Or - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T12:02:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:02
Linje 22:		Linje 22:

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [https://snl.no/or Or] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/or Or] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://snl.no/or_-_trevirke_av_or Or - trevirke av or] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/or_-_trevirke_av_or Or - trevirke av or] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Trær]]		[[Kategori:Trær]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:58:53Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:58
Linje 26:		Linje 26:
	* [https://snl.no/or_-_trevirke_av_or Or - trevirke av or] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/or_-_trevirke_av_or Or - trevirke av or] i ''Store norske leksikon''.

	[[~~kategori~~:Trær]]		[[Kategori:Trær]]

Olve Utne: /* Bruk */ samisk

2019-03-22T09:14:56Z

Bruk: samisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 09:14
Linje 19:		Linje 19:
	Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].		Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].

	I folkemedisinen ble bladene brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk.		I folkemedisinen ble bladene mange steder brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I [[Trøndelag]] brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk. I [[samisk historie og kultur\|samisk]] kultur har barken blitt tygd og brukt som rødbrunt fargestoff ved maling av symboler på [[runebomme]]r.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne: "Or ... Noen steder kalles den også ''older''." >> "Or eller older" (likestilte former på både bm og nn)

2019-03-22T08:20:31Z

"Or ... Noen steder kalles den også ''older''." >> "Or eller older" (likestilte former på både bm og nn)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Or]]''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden~~. Noen steder kalles den også ''older''~~.		'''[[Or]]''' eller '''older''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden.

	Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.		Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.
Linje 15:		Linje 15:
	Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.		Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.

	Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den ~~steinhar~~, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.		Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhard, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.

	Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].		Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].

Kallrustad: /* Bruk */

2018-01-19T10:15:20Z

Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2018 kl. 10:15
Linje 17:		Linje 17:
	Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhar, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.		Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhar, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.

	Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig ~~gråos~~, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].		Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].

	I folkemedisinen ble bladene brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk.		I folkemedisinen ble bladene brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk.

Cnyborg: Ny side: '''Or''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i bjørkefamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden. Noen steder ka...

2018-01-19T09:28:26Z

Ny side: '''Or''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i bjørkefamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden. Noen steder ka...

Ny side

'''[[Or]]''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden. Noen steder kalles den også ''older''.

Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.

==Gråor==

Gråor, ''Alnus incana'', er en vanlig tresort over hele Norge. Den har sittende kongler og spisse, sagtakkete blad som er lodne på undersida. Den vokser raskt de første åra, men stagnerer så tidlig. Gråora liker best leirblanda og kalkrik jord, og er ofte et av de første trærne som vokser opp etter leirras.

==Svartor==

Svartor, ''Alnus glutinosa'', er et lavlandstre som særlig er utbredt på [[Østlandet]] opp til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Den finnes også langs kysten opp til [[Trøndelag]]. Den har stilkete kongler og mørkegrønne, butte og sagtakkete blad. Mens gråoras bladet er lodne på undersida, har svartora sine bare små hårdusker i nervevinklene.

==Bruk==

Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.

Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhar, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.

Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråos, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].

I folkemedisinen ble bladene brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk.

==Litteratur==

* [https://snl.no/or Or] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/or_-_trevirke_av_or Or - trevirke av or] i ''Store norske leksikon''.

[[kategori:Trær]]