Oslo Sparebank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. mar. 2024 kl. 13:47

2024-03-11T13:47:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:47
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1822]]		[[Kategori:Etableringer i 1822]]
			{{bm}}

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 11:13

2021-12-07T11:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:13
Linje 5:		Linje 5:
	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

	Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[~~Akersgata (Oslo)\|~~Akersgata]] 6, arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen\|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.		Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Øvre Slottsgate]] 3/[[Akersgata]] 6, arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen\|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.

	Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].		Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 11:06

2021-12-07T11:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:06
Linje 5:		Linje 5:
	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

	Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 6. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen\|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.		Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 6, arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen\|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.

	Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].		Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].

PaulVIF på 7. mar. 2019 kl. 11:46

2019-03-07T11:46:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende ''Kristiania Sparebank''.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende ''Kristiania Sparebank''.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch (1778–1832)\|Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-11-07T08:08:43Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:08
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1822]]		[[Kategori:Etableringer i 1822]]

Kallrustad på 7. nov. 2018 kl. 08:08

2018-11-07T08:08:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende Kristiania Sparebank.}}		{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende ''Kristiania Sparebank''.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

Kallrustad: bilde

2018-11-07T08:07:40Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3 ~~{{byline~~\|Chris Nyborg}}}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}
	'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende Kristiania Sparebank.}}
			'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

Cnyborg på 4. mar. 2013 kl. 14:31

2013-03-04T14:31:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3 {{byline\|Chris Nyborg}}}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3 {{byline\|Chris Nyborg}}}}
	'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1822]]

Vidariv: lenking, korr.

2013-03-02T11:03:09Z

lenking, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3 {{byline\|Chris Nyborg}}}}
	'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær J.H. Rye, prost Johan Storm Munch og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

	I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.		I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

	Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av Kirkegata og ~~Tollbodgata~~, og i 1854 til egen nyopført gård i Akersgata 6. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt Nissen, og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall er var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.		Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)\|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)\|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] og [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], og i 1854 til egen nyopført gård i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] 6. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt [[Henrik Nissen\|Nissen]], og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.

			Banken eksisterte videre med forskjellige navn og i forskjellige driftssituasjoner: [[Sparebanken NOR]], [[Gjensidige NOR]], [[DnB NOR]] og [[DNB]]. Sparebanktradisjonene er videreført i [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Larssen, Aksel, red.: ''Oslo erhvervsliv gjennem hundre år : 1838-1938''. Oslo : Det merkantile forlag, 1938.		* Larssen, Aksel, red.: ''Oslo erhvervsliv gjennem hundre år : 1838-1938''. Oslo : Det merkantile forlag, 1938.
	*Ramm, Harald: ''Oslo sparebank : 1922-1972 : begivenhetsrike decennier : mangeartede utfordringer''. Oslo : 1972. 311 s.		*Ramm, Harald: ''Oslo sparebank : 1922-1972 : begivenhetsrike decennier : mangeartede utfordringer''. Oslo : 1972. 311 s.
			* [[Nils Vogt (redaktør)\|Nils Vogt]] og [[Jacob S. Worm-Müller]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604007 ''Christiania sparebank gjennom hundrede aar: 1822–1922'']. Christiania: Banken, 1922.

	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]

Vidariv: mellomlagrer

2013-03-02T09:59:31Z

mellomlagrer

Ny side

{{thumb|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3}}
'''Oslo Sparebank''' ble grunnlagt i 1822 som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær J.H. Rye, prost Johan Storm Munch og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.

I 1881 opprettet banken sine første avdelingskontorer på [[Grønland]], [[Sagene (Oslo)|Sagene]] og [[Balkeby]], og i 1938 hadde banken 21 avdelingskontorer i byen og nærmeste omegn.

Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20. Kontoret var i den gamle [[Gamle rådhus (Oslo)|Rådhusbygningen]]. I 1832 flyttet banken til et lokale i [[Borgerskolen (Oslo)|Borgerskolens]] gård i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], i 1841 til kontorer på hjørnet av Kirkegata og Tollbodgata, og i 1854 til egen nyopført gård i Akersgata 6. Denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegning av arkitekt Nissen, og i 1901 flyttet banken inn i den nye bygning. Også denne ble etter hvert for liten, og i 1923 gikk man atter til stor ombygging og utvidelser, som var ferdig i 1927. Funksjonærenes antall er var i 1938 ca. 300. Deler av bankens overskudd ble i årenes løp anvendt til almennyttige formål.

==Kilder og litteratur==
* Larssen, Aksel, red.: ''Oslo erhvervsliv gjennem hundre år : 1838-1938''. Oslo : Det merkantile forlag, 1938.
*Ramm, Harald: ''Oslo sparebank : 1922-1972 : begivenhetsrike decennier : mangeartede utfordringer''. Oslo : 1972. 311 s.

[[Kategori:Sparebanker]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Øvre slottsgate 3 Christiania Sparebank.JPG\|Christiania Sparebanks tidligere bygning i [[Øvre Slottsgate]] 3.\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende Kristiania Sparebank.}}		{{thumb\|Kr.ania Sparebank. Interiør. - no-nb digifoto 20160126 00048 NB NS 000318B.jpg\|Interiør i daværende ''Kristiania Sparebank''.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.		'''[[Oslo Sparebank]]''' ble grunnlagt i 1822 under navnet ''Christiania Sparebank'' som den første bank i Norge med formål å ta i mot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Oppfordringen til tegning av grunnfond ble undertegnet av [[Benoni d'Aubert\|generalmajor Aubert]], professor [[Søren Rasmussen]], ekspedisjonssekretær [[Johan Henrik Rye\|J.H. Rye]], prost [[Johan Storm Munch]] og kjøpmann [[Nicolai Andresen]]. Grunnfondene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år. Det var da tegnet som gave til grunnfondet 449 speciedaler og som årlige bidrag 126 speciedaler. Bankens første direktører var, foruten de 5 innbydere, statsråd P. Motzfeldt, faktor R. Hviid, kjøbmann Jacob Nielsen og statsråd Fasting.