Oslo i forhistorisk tid - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:09Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 84:		Linje 84:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Bull, Edvard: ''Akers historie''. Utg. Norli. Kristiania. 1918. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}.		* Bull, Edvard: ''Akers historie''. Utg. Norli. Kristiania. 1918. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}.
	* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.		* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.
	* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.		* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.
	{{Oslos historie}}		{{Oslos historie}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:55:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:55
Linje 91:		Linje 91:
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Steinalderen]]		[[Kategori:Steinalderen]]
	[[~~kategori~~:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 09:29

2021-08-19T09:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 09:29
Linje 87:		Linje 87:
	* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.		* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.
	* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.		* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.
			{{Oslos historie}}

			{{Bm}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Steinalderen]]		[[kategori:Steinalderen]]
	[[kategori:Jernalderen]]		[[kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

PaulVIF: /* Ei bygd innerst i vika */

2020-06-16T13:55:24Z

Ei bygd innerst i vika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 13:55
Linje 65:		Linje 65:
	Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].		Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].

	Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]].		Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]], som har navn etter [[Sognsvann]], opprinnelig kalt bare Sogn.

	Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.		Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.

PaulVIF: /* Ei bygd innerst i vika */

2020-06-16T13:52:03Z

Ei bygd innerst i vika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 13:52
Linje 65:		Linje 65:
	Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].		Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].

	Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og [[Sogn (~~gård i~~ Oslo)\|Sogn]].		Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]].

	Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.		Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.

Cnyborg: /* Galleri */

2017-01-03T18:47:12Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:47
Linje 78:		Linje 78:

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Graffitien kommer */

2017-01-03T18:46:47Z

Graffitien kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:46
Linje 37:		Linje 37:
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm ~~land~~, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm lang, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

	Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.		Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.

Cnyborg: /* Graffitien kommer */

2017-01-03T18:45:41Z

Graffitien kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:45
Linje 34:		Linje 34:

	Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til.		Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til.
	}
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm land, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm land, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

Cnyborg på 3. jan. 2017 kl. 07:15

2017-01-03T07:15:16Z

Vis endringer

Cnyborg: /* Galleri */

2017-01-02T20:50:18Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 20:50
Linje 79:		Linje 79:
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:46
Linje 37:		Linje 37:
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm ~~land~~, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm lang, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

	Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.		Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.