Opplandske Luefabrikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 09:36

2023-10-10T09:36:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 09:36
Linje 12:		Linje 12:
	*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.		*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.
	*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.		*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.
			[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	~~[[kategori:Hodeplagg]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:21:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:21
Linje 13:		Linje 13:
	*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.		*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-13T14:06:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:06
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]
			{{bm}}

Kallrustad på 2. jun. 2021 kl. 07:28

2021-06-02T07:28:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2021 kl. 07:28
Linje 5:		Linje 5:
	Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.		Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.

	Bedriften gikk videre i Onsrud-familien, til [[Arne Onsrud (~~1929–1990~~)\|Arne]] og så [[Ola Onsrud]]. På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.		Bedriften gikk videre i Onsrud-familien, til [[Arne Onsrud (1928–1990)\|Arne]] og så [[Ola Onsrud]]. På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

MortenHV: noe mer

2019-12-03T10:19:32Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|Oppland Luefabrikk.JPG\|Lokalene etter Opplandske Luefabrikk i 2017.}}~~
	'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.		'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.

	Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]]. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.		Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]] 22/24. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.

	Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.		Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.

	På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.		Bedriften gikk videre i Onsrud-familien, til [[Arne Onsrud (1929–1990)\|Arne]] og så [[Ola Onsrud]]. På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*«Fra mann/kone bedrift til en årsomsetning på 8 mill. kroner», Oppland Arbeiderblad 22. november 1977 s. 20
	*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11.		*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11.
	*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.		*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.

MortenHV: +bilde

2017-09-12T18:37:45Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 18:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Oppland Luefabrikk.JPG\|Lokalene etter Opplandske Luefabrikk i 2017.}}
	'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.		'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.

Kallrustad: lenker

2016-08-16T09:51:06Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2016 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på Gjøvik i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.		'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.

	Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i Strandgata. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.		Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]]. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.

	Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.		Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11		*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11.
	*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41		*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.
	*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.		*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenke

2016-08-16T09:34:09Z

Kilder og litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2016 kl. 09:34
Linje 10:		Linje 10:
	*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11		*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11
	*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41		*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41
	*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.		*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

MortenHV: litt mer

2014-11-23T20:21:50Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2014 kl. 20:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på Gjøvik i 1927, av Mary og Osvald Onsrud. Bedriften ble lagt ned i 1999.		'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på Gjøvik i 1927, av [[Mary Onsrud\|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.

	Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i Strandgata. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som buntmaker. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av ~~sin~~ tid.		Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)\|Alfstadgården]] i Strandgata. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.

	Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin ~~karriere~~ som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[~~THV~~. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.		Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.

	På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det igjen 27 ansatte, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.

			På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11
	*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag~~\|Årbok for Gjøvik historielag 1999~~]]'', s. 35-47.		*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41
			*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T06:52:20Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 06:52
Linje 12:		Linje 12:
	*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag\|Årbok for Gjøvik historielag 1999]]'', s. 35-47.		*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag\|Årbok for Gjøvik historielag 1999]]'', s. 35-47.

			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Industri og handverk ~~i Gjøvik kommune~~]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[kategori:Hodeplagg]]
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Opphør i 1999]]		[[Kategori:Opphør i 1999]]