Oslo Hospital - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. feb. 2026 kl. 09:58

2026-02-25T09:58:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|Jacob ~~Conings~~ maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|[[Jacob Coning]]s maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}
	{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}

PaulVIF: /* Stiftelsen */

2025-09-10T14:11:33Z

Stiftelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2025 kl. 14:11
Linje 14:		Linje 14:
	I dag eies Oslo Hospital fortsatt av en stiftelse, og drives av Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS som en institusjon for voksenpsykatri. Da stiftelsen ble grunnlagt i 1538 fikk den betydelige jordeiendommer til finansieringa av hospitalet. På 1500-tallet eide hospitalet hele 267 gårder. I tillegg til inntekter fra selve gårdene kom betydelige summer fra sager, kværner og utleide tomter. Blant annet eide stiftelsen store deler av området hvor [[Moss]] by ligger.		I dag eies Oslo Hospital fortsatt av en stiftelse, og drives av Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS som en institusjon for voksenpsykatri. Da stiftelsen ble grunnlagt i 1538 fikk den betydelige jordeiendommer til finansieringa av hospitalet. På 1500-tallet eide hospitalet hele 267 gårder. I tillegg til inntekter fra selve gårdene kom betydelige summer fra sager, kværner og utleide tomter. Blant annet eide stiftelsen store deler av området hvor [[Moss]] by ligger.

	I [[1736]] ble jordegodset solgt på auksjon, etter at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] foreslo dette i en rapport fra året før. Unntaket var selve hospitalseiendommen og noen gårder i nærheten som [[Mortensrud (gård)\|Mortensrud]], [[Bogerud (~~gård i~~ Oslo)\|Bogerud]] og [[Bøler (gård i Oslo)\|Bøler]]. Disse ble forpakta bort. Inntektene fra salget av eiendommer ble stort sett lånt ut. Grev [[Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] lånte halvparten for å starte opp et blyverk i [[Vestfold]]. De siste eiendommene, med unntak av hospitalstomta, ble solgt i [[1905]].		I [[1736]] ble jordegodset solgt på auksjon, etter at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] foreslo dette i en rapport fra året før. Unntaket var selve hospitalseiendommen og noen gårder i nærheten som [[Mortensrud (gård)\|Mortensrud]], [[Bogerud (Oslo gnr. 163)\|Bogerud]] og [[Bøler (gård i Oslo)\|Bøler]]. Disse ble forpakta bort. Inntektene fra salget av eiendommer ble stort sett lånt ut. Grev [[Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] lånte halvparten for å starte opp et blyverk i [[Vestfold]]. De siste eiendommene, med unntak av hospitalstomta, ble solgt i [[1905]].

	Hospitalet drives nå som et vanlig sykehus, med driftstilskudd fra Oslo kommune.		Hospitalet drives nå som et vanlig sykehus, med driftstilskudd fra Oslo kommune.

Cnyborg på 7. feb. 2025 kl. 12:06

2025-02-07T12:06:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 12:06
Linje 14:		Linje 14:
	I dag eies Oslo Hospital fortsatt av en stiftelse, og drives av Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS som en institusjon for voksenpsykatri. Da stiftelsen ble grunnlagt i 1538 fikk den betydelige jordeiendommer til finansieringa av hospitalet. På 1500-tallet eide hospitalet hele 267 gårder. I tillegg til inntekter fra selve gårdene kom betydelige summer fra sager, kværner og utleide tomter. Blant annet eide stiftelsen store deler av området hvor [[Moss]] by ligger.		I dag eies Oslo Hospital fortsatt av en stiftelse, og drives av Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS som en institusjon for voksenpsykatri. Da stiftelsen ble grunnlagt i 1538 fikk den betydelige jordeiendommer til finansieringa av hospitalet. På 1500-tallet eide hospitalet hele 267 gårder. I tillegg til inntekter fra selve gårdene kom betydelige summer fra sager, kværner og utleide tomter. Blant annet eide stiftelsen store deler av området hvor [[Moss]] by ligger.

	I [[1736]] ble jordegodset solgt på auksjon, etter at biskop [[Peder Hersleb]] foreslo dette i en rapport fra året før. Unntaket var selve hospitalseiendommen og noen gårder i nærheten som [[Mortensrud (gård)\|Mortensrud]], [[Bogerud (gård i Oslo)\|Bogerud]] og [[Bøler (gård i Oslo)\|Bøler]]. Disse ble forpakta bort. Inntektene fra salget av eiendommer ble stort sett lånt ut. Grev [[Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] lånte halvparten for å starte opp et blyverk i [[Vestfold]]. De siste eiendommene, med unntak av hospitalstomta, ble solgt i [[1905]].		I [[1736]] ble jordegodset solgt på auksjon, etter at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] foreslo dette i en rapport fra året før. Unntaket var selve hospitalseiendommen og noen gårder i nærheten som [[Mortensrud (gård)\|Mortensrud]], [[Bogerud (gård i Oslo)\|Bogerud]] og [[Bøler (gård i Oslo)\|Bøler]]. Disse ble forpakta bort. Inntektene fra salget av eiendommer ble stort sett lånt ut. Grev [[Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] lånte halvparten for å starte opp et blyverk i [[Vestfold]]. De siste eiendommene, med unntak av hospitalstomta, ble solgt i [[1905]].

	Hospitalet drives nå som et vanlig sykehus, med driftstilskudd fra Oslo kommune.		Hospitalet drives nå som et vanlig sykehus, med driftstilskudd fra Oslo kommune.

PaulVIF: /* Pasientene */

2024-08-10T13:26:47Z

Pasientene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 13:26
Linje 24:		Linje 24:
	I [[1737]] ble fundasen skrevet om, slik at pasientgruppa ble snevra inn. Man skulle ikke lenger ta imot folk fra de laveste sosiale lag, men begrense seg til handels- og håndverksborgere, ikke grovarbeidere. Dagarbeiderne havna heretter på fattighuset. Det ble også foretatt innstramminger i tråd med denne begrensinga, som forbud mot brennevin, tobakk og banning. Belegget ble økt til rundt 100 pasienter.		I [[1737]] ble fundasen skrevet om, slik at pasientgruppa ble snevra inn. Man skulle ikke lenger ta imot folk fra de laveste sosiale lag, men begrense seg til handels- og håndverksborgere, ikke grovarbeidere. Dagarbeiderne havna heretter på fattighuset. Det ble også foretatt innstramminger i tråd med denne begrensinga, som forbud mot brennevin, tobakk og banning. Belegget ble økt til rundt 100 pasienter.

	I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 ~~«avsindige»~~. Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.		I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «afsindige mennesker». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården. I 1803 hadde den psykiatriske delen av hospitalet et belegg på 17 pasienter, hvorav de fleste var kvinner fra Østlandet.

	I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Christiania Sindssygeasyl]] ved [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.		I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Christiania Sindssygeasyl]] ved [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

PaulVIF: /* Kilder */

2024-08-10T13:23:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 13:23
Linje 52:		Linje 52:
	* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''
	* Slyngstad, Marit: "Fra hospitalslemmer til hospitalsdamer. Hospitalet og kirken på 1600- og 1700-tallet", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.		* Slyngstad, Marit: "Fra hospitalslemmer til hospitalsdamer. Hospitalet og kirken på 1600- og 1700-tallet", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.
			* [https://www.ekebergveien1.no/historie/ Oslo Hospitals historie]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 17:38

2024-08-05T17:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 17:38
Linje 6:		Linje 6:
	==Bygningene==		==Bygningene==

	<onlyinclude>I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]], inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et ~~«Dollhus~~ for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		<onlyinclude>I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]], inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «[[Dollhus]] for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]].</onlyinclude> I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]].</onlyinclude> I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:56:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]		[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
	[[~~kategori~~:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[~~kategori~~:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Pasientene */

2021-12-07T13:25:20Z

Pasientene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 13:25
Linje 26:		Linje 26:
	I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.		I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.

	I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.		I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Christiania Sindssygeasyl]] ved [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

	==Kirken og kirkegården==		==Kirken og kirkegården==

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 13:16

2021-12-07T13:16:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 13:16
Linje 61:		Linje 61:

	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
			[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[kategori:Gamlebyen (Oslo)]]

Hans P. Hosar: Litteratur

2020-04-08T06:10:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 06:10
Linje 51:		Linje 51:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''
			* Slyngstad, Marit: "Fra hospitalslemmer til hospitalsdamer. Hospitalet og kirken på 1600- og 1700-tallet", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|Jacob ~~Conings~~ maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|[[Jacob Coning]]s maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}
	{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}