Ordførere i Drammen 1941–1945 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. okt. 2023 kl. 08:58

2023-10-13T08:58:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 08:58
Linje 3:		Linje 3:
	* [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]]: 1. januar 1941–5. februar 1942		* [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]]: 1. januar 1941–5. februar 1942
	* [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]]: 5. februar 1942– 24. mai 1943		* [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]]: 5. februar 1942– 24. mai 1943
	* [[~~Petter~~ Thomas Sandborg (1907–1944)\|~~Petter~~ Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943		* [[Peter Thomas Sandborg (1907–1944)\|Peter Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943
	* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944		* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944
	* [[Ola Norstad (1893–1980)\|Ola Norstad]]: august 1944–8. mai 1945		* [[Ola Norstad (1893–1980)\|Ola Norstad]]: august 1944–8. mai 1945

Marianne Wiig på 11. aug. 2023 kl. 09:06

2023-08-11T09:06:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 09:06
Linje 45:		Linje 45:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.		* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.
	** Nøkleby, Berit. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. B5. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092703016\|side=}}.		** Nøkleby, Berit. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. B5. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092703016\|side=78}}.
	** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest].''		** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest].''
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Marianne Wiig: lenke

2023-08-11T09:00:36Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 09:00
Linje 5:		Linje 5:
	* [[Petter Thomas Sandborg (1907–1944)\|Petter Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943		* [[Petter Thomas Sandborg (1907–1944)\|Petter Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943
	* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944		* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944
	* Ola Norstad: august 1944–8. mai 1945		* [[Ola Norstad (1893–1980)\|Ola Norstad]]: august 1944–8. mai 1945

	== Ordførerperiodene ==		== Ordførerperiodene ==

Marianne Wiig: just

2023-08-11T09:00:21Z

just

Marianne Wiig: just

2023-08-10T14:42:29Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ordførere i Drammen 1941–1945\|Ordførerne i Drammen]]''' styrte fra 1. januar 1941 etter [[førerprinsippet]]. Det betydde at ”etter den nye ordningen må de menn som skal stå i spissen for en kommune selv ta det fulle og hele ansvar for sine vedtak” – forklarte [[Drammens Tidende]] på lederplass. Fra nå av het det ganske enkelt i protokollen: ”Ordføreren har gjort følgende vedtak”. Det såkalte bytinget, med 20 formenn, skulle erstatte bystyret, og bytinget hadde bare rådgivende myndighet. Ordføreren var blitt ”fører”. I løpet av krigsårene 1940–1945 utnevnte Innenriksdepartementet i alt 5 ordførere i Drammen:		'''[[Ordførere i Drammen 1941–1945\|Ordførerne i Drammen]]''' styrte fra 1. januar 1941 etter [[førerprinsippet]]. Det betydde at ”etter den nye ordningen må de menn som skal stå i spissen for en kommune selv ta det fulle og hele ansvar for sine vedtak” – forklarte [[Drammens Tidende]] på lederplass. Fra nå av het det ganske enkelt i protokollen: ”Ordføreren har gjort følgende vedtak”. Det såkalte bytinget, med 20 formenn, skulle erstatte bystyret, og bytinget hadde bare rådgivende myndighet. Ordføreren var blitt ”fører”. I løpet av krigsårene 1940–1945 utnevnte Innenriksdepartementet i alt 5 ordførere i Drammen:

	* Bjarne Berg: 1. januar 1941–5. februar 1942		* [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]]: 1. januar 1941–5. februar 1942
	* Odd Viig: 5. februar 1942– 24. mai 1943		* [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]]: 5. februar 1942– 24. mai 1943
	* Petter Thomas Sandborg: 24. mai 1943–29. juni 1943		* Petter Thomas Sandborg: 24. mai 1943–29. juni 1943
	* Johan Dahl: 29. juni 1943–august 1944		* Johan Dahl: 29. juni 1943–august 1944
Linje 13:		Linje 13:

	=== Andre periode fra februar 1942 ===		=== Andre periode fra februar 1942 ===
	I en hemmelig rapport skriver det tyske Sepo at [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]] før okkupasjonen ”hadde stått marxistiske kretser i Drammen nær”, men 21. oktober 1940 meldte han seg inn i NS. Året etter overtok han som leder av fylkesorganisasjonen i Buskerud. Som ordfører var han særlig opptatt av ~~fire ting:~~		I en hemmelig rapport skriver det tyske Sepo at [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]] før okkupasjonen ”hadde stått marxistiske kretser i Drammen nær”, men 21. oktober 1940 meldte han seg inn i NS. Året etter overtok han som leder av fylkesorganisasjonen i Buskerud. Som ordfører fra februar 1942 var han særlig opptatt av fullføring av Drammens historie fra 1720 og framover, byutvidelse, sentralisering av den tekniske administrasjonen og ny brannstasjon. Verken byhistorien, byutvidelsen eller brannstasjonen ble i nærheten av fullført under Viig, men han satte sitt preg på byen. På sitt aller første møte med bytinget 5. februar 1942 vedtok han for eksempel raskt og greit at Bragerøen skulle skriver Brakerøya. Også i 1943 ble Viig oppnevnt til ordfører, men allerede i sin første periode ble han innbeordret som kontorsjef i Prisdirektoratet, og senere som kontorsjef ved NS’ ombudsmann for næringslivet. 24. mai 43 ble han formelt løst fra ordførervervet, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kultur – og Folkeopplysningsdepartementet.

	* Fullføring av Drammens historie fra 1720 og framover
	* Byutvidelse
	* Sentralisering av den tekniske administrasjonen
	* Utarbeidelse av planer for en ny brannstasjon

	Verken byhistorien, byutvidelsen eller brannstasjonen ~~kom~~ i nærheten av ~~fullførelse~~ under Viig, men han satte sitt preg på byen. På sitt aller første møte med bytinget 5. februar 1942 vedtok han for eksempel raskt og greit at Bragerøen skulle skriver Brakerøya. Også i 1943 ble Viig oppnevnt til ordfører, men allerede i sin første periode ble han innbeordret som kontorsjef i Prisdirektoratet, og senere som kontorsjef ved NS’ ombudsmann for næringslivet. 24. mai 43 ble han formelt løst fra ordførervervet, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kultur – og Folkeopplysningsdepartementet.

	=== Tredje periode fra mai 1943 ===		=== Tredje periode fra mai 1943 ===
Linje 52:		Linje 45:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.		* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.
	** Nøkleby, Berit. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. B4. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092703016\|side=79}}.		** Nøkleby, Berit. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. B5. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092703016\|side=}}.
	** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest].''		** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest].''
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Marianne Wiig: just

2023-08-10T14:09:13Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 14:09
Linje 10:		Linje 10:

	=== Første periode fra januar 1941 ===		=== Første periode fra januar 1941 ===
	Den første NS-ordføreren, [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]] hadde i følge partiet "forståelse for den nye tid". Han hadde store planer for ~~sin nye by~~. Han ~~ville skape~~ en ~~politimessig~~ større ~~enhet~~, ~~et Stordrammen med tilsvarende~~ økt politistyrke ~~og tidsmessig utstyr~~, ~~han ville ha~~ ny brannstasjon, et renholdsverk, en omorganisering av den tekniske administrasjonen og byutvidelse. I praksis ~~satte~~ ikke systemskiftet ~~noe større preg på Drammen~~ det året Berg var ordfører~~. Han bevilget imidlertid penger til et reservelager av tørrfisk og fikk også opprettet kommunalt folkekjøkken og skobyttesentral~~. Etter ett år i Drammen ble ~~Berg~~ utnevnt til politipresident i Bergen, en stilling han ~~var~~ i fra 15. januar 1942 til frigjøringen i 1945.		Den første NS-ordføreren, [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]], hadde i følge partiet "forståelse for den nye tid". Han hadde store planer for Drammen. Han ønsket en større politienhet, økt politistyrke, ny brannstasjon, renholdsverk, omorganisering av den tekniske administrasjonen og byutvidelse. I praksis førte ikke systemskiftet til store endringer det året Berg var ordfører. Etter ett år i Drammen ble han utnevnt til politipresident i Bergen, en stilling han satt i fra 15. januar 1942 til frigjøringen i 1945.

	=== Andre periode fra februar 1942 ===		=== Andre periode fra februar 1942 ===
Linje 52:		Linje 52:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.		* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.
	** ~~Odd W~~. ~~Thorson og Berit Nøkleby~~: ~~Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981~~		** Nøkleby, Berit. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. B4. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010092703016\|side=79}}.
	** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest]''		** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest].''
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{historieboka.no}}		{{historieboka.no}}

Marianne Wiig: mal

2023-08-10T12:50:26Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 12:50
Linje 51:		Linje 51:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~Jens Erik Gulbrandsen: Tekst~~ fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Jens Erik Gulbrandsen.
	** Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981		** Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981
	** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest]''		** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest]''
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{historieboka.no}}

Marianne Wiig: omskrivning, tok ut noe stoff => flytter til biografier om ordførerne

2023-08-10T12:49:15Z

omskrivning, tok ut noe stoff => flytter til biografier om ordførerne

Vis endringer

Marianne Wiig: i første omgang omdirigert og justert ingress

2023-01-04T13:59:36Z

i første omgang omdirigert og justert ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Ordførere i Drammen 1941–1945\|Ordførerne i Drammen]]''' styrte fra 1. januar 1941 etter [[førerprinsippet]]. Det betydde at ''”etter den nye ordningen må de menn som skal stå i spissen for en kommune selv ta det fulle og hele ansvar for sine vedtak”'' – forklarte [[Drammens Tidende]] på lederplass. Fra nå av het det ganske enkelt i protokollen: ''”Ordføreren har gjort følgende vedtak”''. Det såkalte bytinget med 20 formenn skulle erstatte bystyret, bytinget hadde bare rådgivende myndighet. Ordføreren var blitt ”fører”. I løpet av krigsårene 1940–1945 utnevnte Innenriksdepartementet i alt 5 ordførere i Drammen.
	* '''[[Ordførere i Drammen\|~~Bjarne Berg]]''' f. 1890~~
	* '''[[Ordførere i Drammen~~\|Odd Viig~~]]''' ~~f. 1909~~
	* '''[[Ordførere i Drammen\|Petter Thomas Sverre Sandborg]]''' f.1907
	* '''[[Ordførere i Drammen\|Johan Dahl]]''' f. 1895
	* '''[[Ordførere i Drammen\|Ola Norstad]]''' f. 1893

	~~Fra~~ 1. januar 1941 ~~skulle Drammen som alle andre kommuner i Norge styres~~ etter [[førerprinsippet]]. Det betydde at ''”etter den nye ordningen må de menn som skal stå i spissen for en kommune selv ta det fulle og hele ansvar for sine vedtak”'' – forklarte [[Drammens Tidende]] på lederplass. Fra nå av het det ganske enkelt i protokollen: ''”Ordføreren har gjort følgende vedtak”''. Det såkalte bytinget med 20 formenn skulle erstatte bystyret, bytinget hadde bare rådgivende myndighet. Ordføreren var blitt ”fører”. I løpet av krigsårene ~~1940 – 1945~~ utnevnte Innenriksdepartementet i alt 5 ordførere i Drammen.

	Disse er listet kronologisk		Disse er listet kronologisk
Linje 63:		Linje 56:
	Da så Innenriksdepartementet i april 1942 tok kontakt med Liers ordfører i anledning Drammens byutvidelse handlet daværende ordfører Viig raskt. Han fikk tillatelse til at en enmannskomite skulle se på saken, og rådmann Andreas Kjær i [[Kristiansand]] ble oppnevnt. Om sommeren forelå hans innstilling: ''”Drammen burde få hele Strømsgodset med Glassverket, samt Åssiden og Lierstranden”''. ''”Saken ligger nå i hendene på overordnede instanser”'', sa Viig i juli 1942, ''”vi får vente på deres avgjørelse”''. Den avgjørelsen ble trenert og kom aldri.		Da så Innenriksdepartementet i april 1942 tok kontakt med Liers ordfører i anledning Drammens byutvidelse handlet daværende ordfører Viig raskt. Han fikk tillatelse til at en enmannskomite skulle se på saken, og rådmann Andreas Kjær i [[Kristiansand]] ble oppnevnt. Om sommeren forelå hans innstilling: ''”Drammen burde få hele Strømsgodset med Glassverket, samt Åssiden og Lierstranden”''. ''”Saken ligger nå i hendene på overordnede instanser”'', sa Viig i juli 1942, ''”vi får vente på deres avgjørelse”''. Den avgjørelsen ble trenert og kom aldri.

	~~'''~~Den første tiden etter krigen~~.'''~~		== Den første tiden etter krigen ==

	For å opprettholde roen i byen de første dagene etter okkupasjonsmaktens fall fikk to nye grupper politimyndighet, [[Hjemmestyrkene]] fra distrikt D.141 og [[Rikspolitiet]], og de gjorde en flott innsats som tjenestemenn ved [[Drammen Politikammer]]. Noen av byens jurister tro til som embetsmenn, blant dem overrettssakfører Harald Solumsmoen (f. 1904 i Sigdal – d. 1976 i Drammen). Han var allerede i 1943 blitt utpekt av Hjemmefrontens ledelse til politimester i Drammen ''”når tidene ble bedre”''.		For å opprettholde roen i byen de første dagene etter okkupasjonsmaktens fall fikk to nye grupper politimyndighet, [[Hjemmestyrkene]] fra distrikt D.141 og [[Rikspolitiet]], og de gjorde en flott innsats som tjenestemenn ved [[Drammen Politikammer]]. Noen av byens jurister tro til som embetsmenn, blant dem overrettssakfører Harald Solumsmoen (f. 1904 i Sigdal – d. 1976 i Drammen). Han var allerede i 1943 blitt utpekt av Hjemmefrontens ledelse til politimester i Drammen ''”når tidene ble bedre”''.

Linje 79:		Linje 71:
	Hans bror Olaf Solumsmoen (1896-1972) var redaktør i [[Fremtiden]] 1924-1927, senere pressetalsmann 1946-1956 og statssekretær fra 1956-1963 og også formann i [[Norges Journalistlag]].		Hans bror Olaf Solumsmoen (1896-1972) var redaktør i [[Fremtiden]] 1924-1927, senere pressetalsmann 1946-1956 og statssekretær fra 1956-1963 og også formann i [[Norges Journalistlag]].

			== Kilder og litteratur ==
	~~Apropos dette med bysammenslåing~~:		* Jens Erik Gulbrandsen: Tekst fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
			** Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981
	* Åssiden ble innlemmet i Drammen 1.6.~~1951 som en ny bydel, navnet Åssiden ble formelt vedtatt~~		** Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest]''
	~~av bystyret først i 1954~~

	* Fra 1.1.1964 ble hele [[Skoger kommune]] innlemmet som egen bydel i Drammen

	* ~~[[Lierstranda]] ligger som kjent fortsatt i [[Lier kommune]]~~


	~~''Kilder til artikkelen:''~~
	* Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981
	* ~~Div. aktuelle artikler funnet ved søk på Google.~~
	* Jo. Sellæg: ''[https://www.nb.no/items/a636af9048bbe061a9bea3ce5910e569?page=0&searchText= Hus for folk flest]''

	~~''Kilde'':~~
	* historieboka.no med råtekst av Jens Erik Gulbrandsen
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~{{Historieboka.no}}~~
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Ordførere i okkupasjonsårene og noen dager etter frigjøringen til Ordførere i Drammen 1941–1945

2023-01-04T13:53:03Z

Marianne Wiig flyttet siden Ordførere i okkupasjonsårene og noen dager etter frigjøringen til Ordførere i Drammen 1941–1945

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 13:53
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 08:58
Linje 3:		Linje 3:
	* [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]]: 1. januar 1941–5. februar 1942		* [[Bjarne Berg (1880–1956)\|Bjarne Berg]]: 1. januar 1941–5. februar 1942
	* [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]]: 5. februar 1942– 24. mai 1943		* [[Odd Viig (1909–1978)\|Odd Viig]]: 5. februar 1942– 24. mai 1943
	* [[~~Petter~~ Thomas Sandborg (1907–1944)\|~~Petter~~ Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943		* [[Peter Thomas Sandborg (1907–1944)\|Peter Thomas Sandborg]]: 24. mai 1943–29. juni 1943
	* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944		* [[Johan Dahl (1895–1964)\|Johan Dahl]]: 29. juni 1943–august 1944
	* [[Ola Norstad (1893–1980)\|Ola Norstad]]: august 1944–8. mai 1945		* [[Ola Norstad (1893–1980)\|Ola Norstad]]: august 1944–8. mai 1945