Oscar II - Sideversjonshistorikk

Rool på 11. jan. 2026 kl. 21:20

2026-01-11T21:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2026 kl. 21:20
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Oscar II of Sweden.jpg\|Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn}}</includeonly>'''[[Oscar II]]''' (født [[21. januar]] [[1829]] på Stockholms slott, død samme sted [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Oscar II of Sweden.jpg\|Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn}}</includeonly>'''[[Oscar II]]''' (født [[21. januar]] [[1829]] på Stockholms slott, død samme sted [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død.
	Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar først i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og paret hadde fire sønner. Broren hadde vært en svært populær konge i både Norge og Sverige, og det var derfor en stor utfordring å ta over tronen etter ham. I [[1867]] hadde Oscar for første gang fungert som regent, etter en lovendring som åpnet for at andre enn kronprinsen kunne ha denne posisjonen. Loven ble ikke endret i ~~forhold~~ til Norge, og han kunne derfor ikke fungere som norsk [[visekonge]]. Oscar II ble kronet først som konge av Sverige [[12. mai]] [[1873]] i Storkyrkan i [[Stockholm]], og den [[18. juli]] samme år som konge av Norge i [[Nidarosdomen]]. Kroningen i Nidarosdomen ble foretatt av biskop [[Andreas Hansen Grimelund]].</onlyinclude>		Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar først i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og paret hadde fire sønner. Broren hadde vært en svært populær konge i både Norge og Sverige, og det var derfor en stor utfordring å ta over tronen etter ham. I [[1867]] hadde Oscar for første gang fungert som regent, etter en lovendring som åpnet for at andre enn kronprinsen kunne ha denne posisjonen. Loven ble ikke endret i forholdet til Norge, og han kunne derfor ikke fungere som norsk [[visekonge]]. Oscar II ble kronet først som konge av Sverige [[12. mai]] [[1873]] i Storkyrkan i [[Stockholm]], og den [[18. juli]] samme år som konge av Norge i [[Nidarosdomen]]. Kroningen i Nidarosdomen ble foretatt av biskop [[Andreas Hansen Grimelund]].</onlyinclude>

	==Politikk==		==Politikk==

Cnyborg på 8. jan. 2025 kl. 09:59

2025-01-08T09:59:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 09:59
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Fødsler i 1829]]		[[Kategori:Fødsler i 1829]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1907]]		[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke hbr}}
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 10:51

2024-10-16T10:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:51
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Gustav<br />Oscar<br />Carl<br />Eugen		\| barn = Gustav<br />Oscar<br />Carl<br />Eugen
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb ~~høyre~~\|Oscar II of Sweden.jpg\|Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn}}</includeonly>'''[[Oscar II]]''' (født [[21. januar]] [[1829]] på Stockholms slott, død samme sted [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Oscar II of Sweden.jpg\|Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn}}</includeonly>'''[[Oscar II]]''' (født [[21. januar]] [[1829]] på Stockholms slott, død samme sted [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død.
	Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar først i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og paret hadde fire sønner. Broren hadde vært en svært populær konge i både Norge og Sverige, og det var derfor en stor utfordring å ta over tronen etter ham. I [[1867]] hadde Oscar for første gang fungert som regent, etter en lovendring som åpnet for at andre enn kronprinsen kunne ha denne posisjonen. Loven ble ikke endret i forhold til Norge, og han kunne derfor ikke fungere som norsk [[visekonge]]. Oscar II ble kronet først som konge av Sverige [[12. mai]] [[1873]] i Storkyrkan i [[Stockholm]], og den [[18. juli]] samme år som konge av Norge i [[Nidarosdomen]]. Kroningen i Nidarosdomen ble foretatt av biskop [[Andreas Hansen Grimelund]].</onlyinclude>		Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar først i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og paret hadde fire sønner. Broren hadde vært en svært populær konge i både Norge og Sverige, og det var derfor en stor utfordring å ta over tronen etter ham. I [[1867]] hadde Oscar for første gang fungert som regent, etter en lovendring som åpnet for at andre enn kronprinsen kunne ha denne posisjonen. Loven ble ikke endret i forhold til Norge, og han kunne derfor ikke fungere som norsk [[visekonge]]. Oscar II ble kronet først som konge av Sverige [[12. mai]] [[1873]] i Storkyrkan i [[Stockholm]], og den [[18. juli]] samme år som konge av Norge i [[Nidarosdomen]]. Kroningen i Nidarosdomen ble foretatt av biskop [[Andreas Hansen Grimelund]].</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:22Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 67:		Linje 67:

	* Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Oscar_2/utdypning\|Oscar 2}}		* Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Oscar_2/utdypning\|Oscar 2}}
	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_II~~\|Oscar II\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_II «Oscar II»], Wikipedia

	{{startboks}}		{{startboks}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 22:		Linje 22:
	==Politikk==		==Politikk==

	Oscar II var svært interessert i utenrikspolitikk. Dette var et område hvor det norske [[Stortinget]] ikke hadde noen direkte innflytelse, og dermed et potensielt betent område i forholdet mellom monarken og Stortinget. Kongen var en stor beundrer av Otto von Bismarck og av [[Tyskland]] generelt, og jobbet for et forbund mellom [[Skandinavia]], Tyskland og [[Italia]], og ~~etterhvert~~ kanskje også [[Storbritannia]]. Forbundet skulle være rettet mot faren fra øst. Med en tysk dronning og mange landsmenn som var tyskvennlige fant kongens politikk gehør i den svenske befolkningen.		Oscar II var svært interessert i utenrikspolitikk. Dette var et område hvor det norske [[Stortinget]] ikke hadde noen direkte innflytelse, og dermed et potensielt betent område i forholdet mellom monarken og Stortinget. Kongen var en stor beundrer av Otto von Bismarck og av [[Tyskland]] generelt, og jobbet for et forbund mellom [[Skandinavia]], Tyskland og [[Italia]], og etter hvert kanskje også [[Storbritannia]]. Forbundet skulle være rettet mot faren fra øst. Med en tysk dronning og mange landsmenn som var tyskvennlige fant kongens politikk gehør i den svenske befolkningen.

	Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt.		Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt.

PaulVIF: /* Unionsoppløsningen */

2022-03-31T21:17:17Z

Unionsoppløsningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 21:17
Linje 49:		Linje 49:
	Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten [[Unionsmerket\|unionsmerke]] heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905.		Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten [[Unionsmerket\|unionsmerke]] heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905.

	Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[~~Regjeringen Hagerup~~]] gikk av, og [[Christian Michelsen]] dannet ny regjering. Hans eneste programpost var en ensidig norsk opprettelse av eget konsulatvesen. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men [[27. mai]] 1905 nektet Oscar II å sanksjonere vedtaket. Regjeringen nektet å kontrasignere hans beslutning, og statsrådene leverte dermed sine avskjedssøknader. Kongen nektet på sin side å akseptere disse, fordi han ikke hadde noen annen mulighet til å danne en norsk regjering som var akseptabel for opinionen.		Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[Francis Hagerups andre regjering]] gikk av, og [[Christian Michelsen]] dannet ny regjering. Hans eneste programpost var en ensidig norsk opprettelse av eget konsulatvesen. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men [[27. mai]] 1905 nektet Oscar II å sanksjonere vedtaket. Regjeringen nektet å kontrasignere hans beslutning, og statsrådene leverte dermed sine avskjedssøknader. Kongen nektet på sin side å akseptere disse, fordi han ikke hadde noen annen mulighet til å danne en norsk regjering som var akseptabel for opinionen.

	[[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.»		[[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.»

PaulVIF: /* Politikk */

2022-03-25T18:07:38Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:07
Linje 26:		Linje 26:
	Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt.		Forholdet til Norge var mer konfliktfylt, ikke nødvendigvis for kongen personlig, men politisk var det en brytningstid. I tiden etter [[Karl III Johan]] hadde [[personalunion]]en mellom Norge og Sverige hatt gode kår. [[Skandinavisme]]n sto sterkt i befolkningen, og [[Oscar I]] hadde etterkommet flere sentrale norske krav, som innføringen av unionsflagg og unionsvåpen for å markere at rikene var sidestilt.

	I [[1880-åra]] sto [[Venstre]] sterkt i norsk politikk, og et viktig krav var begrensning av kongemakten og et mer demokratisk styre i Norge. I [[1884]] ble prinsippene for parlamentarisme innført i Norge, noe som var et stort nederlag for kongen. Hans regjering måtte nå stå til ansvar for Stortinget. Utenrikspolitikken ble også et kampområde, spesielt i forhold til konsulatvesenet. Stortinget krevde egne norske konsuler i utlandet, blant annet fordi mange av de som trengte hjelp i utlandet var norske sjøfolk. En tanke om at unionen burde oppløses hvis man ikke fikk gjennom kravene begynte å spre seg.		I [[1880-åra]] sto [[Venstre]] sterkt i norsk politikk, og et viktig krav var begrensning av kongemakten og et mer demokratisk styre i Norge. I [[1884]] ble prinsippene for [[parlamentarisme]] innført i Norge, noe som var et stort nederlag for kongen. Hans regjering måtte nå stå til ansvar for Stortinget. Utenrikspolitikken ble også et kampområde, spesielt i forhold til konsulatvesenet. Stortinget krevde egne norske konsuler i utlandet, blant annet fordi mange av de som trengte hjelp i utlandet var norske sjøfolk. En tanke om at unionen burde oppløses hvis man ikke fikk gjennom kravene begynte å spre seg.

	==Besøk i Norge==		==Besøk i Norge==

PaulVIF: /* Galleri */ kred

2021-01-13T10:37:15Z

Galleri: kred

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 10:37
Linje 57:		Linje 57:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="175" heights="175">		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Oscar II Villa Victoria.jpg\|Oscar II sammen med deler av sitt hoff utenfor Villa Victoria, en av [[kongevillaene]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]] på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]].{{byline\|~~Kongehuset~~}}		Fil:Oscar II Villa Victoria.jpg\|Oscar II sammen med deler av sitt hoff utenfor Villa Victoria, en av [[kongevillaene]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]] på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]].{{byline\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]\|ant. 1899}}
	Fil:Kongehella prins oscar .JPG\|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Kongehella prins oscar .JPG\|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG\|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London\|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG\|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London\|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Galleri */

2021-01-13T10:18:49Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 10:18
Linje 57:		Linje 57:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths="175" heights="175">		<gallery widths="175" heights="175">
			Fil:Oscar II Villa Victoria.jpg\|Oscar II sammen med deler av sitt hoff utenfor Villa Victoria, en av [[kongevillaene]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]] på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]].{{byline\|Kongehuset}}
	Fil:Kongehella prins oscar .JPG\|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Kongehella prins oscar .JPG\|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG\|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London\|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG\|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London\|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Kallrustad: /* Besøk i Norge */

2020-08-14T10:01:12Z

Besøk i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 10:01
Linje 29:		Linje 29:

	==Besøk i Norge==		==Besøk i Norge==
			{{thumb\|Kongen og Dronningen kjører fra Jernbanestationen - no-nb digifoto 20160315 00522 bldsa fFA00479.jpg\|Kongen og Dronningen kjører fra [[Østbanestasjonen]] i [[Kristiania]]. Bildet er tatt 26. september 1897, da de besøkte Norge i anledning regjeringsjubileet.\|[[Severin Worm-Petersen]]}}
	Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er:		Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er:

Linje 36:		Linje 37:
	* [[1873]]: [[Trondheim]] (kroning) og [[Nord-Norge]] opp til [[Grense-Jakobselv]]		* [[1873]]: [[Trondheim]] (kroning) og [[Nord-Norge]] opp til [[Grense-Jakobselv]]
	* [[1893]]: Blant annet Telemark i forbindelse med åpningen av [[Telemarkskanalen#Bandak-Norsjøkanalen\|Banak-Norsjøkanalen]]		* [[1893]]: Blant annet Telemark i forbindelse med åpningen av [[Telemarkskanalen#Bandak-Norsjøkanalen\|Banak-Norsjøkanalen]]
	* [[1897]]: Regjeringsjubileet ~~i 1897~~, blant annet Kristiania		* [[1897]]: Regjeringsjubileet (25 år på tronen), blant annet Kristiania
	* [[1903]]: Nord-Norge, åpning av [[Ofotbanen]]		* [[1903]]: Nord-Norge, åpning av [[Ofotbanen]]