Opstad arbeidshus - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:40Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 12:		Linje 12:
	De første innsatte var 174 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet i to forsendelser med innleid, og fullstendig tørrlagt dampbåt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandnes]], og derfra med et ekstratog [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]], hvor de ble hentet av to innleide busser fra [[Aalgaards Uldvarefabrik]] som kjørte dem de siste fem kilometer til anstalten.		De første innsatte var 174 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet i to forsendelser med innleid, og fullstendig tørrlagt dampbåt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandnes]], og derfra med et ekstratog [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]], hvor de ble hentet av to innleide busser fra [[Aalgaards Uldvarefabrik]] som kjørte dem de siste fem kilometer til anstalten.

	Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omsted flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.		Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer, cand.jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omsted flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.

	== Klientellet ==		== Klientellet ==

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 18:37

2020-12-09T18:37:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 18:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Etableringen ==		== Etableringen ==
	{{thumb\|Opstad ~~celle~~.jpg\|~~Enecelle~~ på Opstad.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1937}}		{{thumb\|Opstad centralhallen.jpg\|Centralhallen på Opstad.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1937}}
	Institusjonen ble anlagt på et nesten 4000 [[dekar]] stort utmarksområde som fra 1907 var kjøpt opp av 15 gårdbrukere.		Institusjonen ble anlagt på et nesten 4000 [[dekar]] stort utmarksområde som fra 1907 var kjøpt opp av 15 gårdbrukere.

Linje 20:		Linje 20:

	== Virksomheten ==		== Virksomheten ==
	{{thumb\|Opstad ~~centralhallen~~.jpg\|~~Centralhallen~~ på Opstad.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1937}}		{{thumb\|Opstad celle.jpg\|Enecelle på Opstad.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1937}}
	Bygningene lå på ei flat slette, og målsetningen med interneringen var å få ~~dem~~ å leve mer «velordnete» liv. «Behandlingsopplegget» var sentrert rundt arbeid på den store jordbrukseiendommen som Opstad-anstalten utgjorde. Det ble her drevet åkerbruk, gartneri og husdyrbruk, med stall, storfefjøs, sauefjøs og grisehus.		Bygningene lå på en flat slette, og målsetningen med interneringen var å få de innsatte å leve mer «velordnete» liv. «Behandlingsopplegget» var sentrert rundt arbeid på den store jordbrukseiendommen som Opstad-anstalten utgjorde. Det ble her drevet åkerbruk, gartneri og husdyrbruk, med stall, storfefjøs, sauefjøs og grisehus.

	En forutsetning for å bli rehabilitert var hardt fysisk arbeide ute i friluft, dersom dette ble kombinert med den meningsfylte oppgaven det var å dyrke jord, var tanken at gevinsten ble dobbelt så stor. De innsatte hadde 12-timers arbeidsdager, avbrudt av en to timers middagspause.		En forutsetning for å bli rehabilitert var hardt fysisk arbeide ute i friluft, dersom dette ble kombinert med den meningsfylte oppgaven det var å dyrke jord, var tanken at gevinsten ble dobbelt så stor. De innsatte hadde 12-timers arbeidsdager, avbrudt av en to timers middagspause.

PaulVIF: /* Kilder */

2020-12-09T17:10:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 17:10
Linje 41:		Linje 41:
	* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]
	* Omsted, Arne: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.77–102. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80}}.		* [[Arne Omsted (1868–1957)\|Omsted, Arne]]: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.77–102. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80}}.
	* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5		* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5
	* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014		* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014

PaulVIF: /* Kilder */

2020-12-09T17:09:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 17:09
Linje 41:		Linje 41:
	* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]
	* Omsted, Arne: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.77–102. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80]]}}.		* Omsted, Arne: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.77–102. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80}}.
	* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5		* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5
	* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014		* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014

PaulVIF: /* Opphør */

2020-12-09T15:47:41Z

Opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:47
Linje 35:		Linje 35:
	<!--		<!--
	== Direktører ==		== Direktører ==
	Arne Omsted ~~fra 1915~~		Arne Omsted: 1915–1923
	Conrad Möller Falsen (1892-1946) '... overtok direktörstillingen for Opstad tvangsarbeidshus 22 februar 1923 og tiltråtte samme dag.'-->		Conrad Möller Falsen (1892-1946): '... overtok direktörstillingen for Opstad tvangsarbeidshus 22 februar 1923 og tiltråtte samme dag.'-->

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2020-12-09T15:46:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:46
Linje 41:		Linje 41:
	* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Oppstad_arbeidshus Oppstad arbeidshus] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/011015146891/opstad-tvangsarbeidshus Opstad tvangsarbeidshus] på [[Digitalt museum]]
	* Omsted, Arne: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.~~77–~~ Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80]]}}.		* Omsted, Arne: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute'' ss.77–102. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061204031\|side=80]]}}.
	* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5		* Ståle Olsen: '' Til Jæderen for å trille tåke - historien om Opstad tvangsarbeidshus'', Scandinavian academic press 2010, ISBN 978-82-304-0055-5
	* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014		* Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? : En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], særlig om Opstad, pkt 4.4.3. ss. 30–32, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 15:38

2020-12-09T15:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:38
Linje 10:		Linje 10:
	Den øde beliggenheten gjorde at det ikke var nødvenig å reise noen mur eller gjerde rundt bygningsområdet. Hovedbygningen er en tre etasjers murbygning i korsform, og i forlengelsen av denne, en en-etasjes økonomi- og verkstedsbygning. Hovedbygningen har fire fløyer sdom går ut fra den felles midthall (også kalt Centralhallen).		Den øde beliggenheten gjorde at det ikke var nødvenig å reise noen mur eller gjerde rundt bygningsområdet. Hovedbygningen er en tre etasjers murbygning i korsform, og i forlengelsen av denne, en en-etasjes økonomi- og verkstedsbygning. Hovedbygningen har fire fløyer sdom går ut fra den felles midthall (også kalt Centralhallen).

	De første innsatte var ~~200~~ innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet med ~~båt~~ fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[~~Egersund~~]], og derfra med [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]].		De første innsatte var 174 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet i to forsendelser med innleid, og fullstendig tørrlagt dampbåt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Sandnes]], og derfra med et ekstratog [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]], hvor de ble hentet av to innleide busser fra [[Aalgaards Uldvarefabrik]] som kjørte dem de siste fem kilometer til anstalten.

	Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer Arne Omsted (1868–1957) ~~fra [[Grue kommune~~\|~~Grue~~]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omsted flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.		Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omsted flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.

	== Klientellet ==		== Klientellet ==

PaulVIF: /* Etableringen */

2020-12-09T15:25:33Z

Etableringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:25
Linje 12:		Linje 12:
	De første innsatte var 200 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet med båt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Egersund]], og derfra med [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]].		De første innsatte var 200 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet med båt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Egersund]], og derfra med [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]].

	Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer Arne Omsted (1868–1957) fra [[Grue kommune\|Grue]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. ~~Omstedt~~ flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.		Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer Arne Omsted (1868–1957) fra [[Grue kommune\|Grue]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omsted flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.

	== Klientellet ==		== Klientellet ==

PaulVIF: /* Etableringen */

2020-12-09T15:25:02Z

Etableringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:25
Linje 12:		Linje 12:
	De første innsatte var 200 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet med båt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Egersund]], og derfra med [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]].		De første innsatte var 200 innsatte fra [[Prinds Christian Augusts Minde]] og disse ble fraktet med båt fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Egersund]], og derfra med [[Jærbanen]] til [[Nærbø stasjon]].

	Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer Arne Omsted (1868–1957) fra [[Grue kommune\|Grue]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende ~~erfariungene~~ de gjorde seg.		Ved oppstarten hadde de ansatte ingen opplæring eller instruksjon, det var det ikke tid til, i følge bestyrer Arne Omsted (1868–1957) fra [[Grue kommune\|Grue]] som var med fra Prinds Christian Augusts Minde hvor han hadde vært forstander i 17 år. Omstedt flyttet til Opstad allerede i juni 1914, for å ferdigstille byggeprosessen han hele tiden hadde ledet, og forberede åpningen. Personalets opplæring gikk gjennom de løpende erfaringene de gjorde seg.

	== Klientellet ==		== Klientellet ==

PaulVIF: /* Virksomheten */

2020-12-09T15:23:44Z

Virksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 15:23
Linje 29:		Linje 29:
	Det var etter erfaringene ved Prinds Christian Augusts Minde bestyrer Omsteds klare oppfatning at man måtte ha muligheter til å gruppere fangene. Bygningsmassen ble derfor innredet slik at det ikke var store fellesrom, som sovesaler eller spiserom. Fangene spiste sine måltider på cella.		Det var etter erfaringene ved Prinds Christian Augusts Minde bestyrer Omsteds klare oppfatning at man måtte ha muligheter til å gruppere fangene. Bygningsmassen ble derfor innredet slik at det ikke var store fellesrom, som sovesaler eller spiserom. Fangene spiste sine måltider på cella.

	~~I 1933~~ fikk ~~Opstad~~ et enda større fengselspreg, da en økt pågang av sikringsfanger gjorde at det ble opprettet en ny fløy. Selv om dette skulle være en midlertidig løsning, gjorde dette økede sikkerhetsbehovet at preget av fengsel ble større enn et rent tvangsarbeidshus vanligvis ville ha hatt. Sikringsfangene gjode også at en større andel av vanskelige og psykisk syke fanger.		Bygningsmassen ble utvidet i årene 1931 til 1934 på grunn av økning av belegget, herunder også sikringsfanger. De eksisterende bygningene ble utvidet/påbygget, og det ble oppført en sykeshusbygning og sju nye personalboliger, hver med plass til to familier. Dette gjorde at Opstad fikk et enda større fengselspreg, da en økt pågang av sikringsfanger gjorde at det ble opprettet en ny fløy. Selv om dette skulle være en midlertidig løsning, gjorde dette økede sikkerhetsbehovet at preget av fengsel ble større enn et rent tvangsarbeidshus vanligvis ville ha hatt. Sikringsfangene gjode også at en større andel av vanskelige og psykisk syke fanger.

	== Opphør ==		== Opphør ==