Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 1. mar. 2026 kl. 12:59

2026-03-01T12:59:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 12:59
Linje 23:		Linje 23:
	Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.		Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.

	Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma Borthus, hadde arvet plassen og brukt den en tid.		Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma [[Borthus (Kongsvinger gnr. 71/55)\|Borthus]], hadde arvet plassen og brukt den en tid.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|51		\|51

Per tore på 27. mai 2025 kl. 12:51

2025-05-27T12:51:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 12:51
Linje 10:		Linje 10:
	\| gnr = 140/51		\| gnr = 140/51
	\| bnr =		\| bnr =
	\| type = ~~Tidligere~~ [[småbruk]] og [[husmannsplass]])		\| type = Grunneiendom, tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]]
	\| bilde = Oppåskjølen Brandval Finnskog 1975.jpg		\| bilde = Oppåskjølen Brandval Finnskog 1975.jpg
	\| bildetekst = Oppåskjølen 1975. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}		\| bildetekst = Oppåskjølen 1975. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}
	}}		}}
	{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]]''' er en grunneiendom og var tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Hokkåsen (Kongsvinger gnr. 140)\|Hokkåsen]] på [[Brandval Finnskog]] i tidligere Brandval kommune og ~~plassen~~ tilhørte Jammerdal skolekrets.		'''[[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]]''' er en grunneiendom i Konsvinger kommune. Den var tidligere en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Hokkåsen (Kongsvinger gnr. 140)\|Hokkåsen]] og senere et småbruk på [[Brandval Finnskog]] i tidligere Brandval kommune og tilhørte [[Jammerdal skole\|Jammerdal skolekrets]].

	Plassen ligger nordvest for [[Nordre Femoen (Kongsvinger gnr. 149/10)\|Femoen]] og vel 2,5 km langs sideveg fra [[Røgdenvegen]].		Plassen ligger nordvest for [[Nordre Femoen (Kongsvinger gnr. 149/10)\|Femoen]] og vel 2,5 km langs sideveg fra [[Røgdenvegen]].

Per tore på 27. mai 2025 kl. 12:39

2025-05-27T12:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 12:39
Linje 10:		Linje 10:
	\| gnr = 140/51		\| gnr = 140/51
	\| bnr =		\| bnr =
	\| type = [[~~Småbruk~~]] ~~(tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = Tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]])
	\| bilde = Oppåskjølen Brandval Finnskog 1975.jpg		\| bilde = Oppåskjølen Brandval Finnskog 1975.jpg
	\| bildetekst = Oppåskjølen 1975. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}		\| bildetekst = Oppåskjølen 1975. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}
	}}		}}
	{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under ~~Hokåsen~~ på [[Brandval Finnskog]] i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Jammerdal skolekrets.		'''[[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]]''' er en grunneiendom og var tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Hokkåsen (Kongsvinger gnr. 140)\|Hokkåsen]] på [[Brandval Finnskog]] i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Jammerdal skolekrets.

	Plassen ligger nordvest for Femoen og vel 2,5 km langs sideveg fra Røgdenvegen.		Plassen ligger nordvest for [[Nordre Femoen (Kongsvinger gnr. 149/10)\|Femoen]] og vel 2,5 km langs sideveg fra [[Røgdenvegen]].

	Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra Lindberget, men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under ~~Hokåsen~~. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.		Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra [[Lindberget (Kongsvinger gnr. 149)\|Lindberget]], men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under Hokkåsen. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.

	Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.		Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:28:15Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:28
Linje 21:		Linje 21:
	Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra Lindberget, men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under Hokåsen. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.		Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra Lindberget, men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under Hokåsen. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.

	Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.		Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.

	Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma Borthus, hadde arvet plassen og brukt den en tid.		Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma Borthus, hadde arvet plassen og brukt den en tid.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:08Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 21:		Linje 21:
	Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra Lindberget, men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under Hokåsen. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.		Dette er en gammel boplass fra andre halvdel av 1600-tallet, og det finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805, da benevnt Opkjøltorpet. Plassen ligger ikke langt fra Lindberget, men ved tellingen 1801 var oppsitteren Henrik Mathisen husmann under Hokåsen. En sønn overtok før det kom nye folk. Først en Johan Johansen, deretter Johan Samuelsen, gift med Eli Bergersdatter. Hun er enke og husmann ved tellingen 1865.

	Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.		Oppåskjølen var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 14 sauer og 3 geiter. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt rug, bygg, [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 5 kyr, 11 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg og blandkorn.

	Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma Borthus, hadde arvet plassen og brukt den en tid.		Ved tellingen 1900 har sønnen Johannes overtatt som husmann, og i 1910 sønnesønnen Amund Johannessen. Plassen ble utskilt 1906, så han var selveier. Han døde ugift, og nye folk overtok. Plassen står riktignok i hans navn i 1950, men en slektning, Emma Borthus, hadde arvet plassen og brukt den en tid.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].		*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
	*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:		*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
	**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.		**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.

Per tore på 18. jan. 2022 kl. 08:49

2022-01-18T08:49:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 08:49
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Oppåskjølen Brandval Finnskog kart 1787.jpg\|Oppåskjølen på kart fra 1787. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''Oppåskjølen''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Hokåsen i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Jammerdal skolekrets.		'''[[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Hokåsen på [[Brandval Finnskog]] i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Jammerdal skolekrets.

	Plassen ligger nordvest for Femoen og vel 2,5 km langs sideveg fra Røgdenvegen.		Plassen ligger nordvest for Femoen og vel 2,5 km langs sideveg fra Røgdenvegen.

Per tore: Per tore flyttet siden Oppåskjølen (Brandval Finnskog) til Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51): Markerer at Oppåskjølen er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-18T08:48:26Z

Per tore flyttet siden Oppåskjølen (Brandval Finnskog) til Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51): Markerer at Oppåskjølen er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 08:48

Per tore på 9. des. 2021 kl. 16:00

2021-12-09T16:00:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 16:00
Linje 33:		Linje 33:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.		*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
			*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog\|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.

Per tore: Lagt inn koordinater

2021-09-19T12:30:44Z

Lagt inn koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2021 kl. 12:30
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
			{{Artikkelkoord\|60.20891\|N\|12.32844\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}