Orkdal historielag - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Fjernet ekstern lenke fra teksten artikkelen og lagt den sammen med andre lenker nederst

2026-02-25T09:36:21Z

Fjernet ekstern lenke fra teksten artikkelen og lagt den sammen med andre lenker nederst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:36
Linje 6:		Linje 6:

	== Bygdetunet ==		== Bygdetunet ==
	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at ~~[https://orkdalbygdetun.no/~~ Stiftelsen Orkdal bygdetun] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==
Linje 54:		Linje 54:
	*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside.]		*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside.]
	*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).		*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).
			*[https://orkdalbygdetun.no/ Nettsider for Orkdal bygdetun]

EdvarH: La inn sti til Orkdal Bygdetun

2026-02-21T18:02:55Z

La inn sti til Orkdal Bygdetun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 18:02
Linje 6:		Linje 6:

	== Bygdetunet ==		== Bygdetunet ==
	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [~~[Orkdal bygdetun\|~~Stiftelsen Orkdal bygdetun]] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [https://orkdalbygdetun.no/ Stiftelsen Orkdal bygdetun] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

EdvarH på 21. feb. 2026 kl. 17:55

2026-02-21T17:55:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 17:55
Linje 32:		Linje 32:
	*Folke Forfang fra 2019, etter at laget i to år ikke hadde valgt leder.		*Folke Forfang fra 2019, etter at laget i to år ikke hadde valgt leder.

	== Andre ==		=== Andre ===
	Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet.		Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet.

EdvarH: Litt opprydding.

2026-02-21T17:54:49Z

Litt opprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 17:54
Linje 6:		Linje 6:

	== Bygdetunet ==		== Bygdetunet ==

	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [[Orkdal bygdetun\|Stiftelsen Orkdal bygdetun]] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [[Orkdal bygdetun\|Stiftelsen Orkdal bygdetun]] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

	*I 1994 støttet laget utgivelsen av ''Stadnamn på Geitastrand''.		*I 1994 støttet laget utgivelsen av ''Stadnamn på Geitastrand''.
	*Fra 1993 til 1997 utga Orkdal historielag ''Bilder fra Orkdal bind 1-3''.		*Fra 1993 til 1997 utga Orkdal historielag ''Bilder fra Orkdal bind 1-3''.
Linje 34:		Linje 32:
	*Folke Forfang fra 2019, etter at laget i to år ikke hadde valgt leder.		*Folke Forfang fra 2019, etter at laget i to år ikke hadde valgt leder.

	=== Andre ===		== Andre ==
			Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet.

	~~Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet.~~ Han skrev mange artikler i årbøkene, og var også med i en komite som ga ut en ny utgave av K.M. Eldas bok ''Gardtales i Orkland''. Han var redaktør for årboka til		Han skrev mange artikler i årbøkene, og var også med i en komite som ga ut en ny utgave av K.M. Eldas bok ''Gardtales i Orkland''.

			Han var redaktør for årboka til
	1982.		1982.

	Einar Leland var sekretær for laget fra 1982, og redaktør for årboka til 1992. Han var lektor og en stor ressurs da det nye laget skulle organiseres. Han var en svært aktiv bidragsyter til årboka helt fram til sin død i 1999.		Einar Leland var sekretær for laget fra 1982, og redaktør for årboka til 1992. Han var lektor og en stor ressurs da det nye laget skulle organiseres.

			Han var en svært aktiv bidragsyter til årboka helt fram til sin død i 1999.

	Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.		Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet.

			Morken skreiv også mange artikler i årboka.

	Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.		Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.

	==Kilder==		== Kilder ==
	*{{Preusfotograf\|4773\|Orkdal historielag}}		*{{Preusfotograf\|4773\|Orkdal historielag}}
	*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside.]		*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside.]

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Preus fotoregister2

2024-11-06T09:46:20Z

Robot: Fjerner mal: Preus fotoregister2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 09:46
Linje 50:		Linje 50:
	*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).		*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

	~~{{Preus fotoregister2}}~~

	{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}		{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:14:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:14
Linje 53:		Linje 53:

	{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}		{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Historielag]]		[[Kategori:Historielag]]
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]

Kallrustad: åpner for redigering

2021-05-06T07:53:41Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

Kallrustad: /* Andre */

2021-05-06T07:53:09Z

Andre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:53
Linje 44:		Linje 44:
	Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.		Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.

	Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i [[Orkdal bygdetun]].		Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: /* Bygdetunet */

2021-05-06T07:52:45Z

Bygdetunet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:52
Linje 8:		Linje 8:
	== Bygdetunet ==		== Bygdetunet ==

	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [[Orkdal bygdetun\|Stiftelsen Orkdal bygdetun]] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

Kallrustad på 6. mai 2021 kl. 07:24

2021-05-06T07:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

	Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble ~~endra~~ på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.		Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endret på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.

	Medlemstallet har fra 1978 ligget mellom 400 og 500. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.		Medlemstallet har fra 1978 ligget mellom 400 og 500. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.