Operahistorie i Norge - Sideversjonshistorikk

Leharu på 18. mar. 2025 kl. 01:19

2025-03-18T01:19:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 01:19
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|[[Christiania Theater]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] med bygningen fra 1837 viste en rekke operaforestillinger.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}		{{thumb\|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg\|[[Christiania Theater]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] med bygningen fra 1837 viste en rekke operaforestillinger.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}
	{{Utdypende artikkel\|Christiania Theater}}		{{Utdypende artikkel\|Christiania Theater}}
	Hovedstaden fikk sin første, faste teaterscene i 1827 ved åpningen av [[Christiania Theater]], hvor det ble framført syngesspill og ballettelever opptrådte i forestillingene. Etter hvert ble det engasjert skuespillere med god sangstemme, og operaer ble framført. Etter at den første bygningen brant i 1835, ble det i 1837 reist en ny bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], tegnet av [[stadskonduktør]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Denne rommelige bygningen hadde også kapasitet til operaoppsetning, og det ble oppført en del de første årene, blant annet flere av den populære, franske ''opéra-comique''-komponisten Daniel François Esprit Auber og andre populære samtidsverk, samt verker av Wolfgang Amadeus Mozart. Disse ble framført av ensemblets egne habile sangere, samt også italienske gjestespill.		Hovedstaden fikk sin første, faste teaterscene i 1827 ved åpningen av [[Christiania Theater]], hvor det ble framført syngesspill og ballettelever opptrådte i forestillingene. Etter hvert ble det engasjert skuespillere med god sangstemme, og operaer ble framført. Etter at den første bygningen brant i 1835, ble det i 1837 reist en ny bygning på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], tegnet av [[stadskonduktør]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Denne rommelige bygningen hadde også kapasitet til operaoppsetning, og det ble oppført en del de første årene, blant annet flere av den populære, franske ''opéra-comique''-komponisten [[Daniel François Esprit Auber (1782-1871)\|Daniel François Esprit Auber]] (1782–1871) og andre populære samtidsverk, samt verker av Wolfgang Amadeus Mozart. Disse ble framført av ensemblets egne habile sangere, samt også italienske gjestespill.

	Utover på 1800-tallet satte fornorskningsprosessen av teatrene inn, hvor det ble fokus på norsk repertoar og bruk av profesjonelle norske skuespillere i stedet for de danske som man fram til dette hadde benyttet. Dette medførte også opprettelse av flere scener hvor det også ble framført syngespill og annet musikkteater, som [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i Bergen i 1850 og [[Kristiania norske Theater]] i 1852. Da den kontroversielle men kompetente svensken [[Ludvig Josephson]] ble sjef for Christiania Theater i 1873, sørget han for at det ble satt opp et bredt europeisk operarepertoar. Dette var kontroversielt også fordi det ble hevdet at dette kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. Etter en brann i 1877 måtte teateret stenge en periode og da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson.		Utover på 1800-tallet satte fornorskningsprosessen av teatrene inn, hvor det ble fokus på norsk repertoar og bruk av profesjonelle norske skuespillere i stedet for de danske som man fram til dette hadde benyttet. Dette medførte også opprettelse av flere scener hvor det også ble framført syngespill og annet musikkteater, som [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i Bergen i 1850 og [[Kristiania norske Theater]] i 1852. Da den kontroversielle men kompetente svensken [[Ludvig Josephson]] ble sjef for Christiania Theater i 1873, sørget han for at det ble satt opp et bredt europeisk operarepertoar. Dette var kontroversielt også fordi det ble hevdet at dette kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. Etter en brann i 1877 måtte teateret stenge en periode og da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson.

PaulVIF på 21. jul. 2024 kl. 20:12

2024-07-21T20:12:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2024 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Operaen folketeatret.jpg\|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}		<onlyinclude>{{thumb\|Operaen folketeatret.jpg\|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}
	'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.		'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. </onlyinclude>

	~~</onlyinclude>~~== Tidlig historie ==<onlyinclude>		== Tidlig historie ==<onlyinclude>
	Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.		Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 71:		Linje 71:

	== Andre regionale operatiltak ==		== Andre regionale operatiltak ==
	I tillegg til de ~~etterhvert~~ jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører.		I tillegg til de etter hvert jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:39Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 75:		Linje 75:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 27. sep. 2023 kl. 12:51

2023-09-27T12:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 12:51
Linje 5:		Linje 5:
	Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.		Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

	Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i Rådhusgata 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude>		Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude>

	I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>		I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>

PaulVIF på 27. sep. 2023 kl. 12:49

2023-09-27T12:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 12:49
Linje 5:		Linje 5:
	Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.		Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

	Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i Rådhusgata 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude>		Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i Rådhusgata 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude>

	I 1794~~-95~~ vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>		I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>

	== Musikalske selskap ==		== Musikalske selskap ==

PaulVIF på 27. sep. 2023 kl. 12:44

2023-09-27T12:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 12:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.		'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.

			</onlyinclude>== Tidlig historie ==<onlyinclude>
	Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.		Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

	Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>		Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i Rådhusgata 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude>

			I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>

	== Musikalske selskap ==		== Musikalske selskap ==

PaulVIF: /* Den Norske Opera */

2023-09-15T16:43:45Z

Den Norske Opera

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 16:43
Linje 64:		Linje 64:

	Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.		Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.

			Den siste operaen i Folketeaterbygningen var ''Julius Cæsar'' av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var ''Nøtteknekkeren'' med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, deretter tok Den Norske Opera & Ballett avskjed med teatret med forestillingen ''Teppefall'' 31. desember 2007, før den flyttet til det nye opeerahuset i [[Bjørvika]].

	== Andre regionale operatiltak ==		== Andre regionale operatiltak ==

Kallrustad: korr.

2023-08-02T13:22:55Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:22
Linje 54:		Linje 54:
	== Norsk Operaselskap ==		== Norsk Operaselskap ==
	{{Utdypende artikkel\|Norsk Operaselskap}}		{{Utdypende artikkel\|Norsk Operaselskap}}
	Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 ~~var~~ var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.		Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 og var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.

	Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977, og broren Jonas ble ansatt som sanger i i Operaen, hvor han var fram til 1972 da han ble skuespiller i [[Riksteatret]].		Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977, og broren Jonas ble ansatt som sanger i i Operaen, hvor han var fram til 1972 da han ble skuespiller i [[Riksteatret]].

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 11:49

2023-03-07T11:49:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 11:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.		'''[[Operahistorie i Norge\|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.

	Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København.		Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

	Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>		Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>