Oslo - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Galleri */

2026-03-05T22:11:24Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 22:11
Linje 136:		Linje 136:
	Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg\|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg\|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Oslo 1950 jubileumsbok.jpg\|Fra jubileumsbok til Oslos daværende 900-årsjubileum i 1950.		Fil:Oslo 1950 jubileumsbok.jpg\|Fra jubileumsbok til Oslos daværende 900-årsjubileum i 1950.
	Fil:~~Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket~~.~~JPG~~\|"Oslo-merket" ble brukt ~~på korrespondanse som informasjon~~ rundt 1924/25 ~~da byen skiftet navn~~.		Fil:Oslomerket faksimile.jpg\|Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo rundt 1924/25.


	</gallery>		</gallery>

EvaRogneflåten på 1. des. 2025 kl. 15:51

2025-12-01T15:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 15:51
Linje 12:		Linje 12:
	\| sammenslåing =		\| sammenslåing =
	\| målform = [[Bokmål]]		\| målform = [[Bokmål]]
			\| samisk navn = Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk<ref>Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommunene-oslo-og-steinkjer-far-samiske-navn-og-lyngen-far-samisk-og-kvensk-navn/id3117175/ ''Kommunene Oslo og Steinkjer får samiske navn, og Lyngen får samisk og kvensk navn.''] 29.08.2025. Besøkt 01.12.2025.</ref>
	\| url = www.oslo.kommune.no		\| url = www.oslo.kommune.no
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Oslo gamle rådhus.\|Mahlum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Oslo gamle rådhus.\|Mahlum}}
	'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>		'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] (Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gielda på nordsamisk)<ref>Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommunene-oslo-og-steinkjer-far-samiske-navn-og-lyngen-far-samisk-og-kvensk-navn/id3117175/ ''Kommunene Oslo og Steinkjer får samiske navn, og Lyngen får samisk og kvensk navn.''] 29.08.2025. Besøkt 01.12.2025.</ref> i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>

	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

Stigrp på 19. okt. 2025 kl. 20:34

2025-10-19T20:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 20:34
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Oslo gamle rådhus.\|Mahlum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gamle raadhus Oslo.jpg\|Oslo gamle rådhus.\|Mahlum}}
	'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] ~~også~~ skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>		'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>

	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 08:15

2025-05-30T08:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen ~~har~~ {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen hadde {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.

	[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].		[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].

Cnyborg på 30. mai 2025 kl. 08:15

2025-05-30T08:15:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}~~, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km²~~.		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.

	[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].		[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:03

2024-08-05T13:03:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:03
Linje 64:		Linje 64:
	Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott\|Slottet]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune\|63 ordførere]].		Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott\|Slottet]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune\|63 ordførere]].

	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre [[murtvang]] for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.

PaulVIF: /* Det nye Christiania */

2024-07-05T15:54:22Z

Det nye Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 15:54
Linje 53:		Linje 53:
	{{Utdypende artikkel\|Vollene (Christiania)}}		{{Utdypende artikkel\|Vollene (Christiania)}}
	Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, [[Store Voldport]], i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille Voldport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang kalt Strandgaden og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].		Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, [[Store Voldport]], i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille Voldport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang kalt Strandgaden og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].

			Det var planer om å utvide både festningen og byvollen, og dette ble påbegynt umiddelbart etter [[Bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Imidlertid ble det i stedet besluttet å fjerne vollanlegget. Delen øst for Store Voldport ble fjernet i 1697 i forbindelse med byggingen av [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], mens selve porten ble stående til 1718. Da var også den vestre delen av vollen fjernet, og erstattet med ny bebyggelse.

	[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.		[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

PaulVIF: /* Det nye Christiania */

2024-07-05T15:43:26Z

Det nye Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 15:43
Linje 51:		Linje 51:

	I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.		I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
			{{Utdypende artikkel\|Vollene (Christiania)}}
	Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, Store ~~Vollport~~, i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille ~~vollport~~ ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang kalt Strandgaden og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].		Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, [[Store Voldport]], i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille Voldport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang kalt Strandgaden og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].

	[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.		[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

PaulVIF: /* Det nye Christiania */

2024-07-05T15:41:12Z

Det nye Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 15:41
Linje 52:		Linje 52:
	I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.		I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

	Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, Store Vollport, i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille vollport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang [[Strandgaden]] og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].		Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, Store Vollport, i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille vollport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang kalt Strandgaden og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].

	[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.		[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

PaulVIF: /* Det nye Christiania */

2024-07-05T15:39:49Z

Det nye Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 15:39
Linje 52:		Linje 52:
	I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.		I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)\|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

	Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, Store Vollport, i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		Byen ble omsluttet av en byvoll, arbeidene med denne ble påbegynt allerede i 1593, og etter perioder med stans i byggearbeidene, blant annet på grunn av [[Kalmarkrigen]] og ikke ferdigstilt før i 1646. Disse vollene skulle blant annet sørge for at det ikke skulle bli nødvendig å stikke byen i brann ved fiendtlig angrep. Ved hovedparten ble det reist en staselig byport, Store Vollport, i enden av [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] ved dagens [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. I tillegg lå Lille vollport ved [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], den gang [[Strandgaden]] og [[Piperviksporten]] mot [[Pipervika]].

	[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.		[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen ~~har~~ {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen hadde {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.

	[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].		[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}~~, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km²~~.		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}.

	[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].		[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen\|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:03
Linje 64:		Linje 64:
	Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott\|Slottet]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune\|63 ordførere]].		Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott\|Slottet]], [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune\|63 ordførere]].

	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre [[murtvang]] for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.