Oslo Mørtelverk - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil og overskrifter

2025-05-04T12:01:13Z

retting av skrivefeil og overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 12:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

			== Historie ==
	Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.		Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.

	Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.		=== Eierskap og organisasjon ===
			Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.

			=== Økonomiske svingninger og verdenskrig ===
	[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.		[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.

			=== Elektrifisering og utvidelser ===
	Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå rett nord for [[Økern (Oslo gnr. 123/1)\|Økern gård]] og opp til området hvor [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå rett nord for [[Økern (Oslo gnr. 123/1)\|Økern gård]] og opp til området hvor [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

	De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.		De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.

	I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette ~~varr~~ Christiania Roklub på deres hus i [[Frognerkilen]]. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken ~~rammen~~ av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken.		=== Mineralitt og brann ===
			I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette var Christiania Roklub på deres hus i [[Frognerkilen]]. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken rammet av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken.

	Under [[andre verdenskrig]] falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte ~~ettersplrselen~~ var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava.		=== Andre verdenskrig og etterkrigstiden ===
			Under [[andre verdenskrig]] falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte etterspørselen var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. sep. 2024 kl. 07:08

2024-09-10T07:08:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 07:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

	Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes ~~blandet manuelt på byggeplassene.~~		Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.
	~~begynnelsen~~ blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.

	Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.		Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.
Linje 9:		Linje 8:
	[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.		[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.

	Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå ~~omtrent der~~ [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå rett nord for [[Økern (Oslo gnr. 123/1)\|Økern gård]] og opp til området hvor [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

	De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.		De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 15:18

2022-05-30T15:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:18
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.		[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.

	Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra [[Aker Elektrisitetsverk]], og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

	De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.		De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 15:15

2022-05-30T15:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:15
Linje 5:		Linje 5:
	begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.		begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.

	Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år.		Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra [[Drammen]]/[[Svelvik]]-området.

			[[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under [[første verdenskrig]] ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.

	Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

			De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved [[Holmen (Asker)\|Holmen]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra [[Holmenskjær]]et og opp til sandtaket ved [[Vakåsveien]]. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.

			I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette varr Christiania Roklub på deres hus i [[Frognerkilen]]. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken rammen av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken.

			Under [[andre verdenskrig]] falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte ettersplrselen var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 14:47

2022-05-30T14:47:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket til høyre ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}		{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket til høyre ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

			Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene.
			begynnelsen blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som [[Tyskland]], [[Danmark]] og [[Sverige]] hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.

	Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år.		Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år.
Linje 11:		Linje 14:
	* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Mørtelverksbakken Mørtelverksbakken] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Mørtelverksbakken Mørtelverksbakken] i ''[[Oslo byleksikon]]''


	{{Artikkelkoord\|59.9176\|N\|10.6647\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9176\|N\|10.6647\|Ø}}

PaulVIF: /* Kilder */

2022-05-30T12:14:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 12:14
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Eivind W. Robertsen: [https://nmsk.no/wp-content/uploads/Skipperposten11-okt-2012_komplett-1-1.pdf Oslo Mørtelverk], i ''~~Skipperporten~~'', 11. oktober 2012		* Eivind W. Robertsen: [https://nmsk.no/wp-content/uploads/Skipperposten11-okt-2012_komplett-1-1.pdf Oslo Mørtelverk], i ''Skipperposten'', 11. oktober 2012
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/oslomoertelverk Oslo Mørtelverk] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/oslomoertelverk Oslo Mørtelverk] på Industrimuseum, [[Norsk Teknisk Museum]]
	* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/021016617352/okern-gard Økern gård] på [[Digitalt museum]]

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 12:13

2022-05-30T12:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}		{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket til høyre ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 11:20

2022-05-30T11:20:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

	Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.		Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 [[dekar]], ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år.

	Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 11:17

2022-05-30T11:17:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

	Sentral i ~~etaløeringen~~ var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.		Sentral i etableringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.

	Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.		Fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 [[dekar]]. Sandtaket lå omtrent der [[Lørenhallen (ishall)\|Løren ishall]] ligger idag. Blindveien [[Mørtelverksbakken]] på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 11:13

2022-05-30T11:13:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}		{{thumb\|Bestumkilen Kristiania Mørtelverk.jpg\|Mørtelverket ved [[Bestumkilen]]\|[[Oscar Hvalbye]]/[[Oslo Museum]]\|1906}}
	'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert i [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.		'''[[Oslo Mørtelverk]]''' ble etablert [[25. januar]] [[1898]] som '''Kristiania Mørtelverk''' i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 200 på [[Vækerø]] i [[Aker herred]], ved utløpet av [[Mærradalsbekken]] i [[Bestumkilen]]. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.

	Sentral i etaløeringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.		Sentral i etaløeringen var direktøren ved [[Christiania Portland Cementfabrik]], [[Gotthard Conrad Boy]] som også ble bedriftens første styreformann.