Orkdal kirke - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Tidligere kirker på stedet */

2025-11-20T20:51:58Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 20:51
Linje 58:		Linje 58:
	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig. I ettertiden ble det fremmet mye kritikk mot at den gamle middelalderkirka ble revet. En gang var den beskrevet som den vakreste kirka i hele kirkedømmet etterfulgt av Nidarosdomen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:58:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:58
Linje 68:		Linje 68:
	{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}

	[[~~kategori~~:Kirker fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Korskirker]]		[[Kategori:Korskirker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 67:		Linje 67:

	{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:42:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:42
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Nygotikk]]		[[Kategori:Nygotikk]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Fannrem]]		[[Kategori:Fannrem]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T16:24:46Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 16:24
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble ~~den~~ kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]~~, kirken~~. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T16:23:40Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 16:23
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første ~~årovate~~ eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 15:32

2018-10-01T15:32:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:32
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[~~Glesvål~~ (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T15:11:54Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:11
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kongen, ~~men tilbakekjøpt~~ av ~~bøndene~~ i ~~området i 1790~~. I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

			I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. sep. 2018 kl. 13:02

2018-09-29T13:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kirke		{{Infoboks kirke
	\| målform =		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Orkdal kirke		\| navn = Orkdal kirke
	\| bilde =		\| bilde = Orkdal kirke.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Morten Dreier\|2008}}
	\| altnavn = Gryting kirke		\| altnavn = Gryting kirke
	\| sted = [[Fannrem]] i [[Trøndelag]]		\| sted = [[Fannrem]] i [[Trøndelag]]

PaulVIF på 29. sep. 2018 kl. 12:57

2018-09-29T12:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 12:57
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
			[[Kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Korskirker]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Nygotikk]]		[[Kategori:Nygotikk]]