Oppdal stasjon - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-05-02T11:20:24Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 11:20
Linje 30:		Linje 30:
	==Kilder==		==Kilder==
	* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}		* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}
	*Opp~~, 9~~. ~~november 2017: [[https://www~~.nb.no~~/items/50046d790445c25bfe14f4788588cc5b?page=7 Godshus blir p~~-~~plass]]~~		*Godshus blir p-plass: ''Opp 2017.11.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opp_null_null_20171109_17_45_1}}.

Rool: Skiftet til bedre hovedbilde. Lagt til litt tekst.

2024-08-03T19:56:21Z

Skiftet til bedre hovedbilde. Lagt til litt tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2024 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~5747~~ Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|~~[[Olve Utne]]~~\|~~2008~~}}		{{thumb\|Oppdal, O. Skasliens veg 8, Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|Roy Olsen\|2005}}
	'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive.

	~~Ved~~ åpningen ~~åpnet~~ [[Norsk Spisevognselskap]] en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Den var fra åpningen alt for liten, i tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.		'''[[Oppdal stasjon]]''' på [[Dovrebanen]] ligger på 429,28 kilometer fra [[Oslo sentralstasjon\|Oslo S]] og 544 moh. Den ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret.

			I tillegg til stasjonsbygningen er det lokomotivstall og svingskive på stasjonen. Godshuset ble revet i 2017. Den eldste delen var fra 1918, men det ble trolig påbygd i to omganger, blant annet i 1939 i forbindelse med åpningen av Felleskjøpets lager.

			Fra stasjonens åpning drev [[Norsk Spisevognselskap]] en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Den var fra åpningen alt for liten, i tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.

	I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap [[Oppdal turisthotell]] med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes sommeren 1923, mens hotellet åpnet året etter.		I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap [[Oppdal turisthotell]] med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes sommeren 1923, mens hotellet åpnet året etter.

	Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på ~~544 moh.~~		Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på


	Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.		Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.

	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery>
			Fil:5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>
Linje 25:		Linje 29:

	==Kilder==		==Kilder==

	* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}		* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}
			*Opp, 9. november 2017: [[https://www.nb.no/items/50046d790445c25bfe14f4788588cc5b?page=7 Godshus blir p-plass]]

PaulVIF på 3. aug. 2024 kl. 10:53

2024-08-03T10:53:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2024 kl. 10:53
Linje 4:		Linje 4:
	Ved åpningen åpnet [[Norsk Spisevognselskap]] en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Den var fra åpningen alt for liten, i tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.		Ved åpningen åpnet [[Norsk Spisevognselskap]] en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Den var fra åpningen alt for liten, i tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.

	I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap [[Oppdal turisthotell]] med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes sommeren 1923, mens hotellet åpnet året etter.		I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap [[Oppdal turisthotell]] med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes sommeren 1923, mens hotellet åpnet året etter.

	Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.		Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.

PaulVIF på 3. aug. 2024 kl. 08:19

2024-08-03T08:19:31Z

PaulVIF på 2. aug. 2024 kl. 13:46

2024-08-02T13:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}		{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive. Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.		'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive. I 1924 ble [[Oppdal turisthotell]] oppført i tilknytning til stasjonen.

			Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.

	Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.		Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:07:51Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:07
Linje 21:		Linje 21:

	* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}		* {{WP-lenke\|Oppdal stasjon\|nb}}
	* {{kartverket\|194202}}

	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]

Thorbrat på 12. apr. 2018 kl. 13:30

2018-04-12T13:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}		{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først ~~åpna~~ som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den ~~åpna~~ så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive. Stasjonen ligger på 544 moh.		'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive. Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.

	Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.		Lokaltog fra [[Trondheim]] har Oppdal som endestasjon.

Steinar Bunæs: Supplering med eldre foto.

2017-03-31T09:15:44Z

Supplering med eldre foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 09:15
Linje 7:		Linje 7:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921.<small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>		Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>
			Oppdal st.jpeg\|Oppdal stasjon nyetablert. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal st m turisthotellet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet ligger ved elva Driva. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal stasjon.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet til venstre. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal st Mittet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet, sett fra sør. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	~~Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}~~
	Fil:5740 Oppdal stasjon.jpg\|Døre ut fra venterommet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5740 Oppdal stasjon.jpg\|Døre ut fra venterommet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: Lagt inn foto fra 1921.

2017-03-30T13:56:06Z

Lagt inn foto fra 1921.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 13:56
Linje 7:		Linje 7:

	<gallery>		<gallery>
			Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921.<small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>
	Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-05-25T20:36:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2016 kl. 20:36
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	{{artikkelkoord\|62.59311\|N\|9.69404\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.59311\|N\|9.69404\|Ø}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 09:15
Linje 7:		Linje 7:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921.<small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>		Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>
			Oppdal st.jpeg\|Oppdal stasjon nyetablert. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal st m turisthotellet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet ligger ved elva Driva. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal stasjon.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet til venstre. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
			Oppdal st Mittet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet, sett fra sør. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	~~Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}~~
	Fil:5740 Oppdal stasjon.jpg\|Døre ut fra venterommet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5740 Oppdal stasjon.jpg\|Døre ut fra venterommet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2024 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}		{{thumb\|5747 Oppdal stasjon.jpg\|Oppdal stasjon.\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive. I ~~1924 ble~~ [[Oppdal turisthotell]] ~~oppført~~ i tilknytning til stasjonen.		'''[[Oppdal stasjon]]''' ble først åpnet som en provisorisk stasjon i desember 1919, da strekningen fra [[Oppdal]] til [[Gisna]] var ferdig. Den åpnet så offisielt som stasjon på [[Dovrebanen]] i 1921. Både på utsiden over døra og på en bjelke inne på venterommet finner man året 1917 angitt, så det ser ut til å være byggeåret. I tillegg til stasjonsbygningen er det lokstall og svingskive.

			Ved åpningen åpnet [[Norsk Spisevognselskap]] en liten jernbanerestaurant i stasjonsbygningen. Den var fra åpningen alt for liten, i tillegg var det som følge av åpningen av Dovrebanen også et behov for å ha overnattingssteder, da det var ønsket å utvikle turismen langs banen.

			I årene 1922–1924 oppførte derfor Norsk Spisevognselskap [[Oppdal turisthotell]] med en tilhørende jernbanerestaurant i tilknytning til stasjonen. Den nye jernbanerestauranten kunne åpnes sommeren 1923, mens hotellet åpnet året etter.

	Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.		Fram til 1960-årene var det mye skifting ved stasjonen, men behovet bortfalt ved nedleggingen av lokalgodstoget (Gt. 5701/02) Otta-Oppdal-Støren i 1965. I etterkrigstiden var damplokomotiver av type 30, 49 og 63 et vanlig syn på Oppdal. Noen sørgående tog hadde også assistanse opp til Hjerkinn. Stasjonen ligger på 544 moh.
Linje 11:		Linje 15:
	Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5744 Oppdal stasjon.jpg\|Hoveddøra med byggeåret 1917 angitt. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf018928 Oppdal.jpg\|Dovrebanens åpningsseremoni på Oppdal 1921. <small>Ukjent/Jernbanemuseet</small>
	Oppdal st.jpeg\|Oppdal stasjon nyetablert. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>		Fil:Oppdal st.jpeg\|Oppdal stasjon nyetablert. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Oppdal st m turisthotellet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet ligger ved elva Driva. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>		Fil:Oppdal st m turisthotellet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet ligger ved elva Driva. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Oppdal stasjon.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet til venstre. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>		Fil:Oppdal stasjon.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet til venstre. <small>Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Oppdal st Mittet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet, sett fra sør. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>		Fil:Oppdal st Mittet.jpeg\|Oppdal stasjon med turisthotellet, sett fra sør. <small>Mittet/Origo - Norske jernbanestasjoner</small>
	Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5746 Oppdal stasjon.jpg\|Stasjonsområdet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:5743 Oppdal stasjon.jpg\|Perrong og stasjonsbygning. {{byline\|Olve Utne\|2008}}