Opprøret på Steinkjersannan 1911 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:04:54Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:04
Linje 263:		Linje 263:
	Jo visst er det noe umiskjennelig kjent ved disse måter å argumentere på. Var det mon ikke denne type argumenter som også ble brukt av begge sider så langt opp i vår egen tid som til henimot 1990 –åra?		Jo visst er det noe umiskjennelig kjent ved disse måter å argumentere på. Var det mon ikke denne type argumenter som også ble brukt av begge sider så langt opp i vår egen tid som til henimot 1990 –åra?

	Avisa ''[[Nordlys]]'' i [[Tromsø]] var heller ikke borte vekk i sin agitatoriske argumentasjon mot militærvesenet. Under tittelen «For konge og fedreland» ga signaturen T. Holand den 9. september 1911 blant annet følgende kraftsalver til beste: «Bare på få år er vort forsvarsbudget fordoblet, og nu da flyvemaskinerne står ferdige til at indta førsteplassen i forsvarets tjeneste, så spørres det atter efter uhyre summer». Holand fortsatte med å understreke det absurde i å bruke så store pengesummer til å «anskaffe alleslags mordmaskiner av siste opfindelser». Det var dette som var Holands hovedanliggende, og han fortsatte med å fortelle via eksempler hvor pengene ble tatt fra: ” «..på Finmarken (var det i vår) 20600 mand som rodde fiske, og sætter vi nu hver mands lot til 300 kroner efter at han har betalt sin utrustning, så har vi kr. 6 180 000 som disse mænd har kjæmpet og frosset for. Men av disse penge går mere end 9de hver kroner til kongens løn». Er det ikke for galt sier han, at hver av disse fiskerne skal betale ca 35 krone kun til å lønne en eneste embetsmann og det en som «kun har herlighet og glæde og festmiddager hver eneste dag i året». Det sluket av penger som brukes i forsvarsøyemed; over 20 millioner kroner i året var etter Holands mening alt for mye å ofre til krigens guder. Avslutningen på innlegget er en appell om å stemme på sosialistiske stortingskandidater; «thi det er disse som står i pakt med tiden, tolker arbejdernes krav, kræver deres ret, kræver fred mellom folkene, men de er for faa i tal og faar saa lite lov til at gjøre noget stort, nyttig og godt». Den 13. september hadde ''Nordlys'' to kunngjøringer i fortsettelsen av urolighetene på ekserserplassene. I den ene siteres det fra «det gamle højreorgan Morgenbl», som i følge ''Nordlys'' skriver «Der må skaffes mandstugt tilveje, koste hvad det koste vil. Selv om en officer skulde ty til sin revolver for at bli lystret og en opsætsig soldat skulde falde som offer for sin egen blindhet, her er ingen vej utenom. Enhver svakhet vil hævne sig fryktelig». Lett ironisk framhever ''Nordlys'' her at «folk taper troen på krigens nødvendighet, og man får ikke længer indbildt dem, at officererne har valgt den militære livsvej for ædrelandets skyld». Videre vektlegger [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]] sitt organ at veien til «diciplinens gjenoprættelse» er å behandle soldater som voksne og frie menn uten å ty til skjensel og hån eller nasjonalmilitært skryt, og kan den ikke da leve, «så er den vist dødsdømt».		Avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]] var heller ikke borte vekk i sin agitatoriske argumentasjon mot militærvesenet. Under tittelen «For konge og fedreland» ga signaturen T. Holand den 9. september 1911 blant annet følgende kraftsalver til beste: «Bare på få år er vort forsvarsbudget fordoblet, og nu da flyvemaskinerne står ferdige til at indta førsteplassen i forsvarets tjeneste, så spørres det atter efter uhyre summer». Holand fortsatte med å understreke det absurde i å bruke så store pengesummer til å «anskaffe alleslags mordmaskiner av siste opfindelser». Det var dette som var Holands hovedanliggende, og han fortsatte med å fortelle via eksempler hvor pengene ble tatt fra: ” «..på Finmarken (var det i vår) 20600 mand som rodde fiske, og sætter vi nu hver mands lot til 300 kroner efter at han har betalt sin utrustning, så har vi kr. 6 180 000 som disse mænd har kjæmpet og frosset for. Men av disse penge går mere end 9de hver kroner til kongens løn». Er det ikke for galt sier han, at hver av disse fiskerne skal betale ca 35 krone kun til å lønne en eneste embetsmann og det en som «kun har herlighet og glæde og festmiddager hver eneste dag i året». Det sluket av penger som brukes i forsvarsøyemed; over 20 millioner kroner i året var etter Holands mening alt for mye å ofre til krigens guder. Avslutningen på innlegget er en appell om å stemme på sosialistiske stortingskandidater; «thi det er disse som står i pakt med tiden, tolker arbejdernes krav, kræver deres ret, kræver fred mellom folkene, men de er for faa i tal og faar saa lite lov til at gjøre noget stort, nyttig og godt». Den 13. september hadde ''Nordlys'' to kunngjøringer i fortsettelsen av urolighetene på ekserserplassene. I den ene siteres det fra «det gamle højreorgan Morgenbl», som i følge ''Nordlys'' skriver «Der må skaffes mandstugt tilveje, koste hvad det koste vil. Selv om en officer skulde ty til sin revolver for at bli lystret og en opsætsig soldat skulde falde som offer for sin egen blindhet, her er ingen vej utenom. Enhver svakhet vil hævne sig fryktelig». Lett ironisk framhever ''Nordlys'' her at «folk taper troen på krigens nødvendighet, og man får ikke længer indbildt dem, at officererne har valgt den militære livsvej for ædrelandets skyld». Videre vektlegger [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]] sitt organ at veien til «diciplinens gjenoprættelse» er å behandle soldater som voksne og frie menn uten å ty til skjensel og hån eller nasjonalmilitært skryt, og kan den ikke da leve, «så er den vist dødsdømt».

	Den andre artikkelen er sakset fra ''Socialdemokraten'' og omtaler regjeringens påbud om bruk av skarpladde våpen i vaktsammenheng ved ekserserplassene. Man mente om dette «at hvis myndigheterne ikke kan få soldaterne til frivillig at underordne sig disciplin, er slaget tapt. Til stor brutal vold vil den norske soldats hele væsen og natur reagere. Ordren om skarpe patroner vil virke som en brandfakkel selv i de roligste gemytter». Man tillot seg videre å spørre om hvor det vil bære hen om de styrende for et gjennomgående demokratisk innstilt folk «værger folket mot vold og uret, (og) selv anstifter voldsforbrydelser»? Svaret ga avisa selv: «Statsråd Bulls patronordre vil skape antimilitarister i tusenvis, andre følger får den neppe».		Den andre artikkelen er sakset fra ''Socialdemokraten'' og omtaler regjeringens påbud om bruk av skarpladde våpen i vaktsammenheng ved ekserserplassene. Man mente om dette «at hvis myndigheterne ikke kan få soldaterne til frivillig at underordne sig disciplin, er slaget tapt. Til stor brutal vold vil den norske soldats hele væsen og natur reagere. Ordren om skarpe patroner vil virke som en brandfakkel selv i de roligste gemytter». Man tillot seg videre å spørre om hvor det vil bære hen om de styrende for et gjennomgående demokratisk innstilt folk «værger folket mot vold og uret, (og) selv anstifter voldsforbrydelser»? Svaret ga avisa selv: «Statsråd Bulls patronordre vil skape antimilitarister i tusenvis, andre følger får den neppe».
Linje 383:		Linje 383:
	*Mellingen, Thorleif: ''Bjørhusdal-slekta'', [[Namsskogan kommune]] 1986		*Mellingen, Thorleif: ''Bjørhusdal-slekta'', [[Namsskogan kommune]] 1986
	*Mellingen, Thorleif: ''Håpnes-slekta'', Namsskogan kommune 1984		*Mellingen, Thorleif: ''Håpnes-slekta'', Namsskogan kommune 1984
	*''[[Nordlys]]'', [[Tromsø]]: september 1911		*''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'', [[Tromsø]]: september 1911
	*''[[Ny Tid]]'', [[Trondheim]]: årgang 1911		*''[[Ny Tid]]'', [[Trondheim]]: årgang 1911
	*''[[Samhold]]'', [[Gjøvik]], september 1911		*''[[Samhold]]'', [[Gjøvik]], september 1911

Gunnar E. Kristiansen på 21. apr. 2025 kl. 07:46

2025-04-21T07:46:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sannan 1911.jpg\|Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med [[Infanteriets øvingsavdeling nr. III]]\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sannan 1911.jpg\|Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med [[Infanteriets øvingsavdeling nr. III]]\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}
	Det ble '''[[Opprøret på Steinkjersannan 1911\|opprør på Steinkjersannan i 1911]]'''. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på ~~«utmars»~~		Det ble '''[[Opprøret på Steinkjersannan 1911\|opprør på Steinkjersannan i 1911]]'''. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmarsj»

	Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».		Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:33

2025-04-21T06:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:33
Linje 50:		Linje 50:
	Den siste periode var eneste kommentar lokalavisa Indtrøndelagen hadde til forsvarsdepartementets sjefs forordning, som vel må anses å ha vært temmelig “revolusjonær”. Derimot er det funnet artikler og avskyresolusjoner både i arbeideravisa ''Ny Tid'' i [[Trondheim]] og avisa ''Socialdemokraten'' i [[Kristiania]]. Også her er det altså en tydelig politisk divergens.		Den siste periode var eneste kommentar lokalavisa Indtrøndelagen hadde til forsvarsdepartementets sjefs forordning, som vel må anses å ha vært temmelig “revolusjonær”. Derimot er det funnet artikler og avskyresolusjoner både i arbeideravisa ''Ny Tid'' i [[Trondheim]] og avisa ''Socialdemokraten'' i [[Kristiania]]. Også her er det altså en tydelig politisk divergens.

	''[[Harstad Tidende]]'' for 11. september melder at det «i sidste statsraad (er) faldt kongelig resolution for at de afdelinger, hvor der er forefaldt alvorlige brud paa diciplinen, kan holdes tilbage paa eksercerspladsene, indtil krigsretten har afsagt dom.» Dette omhandler Nordre Trondhjems regiment, Stenkjær, [[Akershus dragonregiment]], [[Gardermoen]], østre Akershus regiment, [[Aur]] og [[Gudbrandsdalens bataljon]], [[Jørstadmoen]] kunne altså [[Harstad]]-avisa melde.		''[[Harstad Tidende]]'' for 11. september melder at det «i sidste statsraad (er) faldt kongelig resolution for at de afdelinger, hvor der er forefaldt alvorlige brud paa diciplinen, kan holdes tilbage paa eksercerspladsene, indtil krigsretten har afsagt dom.» Dette omhandler Nordre Trondhjems regiment, Stenkjær, [[Akershus dragonregiment]], [[Gardermoen]], østre Akershus regiment, [[Aur]] og [[Gudbrandsdalens bataljon]], [[Jørstadmoen leir]] kunne altså [[Harstad]]-avisa melde.

	== Folk og forsvar ==		== Folk og forsvar ==

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:31

2025-04-21T06:31:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:31
Linje 30:		Linje 30:
	Avisa har sett i den sosialistiske del av pressen at der vil man «militærhumbugen tillivs», hvilket man understreker er en gal vei som aldri vil føre til målet. «Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Fra alle militære forlegninger over hele landet løper det inn meldinger om større og mindre uroligheter. Det er tydelig at man her ser stor fare i det faktum at [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] har begynt å få vind i seilene med sin antimilitaristiske linje. I [[Kristiania]] skriver redaksjonen i forbundets organ ''[[Klassekampen]]'' stadig sterkere ledere med oppfordringer til soldatene om ikke å finne seg i den sjikanøse tone fra offiserer og myndigheter overfor unge menn som slik Steinkjer-avisa ''[[Framsteg]]'' skrev allerede torsdag 13. september [[1906]] i forbindelse med at «kavalleriet af Sparbu eskadron kom til Stenkjær for at “indlevere”. Det var vistnok ingen af mandskaberne som var misfornøiet med, at de nu skulde faa krybe ud af uniformen og heller ta fat paa noget, som kan gi bedre frugter end at lege soldat.»		Avisa har sett i den sosialistiske del av pressen at der vil man «militærhumbugen tillivs», hvilket man understreker er en gal vei som aldri vil føre til målet. «Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Fra alle militære forlegninger over hele landet løper det inn meldinger om større og mindre uroligheter. Det er tydelig at man her ser stor fare i det faktum at [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] har begynt å få vind i seilene med sin antimilitaristiske linje. I [[Kristiania]] skriver redaksjonen i forbundets organ ''[[Klassekampen]]'' stadig sterkere ledere med oppfordringer til soldatene om ikke å finne seg i den sjikanøse tone fra offiserer og myndigheter overfor unge menn som slik Steinkjer-avisa ''[[Framsteg]]'' skrev allerede torsdag 13. september [[1906]] i forbindelse med at «kavalleriet af Sparbu eskadron kom til Stenkjær for at “indlevere”. Det var vistnok ingen af mandskaberne som var misfornøiet med, at de nu skulde faa krybe ud af uniformen og heller ta fat paa noget, som kan gi bedre frugter end at lege soldat.»

	Avisa ''[[Framsteg]]'' ble redigert av [[Kristian A. Jensen]], som i en årrekke var formann i [[Steinkjer arbeiderparti]] og led den forsmedelse å være samtidig med [[Albert Moen]], som altså ble arbeiderpartiets første mann på [[Stortinget]] fra [[Nord-Trøndelag]] i [[1921]]. Men altså, sosialistene var vel bevandret udi antimilitaristisk tenkning og ånd, lenge før den historiske hendelse vi her beskriver. DNA sitt hovedorgan ''[[Socialdemokraten]]'' meldte fra [[Jørstadmoen]] der krigskommissær Bratlie hadde vært og bivånet det lokale opprør der og seinere hatt en konferanse med regjeringen i anledning de opptøyer som så vel på Jørstadmoen som andre steder fant sted på den tid. ''Socialdemokraten'' laget på grunnlag av denne meldingen en meget bitter artikkel mot det kapitalistiske samfunn og avisa forsvarte der opptøyene. Det heter bl. a. «Vi beklager selvfølgelig, de unge mennesker som lider under den militære justis. Men motiverne for deres handlinger anerkjender vi som rosværdige og ædle.»		Avisa ''[[Framsteg]]'' ble redigert av [[Kristian A. Jensen]], som i en årrekke var formann i [[Steinkjer arbeiderparti]] og led den forsmedelse å være samtidig med [[Albert Moen]], som altså ble arbeiderpartiets første mann på [[Stortinget]] fra [[Nord-Trøndelag]] i [[1921]]. Men altså, sosialistene var vel bevandret udi antimilitaristisk tenkning og ånd, lenge før den historiske hendelse vi her beskriver. DNA sitt hovedorgan ''[[Socialdemokraten]]'' meldte fra [[Jørstadmoen leir]] der krigskommissær Bratlie hadde vært og bivånet det lokale opprør der og seinere hatt en konferanse med regjeringen i anledning de opptøyer som så vel på Jørstadmoen som andre steder fant sted på den tid. ''Socialdemokraten'' laget på grunnlag av denne meldingen en meget bitter artikkel mot det kapitalistiske samfunn og avisa forsvarte der opptøyene. Det heter bl. a. «Vi beklager selvfølgelig, de unge mennesker som lider under den militære justis. Men motiverne for deres handlinger anerkjender vi som rosværdige og ædle.»

	''Det eneste man opnaar ved dette'', sa ''Indtrøndelagen'' nå, «er aa jage fra sig mange av dem som med dypt alvor er varmt interesseret i løsningen av de sociale spørsmaal; thi man blir mistænkelig overfor rabalderet, som ingen dypere mening har. Disciplinen hos vort folk nedbrytes, og den er sanderlig skral nok før. Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Det kan altså sies at samtidig som man var bekymret for «de sosialistiske horders» maktovergrep, så var det og en genuin bekymring for ungdommens moralske førsel.		''Det eneste man opnaar ved dette'', sa ''Indtrøndelagen'' nå, «er aa jage fra sig mange av dem som med dypt alvor er varmt interesseret i løsningen av de sociale spørsmaal; thi man blir mistænkelig overfor rabalderet, som ingen dypere mening har. Disciplinen hos vort folk nedbrytes, og den er sanderlig skral nok før. Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Det kan altså sies at samtidig som man var bekymret for «de sosialistiske horders» maktovergrep, så var det og en genuin bekymring for ungdommens moralske førsel.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

2024-06-24T11:42:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 11:42
Linje 263:		Linje 263:
	Jo visst er det noe umiskjennelig kjent ved disse måter å argumentere på. Var det mon ikke denne type argumenter som også ble brukt av begge sider så langt opp i vår egen tid som til henimot 1990 –åra?		Jo visst er det noe umiskjennelig kjent ved disse måter å argumentere på. Var det mon ikke denne type argumenter som også ble brukt av begge sider så langt opp i vår egen tid som til henimot 1990 –åra?

	Avisa ''[[Nordlys]]'' i [[Tromsø]] var heller ikke borte vekk i sin agitatoriske argumentasjon mot militærvesenet. Under tittelen «For konge og fedreland» ga signaturen T. Holand den 9. september 1911 blant annet følgende kraftsalver til beste: «Bare på få år er vort forsvarsbudget fordoblet, og nu da flyvemaskinerne står ferdige til at indta førsteplassen i forsvarets tjeneste, så spørres det atter efter uhyre summer». Holand fortsatte med å understreke det absurde i å bruke så store pengesummer til å «anskaffe alleslags mordmaskiner av siste opfindelser». Det var dette som var Holands hovedanliggende, og han fortsatte med å fortelle via eksempler hvor pengene ble tatt fra: ” «..på Finmarken (var det i vår) 20600 mand som rodde fiske, og sætter vi nu hver mands lot til 300 kroner efter at han har betalt sin utrustning, så har vi kr. 6 180 000 som disse mænd har kjæmpet og frosset for. Men av disse penge går mere end 9de hver kroner til kongens løn». Er det ikke for galt sier han, at hver av disse fiskerne skal betale ca 35 krone kun til å lønne en eneste embetsmann og det en som «kun har herlighet og glæde og festmiddager hver eneste dag i året». Det sluket av penger som brukes i forsvarsøyemed; over 20 millioner kroner i året var etter Holands mening alt for mye å ofre til krigens guder. Avslutningen på innlegget er en appell om å stemme på sosialistiske stortingskandidater; «thi det er disse som står i pakt med tiden, tolker arbejdernes krav, kræver deres ret, kræver fred mellom folkene, men de er for faa i tal og faar saa lite lov til at gjøre noget stort, nyttig og godt». Den 13. september hadde ''Nordlys'' to kunngjøringer i fortsettelsen av urolighetene på ekserserplassene. I den ene siteres det fra «det gamle højreorgan Morgenbl», som i følge ''Nordlys'' skriver «Der må skaffes mandstugt tilveje, koste hvad det koste vil. Selv om en officer skulde ty til sin revolver for at bli lystret og en opsætsig soldat skulde falde som offer for sin egen blindhet, her er ingen vej utenom. Enhver svakhet vil hævne sig fryktelig». Lett ironisk framhever ''Nordlys'' her at «folk taper troen på krigens nødvendighet, og man får ikke længer indbildt dem, at officererne har valgt den militære livsvej for ædrelandets skyld». Videre vektlegger [[Alfred Eriksen]] sitt organ at veien til «diciplinens gjenoprættelse» er å behandle soldater som voksne og frie menn uten å ty til skjensel og hån eller nasjonalmilitært skryt, og kan den ikke da leve, «så er den vist dødsdømt».		Avisa ''[[Nordlys]]'' i [[Tromsø]] var heller ikke borte vekk i sin agitatoriske argumentasjon mot militærvesenet. Under tittelen «For konge og fedreland» ga signaturen T. Holand den 9. september 1911 blant annet følgende kraftsalver til beste: «Bare på få år er vort forsvarsbudget fordoblet, og nu da flyvemaskinerne står ferdige til at indta førsteplassen i forsvarets tjeneste, så spørres det atter efter uhyre summer». Holand fortsatte med å understreke det absurde i å bruke så store pengesummer til å «anskaffe alleslags mordmaskiner av siste opfindelser». Det var dette som var Holands hovedanliggende, og han fortsatte med å fortelle via eksempler hvor pengene ble tatt fra: ” «..på Finmarken (var det i vår) 20600 mand som rodde fiske, og sætter vi nu hver mands lot til 300 kroner efter at han har betalt sin utrustning, så har vi kr. 6 180 000 som disse mænd har kjæmpet og frosset for. Men av disse penge går mere end 9de hver kroner til kongens løn». Er det ikke for galt sier han, at hver av disse fiskerne skal betale ca 35 krone kun til å lønne en eneste embetsmann og det en som «kun har herlighet og glæde og festmiddager hver eneste dag i året». Det sluket av penger som brukes i forsvarsøyemed; over 20 millioner kroner i året var etter Holands mening alt for mye å ofre til krigens guder. Avslutningen på innlegget er en appell om å stemme på sosialistiske stortingskandidater; «thi det er disse som står i pakt med tiden, tolker arbejdernes krav, kræver deres ret, kræver fred mellom folkene, men de er for faa i tal og faar saa lite lov til at gjøre noget stort, nyttig og godt». Den 13. september hadde ''Nordlys'' to kunngjøringer i fortsettelsen av urolighetene på ekserserplassene. I den ene siteres det fra «det gamle højreorgan Morgenbl», som i følge ''Nordlys'' skriver «Der må skaffes mandstugt tilveje, koste hvad det koste vil. Selv om en officer skulde ty til sin revolver for at bli lystret og en opsætsig soldat skulde falde som offer for sin egen blindhet, her er ingen vej utenom. Enhver svakhet vil hævne sig fryktelig». Lett ironisk framhever ''Nordlys'' her at «folk taper troen på krigens nødvendighet, og man får ikke længer indbildt dem, at officererne har valgt den militære livsvej for ædrelandets skyld». Videre vektlegger [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]] sitt organ at veien til «diciplinens gjenoprættelse» er å behandle soldater som voksne og frie menn uten å ty til skjensel og hån eller nasjonalmilitært skryt, og kan den ikke da leve, «så er den vist dødsdømt».

	Den andre artikkelen er sakset fra ''Socialdemokraten'' og omtaler regjeringens påbud om bruk av skarpladde våpen i vaktsammenheng ved ekserserplassene. Man mente om dette «at hvis myndigheterne ikke kan få soldaterne til frivillig at underordne sig disciplin, er slaget tapt. Til stor brutal vold vil den norske soldats hele væsen og natur reagere. Ordren om skarpe patroner vil virke som en brandfakkel selv i de roligste gemytter». Man tillot seg videre å spørre om hvor det vil bære hen om de styrende for et gjennomgående demokratisk innstilt folk «værger folket mot vold og uret, (og) selv anstifter voldsforbrydelser»? Svaret ga avisa selv: «Statsråd Bulls patronordre vil skape antimilitarister i tusenvis, andre følger får den neppe».		Den andre artikkelen er sakset fra ''Socialdemokraten'' og omtaler regjeringens påbud om bruk av skarpladde våpen i vaktsammenheng ved ekserserplassene. Man mente om dette «at hvis myndigheterne ikke kan få soldaterne til frivillig at underordne sig disciplin, er slaget tapt. Til stor brutal vold vil den norske soldats hele væsen og natur reagere. Ordren om skarpe patroner vil virke som en brandfakkel selv i de roligste gemytter». Man tillot seg videre å spørre om hvor det vil bære hen om de styrende for et gjennomgående demokratisk innstilt folk «værger folket mot vold og uret, (og) selv anstifter voldsforbrydelser»? Svaret ga avisa selv: «Statsråd Bulls patronordre vil skape antimilitarister i tusenvis, andre følger får den neppe».

PaulVIF på 6. mai 2024 kl. 20:08

2024-05-06T20:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 20:08
Linje 22:		Linje 22:
	== Ny Tid med ny vri ==		== Ny Tid med ny vri ==

	En litt annen versjon av det inntrufne hadde arbeideravisa ''[[Ny Tid]]'' i Trondheim. Her het det blant annet at blant de 1800 mann som befant seg på Sannan, skulle ca. 500 ha samlet seg i demonstrasjonstog for å gi sitt besyv på saken med 2 dagers vaktarrest for namdalingen som hadde mistet sine leirsko. I farten hadde disse så laget en plakat med påskriften «I retfærdighetens navn kræver vi fangen fri». Da vaktmannskapene satte bajonett på gevær ble demonstrantene så forbitret «at ogsaa de satte bajonet paa geværene, omringet arresten og tok fangen ut. Oberstløitnant Aavatsmark som talte soldatene til rette, svartes med lattersalver», var denne avisas kommentar mandag 28. august. Men allerede dagen etter korrigerte ''Ny Tid'' sin reportasje. Nå heter det at det var Fosen bataljon som sto for demonstrasjonen, og dessuten at Aavatsmark først kom til etter at demonstrasjonen var lagt seg, men da det hadde gått rykte om at også Indherreds og Namdalens bataljoner ville kunne tiltre en ny demonstrasjon seinere samme kveld, fant nok oberstløytnanten det formålstjenlig å formane sine soldater. Videre fikk ''Ny Tid'' en direkte rapport fra en av de tilstedeværende soldater. I denne framstillinga presiserte soldaten at det var soldater fra Fosen bataljon som demonstrerte, samt at vakthavende som var en kadett fra [[Fosen]] skal ha sagt at om noen forsøkte å befri fangene så skulle vaktmannskapene bare stikke vedkommende med sin bajonett! Soldaten fortalte og at man hadde hatt besøk av brigademusikken, men uten synderlig glede for soldatene som ble vekket av «larmen» fra underoffiserenes messe, etter at rosignalet var gått! Ny Tids artikkel denne dagen ble avsluttet med «Krigsadvokaten er nu sporenstreks drat i vei til Stenkjær. Saa klemmer man paa med forhør og diktering av nye straffe. Nyttig og billig.»		En litt annen versjon av det inntrufne hadde arbeideravisa ''[[Ny Tid]]'' i Trondheim. Her het det blant annet at blant de 1800 mann som befant seg på Sannan, skulle ca. 500 ha samlet seg i demonstrasjonstog for å gi sitt besyv på saken med 2 dagers vaktarrest for namdalingen som hadde mistet sine leirsko. I farten hadde disse så laget en plakat med påskriften «I retfærdighetens navn kræver vi fangen fri». Da vaktmannskapene satte bajonett på gevær ble demonstrantene så forbitret «at ogsaa de satte bajonet paa geværene, omringet arresten og tok fangen ut. Oberstløitnant Aavatsmark som talte soldatene til rette, svartes med lattersalver», var denne avisas kommentar mandag 28. august. Men allerede dagen etter korrigerte ''Ny Tid'' sin reportasje. Nå heter det at det var Fosen bataljon som sto for demonstrasjonen, og dessuten at Aavatsmark først kom til etter at demonstrasjonen var lagt seg, men da det hadde gått rykte om at også Indherreds og Namdalens bataljoner ville kunne tiltre en ny demonstrasjon seinere samme kveld, fant nok oberstløytnanten det formålstjenlig å formane sine soldater. Videre fikk ''Ny Tid'' en direkte rapport fra en av de tilstedeværende soldater. I denne framstillinga presiserte soldaten at det var soldater fra Fosen bataljon som demonstrerte, samt at vakthavende som var en [[kadett]] fra [[Fosen]] skal ha sagt at om noen forsøkte å befri fangene så skulle vaktmannskapene bare stikke vedkommende med sin bajonett! Soldaten fortalte og at man hadde hatt besøk av brigademusikken, men uten synderlig glede for soldatene som ble vekket av «larmen» fra underoffiserenes messe, etter at rosignalet var gått! Ny Tids artikkel denne dagen ble avsluttet med «Krigsadvokaten er nu sporenstreks drat i vei til Stenkjær. Saa klemmer man paa med forhør og diktering av nye straffe. Nyttig og billig.»

	== Antimilitarisme ==		== Antimilitarisme ==

PaulVIF på 30. apr. 2024 kl. 13:38

2024-04-30T13:38:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 13:38
Linje 298:		Linje 298:
	I ''Ny Tid'' for 13 september 1911 sto gjengitt et brev som murarbeider Grande skrev til sin kone fra fengselet like etter at dommen falt:		I ''Ny Tid'' for 13 september 1911 sto gjengitt et brev som murarbeider Grande skrev til sin kone fra fengselet like etter at dommen falt:
	«Stenkjær d. 9. sept. 1911.		«Stenkjær d. 9. sept. 1911.
	Min Kjære og høitelskede hustru! Det er ikveld lørdagskveld. Jeg maa gripe til at skrive. Ja, min kjære ven, ta det nu bare med ro, er du snil. Du har antagelig set av avisene hvilken dom jeg har faat, men jeg har forlangt betænkningstid, saa jeg sitter nu i varetegtsarrest paa Stenkjær. Ja, min ven, bli bare ikke bedrøvet, jeg tænker ikke at vedta dommen, ialfald tænker jeg ikke at vedta den nu, for jeg synes det er forlitet bevisførsel mot mig til at dømme saa haardt. Jeg paastaar det sammen jeg har paastaat før til dig, min kjære ven, og det er sandt. Men hjeg vil høre hva du uttaler dig om det, om du tror, jeg skal vedta eller ikke. Men jeg er uskyldig, derom kan du være sikker. I tilfælde jeg tar med de 8 maaneder som jeg er idømt, og jeg da muligens kan ta bodsfængsel, saa gaar der av en trediedel av straffen. Det blir da omtrent 5 ½ maaned. Men saa maa jeg ogsaa ta den betingede dom paa 30 døgn som blir at omsættet til vand og brød i 10 dager - saa det er jo snart frasiggjort. Min ven, du maa bare gaa til øvrigheten og forlange ophold til dig og barna, ja for det er de pliktig til at skaffe dig. Ja, Amanda, det er sørgelig, men tap nu bare ikke modet, min ven. Stakkars Jenny som gaar og roper papa. Ja, min ven, døm ikke for haardt, for jeg er uskyldig. Jeg har gjerne villet snakke med dig, min ven, baade dig og Jenny. Men jeg skjønner nok at dere ikke har raad til at komme indover. Men gjør det hvis du kan. ~~Fureren~~ sa at pengene var sendt som du skulde ha. Min ven, du maa skrive til din far, om du ikke kan faa lidt av ham og la mig faa hans adresse, for jeg husker den ikke. Min ven kan du komme en tur til mig, du og Jenny, saa maa du gjøre det. Du maa gaa en tur til Fælleslokalet med min bok*) og levere den til S. Hermed maa jeg til at slutte Hils Hildur, Ragnhild, og Jenny fra papa og tilslut er du mest hilset fra din tro og hengivne mand.		Min Kjære og høitelskede hustru! Det er ikveld lørdagskveld. Jeg maa gripe til at skrive. Ja, min kjære ven, ta det nu bare med ro, er du snil. Du har antagelig set av avisene hvilken dom jeg har faat, men jeg har forlangt betænkningstid, saa jeg sitter nu i varetegtsarrest paa Stenkjær. Ja, min ven, bli bare ikke bedrøvet, jeg tænker ikke at vedta dommen, ialfald tænker jeg ikke at vedta den nu, for jeg synes det er forlitet bevisførsel mot mig til at dømme saa haardt. Jeg paastaar det sammen jeg har paastaat før til dig, min kjære ven, og det er sandt. Men hjeg vil høre hva du uttaler dig om det, om du tror, jeg skal vedta eller ikke. Men jeg er uskyldig, derom kan du være sikker. I tilfælde jeg tar med de 8 maaneder som jeg er idømt, og jeg da muligens kan ta bodsfængsel, saa gaar der av en trediedel av straffen. Det blir da omtrent 5 ½ maaned. Men saa maa jeg ogsaa ta den betingede dom paa 30 døgn som blir at omsættet til vand og brød i 10 dager - saa det er jo snart frasiggjort. Min ven, du maa bare gaa til øvrigheten og forlange ophold til dig og barna, ja for det er de pliktig til at skaffe dig. Ja, Amanda, det er sørgelig, men tap nu bare ikke modet, min ven. Stakkars Jenny som gaar og roper papa. Ja, min ven, døm ikke for haardt, for jeg er uskyldig. Jeg har gjerne villet snakke med dig, min ven, baade dig og Jenny. Men jeg skjønner nok at dere ikke har raad til at komme indover. Men gjør det hvis du kan. [[Furér]]en sa at pengene var sendt som du skulde ha. Min ven, du maa skrive til din far, om du ikke kan faa lidt av ham og la mig faa hans adresse, for jeg husker den ikke. Min ven kan du komme en tur til mig, du og Jenny, saa maa du gjøre det. Du maa gaa en tur til Fælleslokalet med min bok*) og levere den til S. Hermed maa jeg til at slutte Hils Hildur, Ragnhild, og Jenny fra papa og tilslut er du mest hilset fra din tro og hengivne mand.
	(I al hast) og en solidarisk hilsen til mine kamerater. Adjø, lev vel, min skat. Skriv snart, min ven».”		(I al hast) og en solidarisk hilsen til mine kamerater. Adjø, lev vel, min skat. Skriv snart, min ven».”

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:12:28Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 269:		Linje 269:
	I ''Dagbladet'' kunne man lese seg til at det ikke var «agitation fra ungsocialistisk hold» som var skyld i «optøierne» i militærforlegningene. ''Dagbladet''s kilde mente å ha bevis for at de sosialistiske agitatorer som i så henseende hadde forsøkt seg ”«er blitt møtt med haan og spot». «I det hele vil denslags agitation neppe nogensinde bli velvillig optat av vaare soldater, det er jeg fuldt forvisset om», uttalte den navnløse skribent. Han argumenterte så for at årsaken til de uroligheter man hadde sett lå i den nye hærordning. Dette er et av de argument flere tiltrer, og som til like også er argumentert for av oberstløytnant W. T. Sommerschild i hans bok om [[Infanteriregiment nr.13]]: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie'', som han skrev i [[1928]]: «Når man sammenligner hine gamle dager med den nuværende tid, springer straks i øinene den uhyre store forskjell på officerenes bosteder før og nu. Dengang bodde de i distriktene blandt mannskapene, lærte deres levevilkår og tankesett hjemme, var for en stor del som dem gårdbrukere, og når så indkallelsen kom, enten til almindelige våbenøvelser eller til mobilisering, så drog man alle inn til moen eller samlingsplassen til samme virke, og man kjente hverandre; den store betydning herav kan ikke overvurderes. Nu bor praktisk talt ikke èn officer i det distrikt, hvis sønner han skal oplære for krigen; og så svært mange underofficerer bor heller ikke i sine mandskapers hjembygder. Befal og mannskaper kommer til øvelsene fra helt forskjellige kanter av landet, og man kjenner ikke hverandre. Det er ikke tvil om at den første ordning var bedre enn den siste. Men så mange forhold gjør vel at dette er vanskelig å få forandret».		I ''Dagbladet'' kunne man lese seg til at det ikke var «agitation fra ungsocialistisk hold» som var skyld i «optøierne» i militærforlegningene. ''Dagbladet''s kilde mente å ha bevis for at de sosialistiske agitatorer som i så henseende hadde forsøkt seg ”«er blitt møtt med haan og spot». «I det hele vil denslags agitation neppe nogensinde bli velvillig optat av vaare soldater, det er jeg fuldt forvisset om», uttalte den navnløse skribent. Han argumenterte så for at årsaken til de uroligheter man hadde sett lå i den nye hærordning. Dette er et av de argument flere tiltrer, og som til like også er argumentert for av oberstløytnant W. T. Sommerschild i hans bok om [[Infanteriregiment nr.13]]: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie'', som han skrev i [[1928]]: «Når man sammenligner hine gamle dager med den nuværende tid, springer straks i øinene den uhyre store forskjell på officerenes bosteder før og nu. Dengang bodde de i distriktene blandt mannskapene, lærte deres levevilkår og tankesett hjemme, var for en stor del som dem gårdbrukere, og når så indkallelsen kom, enten til almindelige våbenøvelser eller til mobilisering, så drog man alle inn til moen eller samlingsplassen til samme virke, og man kjente hverandre; den store betydning herav kan ikke overvurderes. Nu bor praktisk talt ikke èn officer i det distrikt, hvis sønner han skal oplære for krigen; og så svært mange underofficerer bor heller ikke i sine mandskapers hjembygder. Befal og mannskaper kommer til øvelsene fra helt forskjellige kanter av landet, og man kjenner ikke hverandre. Det er ikke tvil om at den første ordning var bedre enn den siste. Men så mange forhold gjør vel at dette er vanskelig å få forandret».

	Vår venn i ''Dagbladet'' anno 1911 fortsetter: «Efter den nye hærordning er derimot det hele omkalfatret. Der er kommet helt nye folk fra andre distrikter ind i de forskjellige bataljoner og regimenter, mandskaper fra by- og landdistriktene er blandet mer sammen, og soldaterne har av den grund ikke kunnet finde sig tilrette. Istedet for aa faa det gamle kjendte befal har soldaterne iaar hat tildels helt fremmede befalingsmænd. Den gamle fortrolighet og tillid ~~har~~ har ikke været tilstede paa nogen av siderne.» Videre kjører den gode soldatvenn på underoffiserenes nye degraderte rolle som han mener har vært til stor ulempe, især for soldatene, som har hatt stor tillit til denne gruppe gjennom «deres nøie kjendskap til det forskjellige soldatmateriell». Hans finale er vel egentlig både avslørende for hans ståsted og samtidig en relativt objektiv analyse av forholdene rundt om på de forskjellige ekserserplasser: «At nævnte herrer (underoffiserene) isommer under optøierne kanskje har tat det med ro, tror jeg kan være meget sandsynlig. De blir saa alikevel saa lite paaskjønnet for alt sit stræv».”		Vår venn i ''Dagbladet'' anno 1911 fortsetter: «Efter den nye hærordning er derimot det hele omkalfatret. Der er kommet helt nye folk fra andre distrikter ind i de forskjellige bataljoner og regimenter, mandskaper fra by- og landdistriktene er blandet mer sammen, og soldaterne har av den grund ikke kunnet finde sig tilrette. Istedet for aa faa det gamle kjendte befal har soldaterne iaar hat tildels helt fremmede befalingsmænd. Den gamle fortrolighet og tillid har ikke været tilstede paa nogen av siderne.» Videre kjører den gode soldatvenn på underoffiserenes nye degraderte rolle som han mener har vært til stor ulempe, især for soldatene, som har hatt stor tillit til denne gruppe gjennom «deres nøie kjendskap til det forskjellige soldatmateriell». Hans finale er vel egentlig både avslørende for hans ståsted og samtidig en relativt objektiv analyse av forholdene rundt om på de forskjellige ekserserplasser: «At nævnte herrer (underoffiserene) isommer under optøierne kanskje har tat det med ro, tror jeg kan være meget sandsynlig. De blir saa alikevel saa lite paaskjønnet for alt sit stræv».”

	Men som allerede før nevnt, det var ikke alle som hadde et slikt edruelig syn på urolighetene blant de innkalte mannskaper. Avisa ''Indtrøndelagen'' sakset fra en Kristiania-reporters syn på saken til det danske bladet ''Riget'': Her besværte man seg over at regjeringen viste en for stor imøtekommenhet overfor interpellasjonene i Stortinget, da de «i høi grad (er) skikket til aa undergrave officerernes autoritet, …». Dessuten kveles etter sigende deres initiativ og foretaksomhet. «Samtidig blir det mere og mere saa, at det ikke er officerene, som har kommandoen, men soldaterne, idet der tages et overdrevent hensyn til disse». Dette er etter skribentens mening helt uakseptabelt, men hevder han: «blandt socialisterne fryder og glæder man sig; ti man ser i aanden den dag, da disciplinen er i den grad nedbrudt, at alt det, som heter øvelse ved armè og flaate, kun vil være en komedie. Og da er tiden inde til “militarismens avskaffelse”, og da kan landets grænser ligge aapne for enhver. Hvis begivenheterne utvikler sig med samme hurtighet som hittil, vil den dag ikke være fjærn, da det socialistiske maal er naadd; ti farten er upaaklagelig». Dette var noen av de argumenter som svirret omkring i 1911, i forbindelse med at en soldat ble lei av å bære leirstøvlene i en fra før tung oppakning og derfor bestemte seg for å legge dem igjen i teltet sitt på Steinkjersannan. Når han for denne forseelse ble idømt ett døgns vaktarrest så fant hans medsoldater altså dette for ille og benyttet samtidig anledningen til å demonstrere for en del nye ideer som i stor grad var framsatt av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund som da var under ledelse av redaktør Eugene Olaussen i organisasjonens avis ''Klassekampen''.		Men som allerede før nevnt, det var ikke alle som hadde et slikt edruelig syn på urolighetene blant de innkalte mannskaper. Avisa ''Indtrøndelagen'' sakset fra en Kristiania-reporters syn på saken til det danske bladet ''Riget'': Her besværte man seg over at regjeringen viste en for stor imøtekommenhet overfor interpellasjonene i Stortinget, da de «i høi grad (er) skikket til aa undergrave officerernes autoritet, …». Dessuten kveles etter sigende deres initiativ og foretaksomhet. «Samtidig blir det mere og mere saa, at det ikke er officerene, som har kommandoen, men soldaterne, idet der tages et overdrevent hensyn til disse». Dette er etter skribentens mening helt uakseptabelt, men hevder han: «blandt socialisterne fryder og glæder man sig; ti man ser i aanden den dag, da disciplinen er i den grad nedbrudt, at alt det, som heter øvelse ved armè og flaate, kun vil være en komedie. Og da er tiden inde til “militarismens avskaffelse”, og da kan landets grænser ligge aapne for enhver. Hvis begivenheterne utvikler sig med samme hurtighet som hittil, vil den dag ikke være fjærn, da det socialistiske maal er naadd; ti farten er upaaklagelig». Dette var noen av de argumenter som svirret omkring i 1911, i forbindelse med at en soldat ble lei av å bære leirstøvlene i en fra før tung oppakning og derfor bestemte seg for å legge dem igjen i teltet sitt på Steinkjersannan. Når han for denne forseelse ble idømt ett døgns vaktarrest så fant hans medsoldater altså dette for ille og benyttet samtidig anledningen til å demonstrere for en del nye ideer som i stor grad var framsatt av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund som da var under ledelse av redaktør Eugene Olaussen i organisasjonens avis ''Klassekampen''.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:17

2023-05-02T12:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:17
Linje 408:		Linje 408:

	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Opprør]]
			[[Kategori:Hæren]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Steinkjersannan]]		[[Kategori:Steinkjersannan]]
	[[Kategori:Eksersisplasser]]		[[Kategori:Eksersisplasser]]
	~~[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]~~
	~~[[Kategori:Opprør]]~~
	[[Kategori:1911]]		[[Kategori:1911]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Rettens ettermiddagsmøte */

2022-01-05T16:31:44Z

Rettens ettermiddagsmøte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:31
Linje 144:		Linje 144:

	Nå ble det innlevert en av de meget omtalte løpesedler, og de tiltalte ble satt til å skrive hver sin likelydende. Det kunne ikke fastslås noen spesiell likhet ved denne prosessen. Men aktor hadde ett vitne til, nemlig lensmannsbetjent Dènstad som forklarte at søndag ettermiddag mellom klokken 1 og 4 kom det en mann inn i hans telt med en slik seddel. Vitnet så at det var en høy, spinkel mann med et karakteristisk hull i kinnet. Etter å ha betraktet tiltalte Grande, mente vitnet at mannen var ham. Det viste seg blant annet at dette med hullet i kinnet stemte. Grande benektet å være budbringeren, men vitnet fastholder sin forklaring ved «Det maa være ham, men jeg kan ikke beedige det!» Grande opplyste nå at han lå og sov mellom kl 1 og kl 3, hvilket hans teltkamerater nok kan bevitne. Dette grep ikke forsvareren tak i, hvilket i seg selv er bemerkelsesverdig, og ''Ny Tid'' synes da også at forsvareren «flere gange har forsømt leiligheten til at faa ut av vidneeksaminationen et gunstig resultat for de tiltalte». Man har i det lengste håpet at forsvareren ville bruke forsvarsvitnene til dette formål, men også her sviktet han, etter avisa ''Ny Tid'' sin mening.		Nå ble det innlevert en av de meget omtalte løpesedler, og de tiltalte ble satt til å skrive hver sin likelydende. Det kunne ikke fastslås noen spesiell likhet ved denne prosessen. Men aktor hadde ett vitne til, nemlig lensmannsbetjent Dènstad som forklarte at søndag ettermiddag mellom klokken 1 og 4 kom det en mann inn i hans telt med en slik seddel. Vitnet så at det var en høy, spinkel mann med et karakteristisk hull i kinnet. Etter å ha betraktet tiltalte Grande, mente vitnet at mannen var ham. Det viste seg blant annet at dette med hullet i kinnet stemte. Grande benektet å være budbringeren, men vitnet fastholder sin forklaring ved «Det maa være ham, men jeg kan ikke beedige det!» Grande opplyste nå at han lå og sov mellom kl 1 og kl 3, hvilket hans teltkamerater nok kan bevitne. Dette grep ikke forsvareren tak i, hvilket i seg selv er bemerkelsesverdig, og ''Ny Tid'' synes da også at forsvareren «flere gange har forsømt leiligheten til at faa ut av vidneeksaminationen et gunstig resultat for de tiltalte». Man har i det lengste håpet at forsvareren ville bruke forsvarsvitnene til dette formål, men også her sviktet han, etter avisa ''Ny Tid'' sin mening.
	{{thumb\|Soldater foran vakta på Sannan.jpg\|Soldater fra Namdalens bataljon (?) på trappa til vaktstua på Stenkjærandene. Bildet skal være fra ca 1915.\|Foreningen Gamle Steinkjer}}		{{thumb\|Soldater foran vakta på Sannan.jpg\|Soldater fra Namdalens bataljon (?) på trappa til vaktstua på Stenkjærandene. Bildet skal være fra ca 1915.\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}

	== Hva hadde de tiltalte gjort? ==		== Hva hadde de tiltalte gjort? ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sannan 1911.jpg\|Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med [[Infanteriets øvingsavdeling nr. III]]\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sannan 1911.jpg\|Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med [[Infanteriets øvingsavdeling nr. III]]\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}
	Det ble '''[[Opprøret på Steinkjersannan 1911\|opprør på Steinkjersannan i 1911]]'''. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på ~~«utmars»~~		Det ble '''[[Opprøret på Steinkjersannan 1911\|opprør på Steinkjersannan i 1911]]'''. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmarsj»

	Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».		Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».