Oslo Eiendomsregister - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 13:32

2024-11-19T13:32:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Oslo Eiendomsregister]]''' er en oversikt over ordningene for regstrering av fast eiendom i bykommunen. Bakgrunnen for at det er behov for slike oversikter er at det først var i 1976 at det ble innført krav om bruk av [[gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] i byene. Hver by førte derfor [[matrikkel]] etter sitt eget system.

	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

2024-11-07T12:49:59Z

Teksterstatting – «{{Hbr-prosjekt}}» til «{{Eiendomsregistre}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 12:49
Linje 329:		Linje 329:
	*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]		*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]
	*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]		*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]
	{{~~Hbr-prosjekt~~}}		{{Eiendomsregistre}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-05-25T12:12:56Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2024 kl. 12:12
Linje 207:		Linje 207:
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21929 VI 2 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Kirkegaten, Dronningens gate, Skippergaten, Store og Lille Strandgate, Fiskebryggen, Sjøbodene, Pilestredet, Teatergaten, Smalgangen, Grubbegaten, Torvet, Møllergaten, Storgaten, Brogaten, Nygaten (Stenersgaten). Inneholder fol. 1-459 og register til realregister, rekke VI, nr. 2 og 11. Fortsettelser og overføringer fra fol. 414.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21929 VI 2 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Kirkegaten, Dronningens gate, Skippergaten, Store og Lille Strandgate, Fiskebryggen, Sjøbodene, Pilestredet, Teatergaten, Smalgangen, Grubbegaten, Torvet, Møllergaten, Storgaten, Brogaten, Nygaten (Stenersgaten). Inneholder fol. 1-459 og register til realregister, rekke VI, nr. 2 og 11. Fortsettelser og overføringer fra fol. 414.
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21930 VI 3 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Øvre Vognmandsgate, Store og Lille Vognmandsgate, Søberggangen, Repslagergangen, Tomtegaten, Elvegaten, Elvegangen, Rødfyldgaten, Bordtomtene, Fjerdingens gate, Hågangen, Hausmandsgaten, Slaamotgangen, Øvre og Nedre Vaskegangen, Snekkergangen, Nedre og Øvre Hammersborg gate, Tomtestredet, Vestre og Østre Elvebakken, Hospitalsgaten, Smedegangen. Inneholder fol. 1-459 og register. Fortsettelser og overføringer fra fol. 347.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21930 VI 3 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Øvre Vognmandsgate, Store og Lille Vognmandsgate, Søberggangen, Repslagergangen, Tomtegaten, Elvegaten, Elvegangen, Rødfyldgaten, Bordtomtene, Fjerdingens gate, Hågangen, Hausmandsgaten, Slaamotgangen, Øvre og Nedre Vaskegangen, Snekkergangen, Nedre og Øvre Hammersborg gate, Tomtestredet, Vestre og Østre Elvebakken, Hospitalsgaten, Smedegangen. Inneholder fol. 1-459 og register. Fortsettelser og overføringer fra fol. 347.
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21931 VI 4 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Bjerggaten, Kanten, Hammersborg torv, Ladestredet, Kirkegaardsgangen, Akersveien, Ullevoldsveien, Damstredet, Kroken, Fredensborgveien, Strandgaten (i Piperviken), Bakkegaten, Vinkelgaten, Strandbakken, Skolegaten, Mellemgaten, Skolestredet, Munkedamsveien, Piperviksveien, Prestegaten, Russeløkbakken (Algier, Tunis, Russeløkveien), Søgaten. Inneholder fol. 1-439 og register til realregiste VI 4 og 12. Fortsettelser og overføringer fra fol. 323		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21931 VI 4 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Bjerggaten, Kanten, Hammersborg torv, Ladestredet, Kirkegaardsgangen, Akersveien, Ullevoldsveien, Damstredet, Kroken (senere Dops gate), Fredensborgveien, Strandgaten (i Piperviken), Bakkegaten, Vinkelgaten, Strandbakken, Skolegaten, Mellemgaten, Skolestredet, Munkedamsveien, Piperviksveien, Prestegaten, Russeløkbakken (Algier, Tunis, Russeløkveien), Søgaten. Inneholder fol. 1-439 og register til realregiste VI 4 og 12. Fortsettelser og overføringer fra fol. 323
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21932 VI 5 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Løkkene, nytt matrikkelnr. 1-264. Inneholder fol. 1-399. Utskillelser fra fol. 335. Jfr. matrikkel 1 (serie Gcd) fra side 98 (matrikkelnr. 1-263).		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21932 VI 5 (1841-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Løkkene, nytt matrikkelnr. 1-264. Inneholder fol. 1-399. Utskillelser fra fol. 335. Jfr. matrikkel 1 (serie Gcd) fra side 98 (matrikkelnr. 1-263).
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21933 VI 6 (1853-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 1. Stortingsgaten, Carl Johans gate, Christian IVs gate, Chr. Augusts gate, Teatergaten, Pilestredet, Smalgangen (Arbeidergaten), Rosenkrantzgaten, Universitetsgaten, Fredriks gate, Ny Slottsgate (St. Olavs gate), Lille Parkveien (Wergelandsveien), (Store) Parkveien, St. Olavs plass, Tordenskjolds gate (en del). Tinglysinger til ca. 1868. Inneholder fol. 520-848 og register, jevnfør matrikel 5 (serie Gcd). Innredet med hjemmel i bestemmelse 09.12.1852.		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21933 VI 6 (1853-1867)] Register ettersett 1. gang 20.09.1841. Tinglysing til ca. 1865. Jevnfør matrikkel 1 (serie Gcd). Tillegg til nr. 1. Stortingsgaten, Carl Johans gate, Christian IVs gate, Chr. Augusts gate, Teatergaten, Pilestredet, Smalgangen (Arbeidergaten), Rosenkrantzgaten, Universitetsgaten, Fredriks gate, Ny Slottsgate (St. Olavs gate), Lille Parkveien (Wergelandsveien), (Store) Parkveien, St. Olavs plass, Tordenskjolds gate (en del). Tinglysinger til ca. 1868. Inneholder fol. 520-848 og register, jevnfør matrikel 5 (serie Gcd). Innredet med hjemmel i bestemmelse 09.12.1852.
Linje 324:		Linje 324:
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59949 XXXI Ø (1882-1946)] Realregister - XXXI Ø		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59949 XXXI Ø (1882-1946)] Realregister - XXXI Ø
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897

	==Utforming og innhold==		==Utforming og innhold==
	* Forfatter: Håkon Haugland		* Forfatter: Håkon Haugland

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

2024-03-18T08:48:19Z

Robot: Erstatter kategorien Matrikkel forarbeid med Eiendomsregistre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:


	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==
Linje 332:		Linje 330:
	{{Hbr-prosjekt}}		{{Hbr-prosjekt}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Matrikkel forarbeid~~]]		[[Kategori:Eiendomsregistre]]
	[[Kategori:Matrikler]]		[[Kategori:Matrikler]]

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2023-02-22T07:27:23Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=

Anders Landøy Solli: /* Utforming og innhold */

2021-12-25T16:02:05Z

Utforming og innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 16:02
Linje 327:		Linje 327:
	***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897		***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897
	==Utforming og innhold==		==Utforming og innhold==
			* Forfatter: Håkon Haugland
	*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]		*[[Bruker:hhiso\|Arne Solli]]
	*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]		*[[Bruker:Anders Landøy Solli\|Anders L. Solli]]

Anders Landøy Solli: la inn kart

2021-12-25T12:13:05Z

la inn kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 12:13
Linje 3:		Linje 3:
	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==
			[[Fil:Kristiania 1881.jpg\|alt=Kart over Kristiania fra 1881\|miniatyr\|Kart over Kristiania, 1881]]
	[[Oslo]] er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).		[[Oslo]] er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).

Anders Landøy Solli: /* Byutvidelser og kart */

2021-12-20T13:46:32Z

Byutvidelser og kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 13:46
Linje 3:		Linje 3:
	=Grunnlag for historisk eiendomsregister=		=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
	==Byutvidelser og kart==		==Byutvidelser og kart==
	Oslo er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).		[[Oslo]] er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).

	I 1814 ble Oslo hovedstad for det nye, selvstendige Norge. På 1830-tallet gikk byen forbi Bergen og ble Norges største by, og utover på 1800-tallet ble byens rolle som norsk hovedstad og landsdelsentrum for Østlandet forsterket i takt med en kraftig befolkningsvekst og etableringen av en rekke sentralinstitusjoner i byen. I tillegg ble byen hovedkvarter for en rekke frivillige, landsomfattende organisasjoner som ble etablert utover på 1800-tallet (Myhre 2006: 336-357). I 1842 ble Christiania også eget amt.		I 1814 ble Oslo hovedstad for det nye, selvstendige Norge. På 1830-tallet gikk byen forbi Bergen og ble Norges største by, og utover på 1800-tallet ble byens rolle som norsk hovedstad og landsdelsentrum for Østlandet forsterket i takt med en kraftig befolkningsvekst og etableringen av en rekke sentralinstitusjoner i byen. I tillegg ble byen hovedkvarter for en rekke frivillige, landsomfattende organisasjoner som ble etablert utover på 1800-tallet (Myhre 2006: 336-357). I 1842 ble Christiania også eget amt.

Anders Landøy Solli: opprettet siden

2021-12-20T13:46:02Z

opprettet siden

Vis endringer