alna]]) i området mellom [[Volin (gård i Oslo)\|Vålerenga gård]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]]. Han overtok den eksisterende [[mølle]]n og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla [[Kværner Brug]] i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.
Linje 30:		Linje 30:

	== Politisk aktør ==		== Politisk aktør ==
	I 1847 ble Onsum løytnant i byens [[Christiania Borgervæpning\|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som [[stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner»,<ref>~~{{Kilde bok\| forfatter =~~ Olsen, Kr. Anker ~~\| utgivelsesår = 1953 \| tittel =~~ Kværner brug gjennom 100 år~~: norsk industri 100 år \| utgivelsessted = Oslo \| forlag =~~ Kværner brug ~~\| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012092608126 ~~\| side =~~ }}</ref> (forløperen for [[Oslo Handelsstands forening]]) og i [[Polyteknisk Forening]]. Han satt 20 år i kommunestyret, herav 1875–82 i formannskapet. Sammen med redaktøren av [[Morgenbladet]], [[Christian Friele]], og en tredje representant ble det sagt at Onsum styrte kommunepolitikken, inkludert hvem som skulle bli ført opp på valgmannslistene.		I 1847 ble Onsum løytnant i byens [[Christiania Borgervæpning\|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som [[stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner»,<ref>Olsen, Kr. Anker: ''Kværner brug gjennom 100 år''. Utg. Kværner brug. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092608126}}.</ref> (forløperen for [[Oslo Handelsstands forening]]) og i [[Polyteknisk Forening]]. Han satt 20 år i kommunestyret, herav 1875–82 i formannskapet. Sammen med redaktøren av [[Morgenbladet]], [[Christian Friele]], og en tredje representant ble det sagt at Onsum styrte kommunepolitikken, inkludert hvem som skulle bli ført opp på valgmannslistene.

	Som i sine brerifter, styrte Onsum kommunen med en myndig hånd og autoritært, men på sitt vis også omsorgsfullt. I en nekrolog om ham ble det sagt:		Som i sine brerifter, styrte Onsum kommunen med en myndig hånd og autoritært, men på sitt vis også omsorgsfullt. I en nekrolog om ham ble det sagt:

Cnyborgbot: Robot: Kosmetiske endringer

2024-03-27T08:37:49Z

Robot: Kosmetiske endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 08:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[~~Donato Brambani (1800–1842)\|~~Donato Brambani (1800–1842)]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken [[Johanne Caroline Rumi (1812–1884)\|Johanne Caroline Rumi]] (1812–1884) i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].		Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[Donato Brambani (1800–1842)]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken [[Johanne Caroline Rumi (1812–1884)\|Johanne Caroline Rumi]] (1812–1884) i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].		I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg\|[[Munkengen\|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.<ref>{{Kilde bok\| forfatter = [[Henry Røsoch]] \| utgivelsesår = 1953 \| tittel = På vandring i Christiania \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cappelen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005032 \| side = }}</ref> Familien bodde før dette i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13\|[[Oslo museum]]}}		{{thumb\|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg\|[[Munkengen\|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 i forbindelse med utvidelsen av jernbaneanleggene i Lodalen.<ref>{{Kilde bok\| forfatter = [[Henry Røsoch]] \| utgivelsesår = 1953 \| tittel = På vandring i Christiania \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Cappelen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005032 \| side = }}</ref> Familien bodde før dette i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13\|[[Oslo museum]]}}

	Den voldsomme veksten som preget hovedstaden særlig etter [[1840]], skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum fallrettighetene til [[Lille O (Oslo)\|Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]] og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven ([[Alna]]) i området mellom [[Volin (gård i Oslo)\|Vålerenga gård]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]]. Han overtok den eksisterende [[mølle]]n og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla [[Kværner Brug]] i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.		Den voldsomme veksten som preget hovedstaden særlig etter [[1840]], skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum fallrettighetene til [[Lille O (Oslo)\|Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]] og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år [[Kværner (gård i Oslo)\|Kværner gård]] som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven ([[Alna]]) i området mellom [[Volin (gård i Oslo)\|Vålerenga gård]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]]. Han overtok den eksisterende [[mølle]]n og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla [[Kværner Brug]] i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken\|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)\|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

	I 1860-årene ble virksomheten utvidet med smie, plateverksted og et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[~~Treforedling\|treforedlingsindustrien~~]].		I 1860-årene ble virksomheten utvidet med smie, plateverksted og et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[treforedling]]sindustrien.

	Kværner leverte alt fra beslag og pipehatter til ovner, Spigerverket produserte stift og spiker. I [[1862]] kjøpte Onsum [[Svendengen teglverk]] lenger ned i Loelven (Alna), og han anla også et sagbruk som kompletterte produktspekteret. For å sikre ytterligere avsetning på sine produkter, engsjerte Onsum seg i egne byggeprosjekter, blant annet av leiegårder, eller gjennom kjøpet av Otterselven papirfabrikk, som overtok maskiner produsert ved Kværner Brug. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.		Kværner leverte alt fra beslag og pipehatter til ovner, Spigerverket produserte stift og spiker. I [[1862]] kjøpte Onsum [[Svendengen teglverk]] lenger ned i Loelven (Alna), og han anla også et sagbruk som kompletterte produktspekteret. For å sikre ytterligere avsetning på sine produkter, engsjerte Onsum seg i egne byggeprosjekter, blant annet av leiegårder, eller gjennom kjøpet av Otterselven papirfabrikk, som overtok maskiner produsert ved Kværner Brug. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.
Linje 25:		Linje 25:
	Lørdag 13. og søndag 14. april samlet det seg en del arbeidere utenfor «Onsumslottet» som ropte ut sitt sinne, men disse to dagene begrenset det seg til verbale protester.		Lørdag 13. og søndag 14. april samlet det seg en del arbeidere utenfor «Onsumslottet» som ropte ut sitt sinne, men disse to dagene begrenset det seg til verbale protester.

	Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og det ble gjort forsøk på å storme boligen, og de tilstedeværende politifolkene ble beleiret på eiendommen. Politimester [[Carl Johan Michelet]] tilkalte militære styrker i form av kavaleri da byen ikke hadde et ridende politi, for å opprettholde ro og orden. Rundt ~~5–6000~~ mennesker ble drevet av politiet opp mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] hvor kommunen hadde et pukksteinslager. Da kavaleriet kom ble mengden fort splittet, men en stor gruppe trakk seg opp på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og bygget en barrikade som stengte av [[Normannsgata]] i krysset med [[Hølandsgata]] og politiet og kavaleriet klarte ikke å forsere denne. Stein haglet mot politiet og flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og de måtte trekke seg tilbake.		Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og det ble gjort forsøk på å storme boligen, og de tilstedeværende politifolkene ble beleiret på eiendommen. Politimester [[Carl Johan Michelet]] tilkalte militære styrker i form av kavaleri da byen ikke hadde et ridende politi, for å opprettholde ro og orden. Rundt 5–6000 mennesker ble drevet av politiet opp mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] hvor kommunen hadde et pukksteinslager. Da kavaleriet kom ble mengden fort splittet, men en stor gruppe trakk seg opp på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og bygget en barrikade som stengte av [[Normannsgata]] i krysset med [[Hølandsgata]] og politiet og kavaleriet klarte ikke å forsere denne. Stein haglet mot politiet og flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og de måtte trekke seg tilbake.

	Den følgende dagen og kvelden var det mobilisering på begge sider og barrikaden i Normannsgata var forsterket. Politimester Michelet tilkalte da også infanteri hvor hver soldat ble utstyrt med 10 skarpe skudd. Soldatene fikk spredt folkemengden ved å skyte med skarpe skudd og jage demonstrantene med bajonetter.		Den følgende dagen og kvelden var det mobilisering på begge sider og barrikaden i Normannsgata var forsterket. Politimester Michelet tilkalte da også infanteri hvor hver soldat ble utstyrt med 10 skarpe skudd. Soldatene fikk spredt folkemengden ved å skyte med skarpe skudd og jage demonstrantene med bajonetter.

	== Politisk aktør ==		== Politisk aktør ==
	I 1847 ble Onsum løytnant i byens [[Christiania Borgervæpning\|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som [[stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner»,<ref>{{Kilde bok\| forfatter = Olsen, Kr. Anker \| utgivelsesår = 1953 \| tittel = Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Kværner brug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608126 \| side = }}</ref> (forløperen for [[Oslo Handelsstands forening]]) og i [[Polyteknisk Forening]]. Han satt 20 år i kommunestyret, herav 1875–82 i formannskapet. Sammen med redaktøren av [[Morgenbladet]], [[Christian Friele]], og en tredje representant ble det sagt at Onsum styrte kommunepolitikken, inkludert hvem som skulle bli ført opp på valgmannslistene.		I 1847 ble Onsum løytnant i byens [[Christiania Borgervæpning\|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som [[stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner»,<ref>{{Kilde bok\| forfatter = Olsen, Kr. Anker \| utgivelsesår = 1953 \| tittel = Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Kværner brug \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608126 \| side = }}</ref> (forløperen for [[Oslo Handelsstands forening]]) og i [[Polyteknisk Forening]]. Han satt 20 år i kommunestyret, herav 1875–82 i formannskapet. Sammen med redaktøren av [[Morgenbladet]], [[Christian Friele]], og en tredje representant ble det sagt at Onsum styrte kommunepolitikken, inkludert hvem som skulle bli ført opp på valgmannslistene.

	Som i sine brerifter, styrte Onsum kommunen med en myndig hånd og autoritært, men på sitt vis også omsorgsfullt. I en nekrolog om ham ble det sagt:		Som i sine brerifter, styrte Onsum kommunen med en myndig hånd og autoritært, men på sitt vis også omsorgsfullt. I en nekrolog om ham ble det sagt:
Linje 45:		Linje 45:
	<references />		<references />
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Oluf_Onsum Oluf Onsum] på [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Oluf_Onsum Oluf Onsum] på [[Norsk biografisk leksikon]]
	*[http://industrimuseum.no/personer/historiskepersoner/olufonsum Oluf Onsum] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]		* [http://industrimuseum.no/personer/historiskepersoner/olufonsum Oluf Onsum] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
	* {{hbr1-1\|pf01052055077749\|Oluf Onsum}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055077749\|Oluf Onsum}}.

	{{DEFAULTSORT:Onsum, Oluf}}		{{DEFAULTSORT:Onsum, Oluf}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
Linje 60:		Linje 61:
	[[Kategori:Fødsler i 1820]]		[[Kategori:Fødsler i 1820]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1899]]		[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:17:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:17
Linje 51:		Linje 51:
	{{DEFAULTSORT:Onsum, Oluf}}		{{DEFAULTSORT:Onsum, Oluf}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
	[[Kategori:Borgervæpning]]		[[Kategori:Borgervæpning]]

Marthe Glad: lenkefiks

2023-04-05T11:19:51Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 11:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[Donato Brambani (1800–1842)\|Donato Brambani ~~sr.]]~~ (1800–1842) i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken [[Johanne Caroline Rumi (1812–1884)\|Johanne Caroline Rumi]] (1812–1884) i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].		Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[Donato Brambani (1800–1842)\|Donato Brambani (1800–1842)]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken [[Johanne Caroline Rumi (1812–1884)\|Johanne Caroline Rumi]] (1812–1884) i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].		I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].

Stigrp: /* Konkurs */

2022-06-04T00:23:38Z

Konkurs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 00:23
Linje 38:		Linje 38:

	== Konkurs ==		== Konkurs ==
	Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og deres eneste sønn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Datteren [[Elise Caroline Olivia Onsum Aall\|Elise Caroline Olivia]], som var gift med [[Ludvig Christian Lauritz Aall (f. 1847)\|Ludvig Christian Lauritz Aall]] og hadde en stor barneflokk - blant dem legen og idrettslederen [[Hans Cato Aall (1876–1961)\|Hans Cato Aall]] (1876–1961) - ble dermed eneste gjenlevende barn av Oluf Onsum.		Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og deres eneste sønn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Datteren [[Elise Caroline Olivia Onsum Aall\|Elise Caroline Olivia]], som var gift med legen [[Ludvig Christian Lauritz Aall (f. 1847)\|Ludvig Christian Lauritz Aall]] og hadde en stor barneflokk - blant dem legen og idrettslederen [[Hans Cato Aall (1876–1961)\|Hans Cato Aall]] (1876–1961) - ble dermed eneste gjenlevende barn av Oluf Onsum.

	Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.		Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.

Stigrp: /* Konkurs */ Hans Cato Aall

2022-06-04T00:23:06Z

Konkurs: Hans Cato Aall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2022 kl. 00:23
Linje 38:		Linje 38:

	== Konkurs ==		== Konkurs ==
	Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og deres eneste sønn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Datteren [[Elise Caroline Olivia Onsum Aall\|Elise Caroline Olivia]], som var gift med [[Ludvig Christian Lauritz Aall (f. 1847)\|Ludvig Christian Lauritz Aall]] og hadde en stor barneflokk, ble dermed eneste gjenlevende barn av Oluf Onsum.		Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og deres eneste sønn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Datteren [[Elise Caroline Olivia Onsum Aall\|Elise Caroline Olivia]], som var gift med [[Ludvig Christian Lauritz Aall (f. 1847)\|Ludvig Christian Lauritz Aall]] og hadde en stor barneflokk - blant dem legen og idrettslederen [[Hans Cato Aall (1876–1961)\|Hans Cato Aall]] (1876–1961) - ble dermed eneste gjenlevende barn av Oluf Onsum.

	Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.		Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.

Cnyborg: korrigering, Gustav var eneste sønn, ikke eneste barn.

2022-06-01T06:45:23Z

korrigering, Gustav var eneste sønn, ikke eneste barn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 06:45
Linje 38:		Linje 38:

	== Konkurs ==		== Konkurs ==
	Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og ~~hans~~ eneste ~~barn~~, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.		Onsum fikk to store slag i livet da hans kone og deres eneste sønn, den 36 år gamle sønnen Gustav døde omtrent samtidig av difteri i 1884. Datteren [[Elise Caroline Olivia Onsum Aall\|Elise Caroline Olivia]], som var gift med [[Ludvig Christian Lauritz Aall (f. 1847)\|Ludvig Christian Lauritz Aall]] og hadde en stor barneflokk, ble dermed eneste gjenlevende barn av Oluf Onsum.

			Utover på 1880-tallet begynte helsen å svikte. Han hadde overekspandert, blant annet i leiegårdsvirksomheten; på et tidspunkt var han engasjert i 70 gårder hans store, risikofylte industri- og eiendomsinvesteringer og problemene kom for dagen i de daværende nedgangstidene. Dette førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887, og både Kværner og Spigerverket fikk nye eiere. Onsum levde tilbaketrukket til han døde i 1899, nesten 80 år gammel.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-05-31T07:33:56Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 07:33
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[Donato Brambani (1800–1842)\|Donato Brambani sr.]] (1800–1842) i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].		Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. En av hans brødre ble lege, mens en annen ble jurist. Onsum fulgte den tidens vanlige utdannings- og karrierevei innen handel og ble rundt 1835 handelsassistent i isenkramvirksomhet til [[Donato Brambani (1800–1842)\|Donato Brambani sr.]] (1800–1842) i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 20 i [[Kristiania]]. Onsum giftet seg med enken [[Johanne Caroline Rumi (1812–1884)\|Johanne Caroline Rumi]] (1812–1884) i 1846, ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler. Han ble gjennom dette ekteskapet også blant annet stefar til den senere industrigründeren [[Caspar Donato Brambani]].

	I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].		I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].

PaulVIF på 29. jan. 2021 kl. 11:22

2021-01-29T11:22:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 11:22
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
	[[Kategori:Borgervæpning]]		[[Kategori:Borgervæpning]]
			[[Kategori:Stadshauptmenn]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]

PaulVIF på 15. mar. 2020 kl. 14:42

2020-03-15T14:42:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 14:42
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Industriledere]]		[[Kategori:Industriledere]]
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
			[[Kategori:Borgervæpning]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]