Oslo domkapittel - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Røde bok 1897

2024-10-18T08:39:45Z

Robot: Erstatter mal: Røde bok 1897

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:39
Linje 12:		Linje 12:
	==Kilder==		==Kilder==

	*{{~~Røde bok 1897~~}}		*''Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog)''. Utg. Gundersens bogtrykkeri. 1879. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020102007748}}.
	*[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''		*[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg på 1. aug. 2024 kl. 08:27

2024-08-01T08:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2024 kl. 08:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|Oslo domkapitels segl, utstilt på [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG\|Oslo domkapitels segl, utstilt på [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]].\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Oslo ~~domkapitel~~]]''' var en forsamling av [[kannik]]er i [[Oslo]], det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186<ref>Akershusregisteret nr. 1969</ref>, men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] ble erkebispedømme i 1152/1153.		'''[[Oslo domkapittel]]''' var en forsamling av [[kannik]]er i [[Oslo]], det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang [[Domkapittel\|kapitlet]] nevnes er i et brev fra 1186<ref>Akershusregisteret nr. 1969</ref>, men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] ble erkebispedømme i 1152/1153.

	Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.		Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.
Linje 8:		Linje 8:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

	* {{Røde bok 1897}}		*{{Røde bok 1897}}
	* [[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''		*[[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Oslo domkapitel til Oslo domkapittel over en omdirigering

2024-08-01T08:26:54Z

Cnyborg flyttet siden Oslo domkapitel til Oslo domkapittel over en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. aug. 2024 kl. 08:26
(Ingen forskjell)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 4:		Linje 4:
	Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.		Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.

	Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de ~~etterhvert~~ ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.		Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etter hvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:58Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 14:		Linje 14:
	* {{Røde bok 1897}}		* {{Røde bok 1897}}
	* [[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Domkapitel\|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''
			{{Bm}}

	[[Kategori:Geistlig forvaltning]]		[[Kategori:Geistlig forvaltning]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]

Cnyborg på 9. sep. 2013 kl. 20:11

2013-09-09T20:11:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2013 kl. 20:11
Linje 4:		Linje 4:
	Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.		Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.

	Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av ~~deres~~ funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.		Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.

	==Referanser==		==Referanser==

Siri J: lenkefiks mm.

2013-09-09T13:53:25Z

lenkefiks mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2013 kl. 13:53
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oslo domkapitel]]''' var en forsamling av [[kannik]]er i [[Oslo]], det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186<ref>Akershusregisteret nr. 1969</ref>, men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] ble erkebispedømme i 1152/1153.		'''[[Oslo domkapitel]]''' var en forsamling av [[kannik]]er i [[Oslo]], det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186<ref>Akershusregisteret nr. 1969</ref>, men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] ble erkebispedømme i 1152/1153.

	Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen ~~juridiske~~ enhet fra 1200-tallet av.		Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)\|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo\|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)\|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.

	~~Domkapitelen~~ overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.		Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 9. sep. 2013 kl. 12:23

2013-09-09T12:23:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2013 kl. 12:23
Linje 5:		Linje 5:

	Domkapitelen overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.		Domkapitelen overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG|Oslo domkapitels segl, utstilt på Historisk museum.|Chris Nyborg (2013)}} '''[[Oslo do...

2013-09-09T12:23:13Z

Ny side: {{thumb|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG|Oslo domkapitels segl, utstilt på Historisk museum.|Chris Nyborg (2013)}} '''[[Oslo do...

Ny side

{{thumb|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG|Oslo domkapitels segl, utstilt på [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]].|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Oslo domkapitel]]''' var en forsamling av [[kannik]]er i [[Oslo]], det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186<ref>Akershusregisteret nr. 1969</ref>, men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] ble erkebispedømme i 1152/1153.

Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridiske enhet fra 1200-tallet av.

Domkapitelen overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.

==Kilder==

* {{Røde bok 1897}}
* [[Leksikon:Domkapitel|Domkapitel]] i ''Norsk historisk leksikon''

[[Kategori:Geistlig forvaltning]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]