Oslodialekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 6:		Linje 6:
	Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært nær de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som en blanda dialekt som ofte oppstår i et grenseområde med språklig press fra flere kanter.		Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært nær de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som en blanda dialekt som ofte oppstår i et grenseområde med språklig press fra flere kanter.

	Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk, kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble ~~etterhvert~~ oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet enda mer enn geografisk tilhørighet.		Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk, kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble etter hvert oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet enda mer enn geografisk tilhørighet.

	På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.		På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:58Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 42:		Linje 42:
	* [https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/oslodialekten/ Er språket i Oslo dialekt eller bokmål?], Språkrådet.		* [https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/oslodialekten/ Er språket i Oslo dialekt eller bokmål?], Språkrådet.
	* [https://snl.no/dialekter_og_spr%C3%A5k_i_Oslo Dialekter og språk i Oslo] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/dialekter_og_spr%C3%A5k_i_Oslo Dialekter og språk i Oslo] i ''Store norske leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

MortenHV: staving

2021-09-23T11:52:52Z

staving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 11:52
Linje 10:		Linje 10:
	På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.		På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

	I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Samtidig ~~må det nevnes at~~ den ikke ~~var~~ en egentlig gjengivelse av oslodialekten; mange elementer var fraværende, og det var også en tendens til å bruke flere a-endelser enn det egentlig burde være, for eksempel i hankjønnssubstantiv entall bestemt form ('~~KLassekampa~~' er et kjent ~~eskempel~~). Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ~~ullke~~ rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».		I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Samtidig var den ikke en egentlig gjengivelse av oslodialekten; mange elementer var fraværende, og det var også en tendens til å bruke flere a-endelser enn det egentlig burde være, for eksempel i hankjønnssubstantiv entall bestemt form ('Klassekampa' er et kjent eksempel). Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ulike rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».

	== Særpreg og markører ==		== Særpreg og markører ==

Cnyborg på 26. aug. 2021 kl. 12:01

2021-08-26T12:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 12:01
Linje 10:		Linje 10:
	På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.		På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

	I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».		I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Samtidig må det nevnes at den ikke var en egentlig gjengivelse av oslodialekten; mange elementer var fraværende, og det var også en tendens til å bruke flere a-endelser enn det egentlig burde være, for eksempel i hankjønnssubstantiv entall bestemt form ('KLassekampa' er et kjent eskempel). Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».

	== Særpreg og markører ==		== Særpreg og markører ==

Cnyborg: /* Særpreg og markører */

2021-08-26T11:59:10Z

Særpreg og markører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 11:59
Linje 19:		Linje 19:
	* [[Tjukk l]] av begge varianter. Dette ser ut til å være i sterk tilbakegang.		* [[Tjukk l]] av begge varianter. Dette ser ut til å være i sterk tilbakegang.
	* [[Tjukk s]] i ord med 'sl'¨, som 'Oschlo' og 'schlåss', delvis også i ord med 'sel', som i 'fengschl', men ikke i 'føtsel' (altså 'fødsel', der også standardspråk har uttale 'føtsel').		* [[Tjukk s]] i ord med 'sl'¨, som 'Oschlo' og 'schlåss', delvis også i ord med 'sel', som i 'fengschl', men ikke i 'føtsel' (altså 'fødsel', der også standardspråk har uttale 'føtsel').
	* Skille mellom kj- og sj-lyd~~, men~~ som ~~andre steder~~ i ~~landet svekkes skillet blant ungdom~~.		* Skille mellom kj- (som i 'kjenne' og 'kino') og sj-/skj-lyd (som i 'sjokk' og 'skjønn'.
	* Tre grammatiske kjønn, der vestkantmålet stort sett kun har to (han- og intetkjønn). Gjennomføres i både substantiv og pronomen, f.eks. 'di eia mor' for standard østnorsk 'din egen mor'.		* Tre grammatiske kjønn, der vestkantmålet stort sett kun har to (han- og intetkjønn). Gjennomføres i både substantiv og pronomen, f.eks. 'di eia mor' for standard østnorsk 'din egen mor'.
	* Artikkel foran navn, som 'a'Kari' og 'n'Per'.		* Artikkel foran navn, som 'a'Kari' og 'n'Per'.

Cnyborg på 26. aug. 2021 kl. 11:53

2021-08-26T11:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 11:53
Linje 18:		Linje 18:

	* [[Tjukk l]] av begge varianter. Dette ser ut til å være i sterk tilbakegang.		* [[Tjukk l]] av begge varianter. Dette ser ut til å være i sterk tilbakegang.
	* [[Tjukk s]] i ord med 'sl'¨, som 'Oschlo' og 'schlåss', delvis også i ord med 'sel', som i '~~fengschel~~', men ikke i 'føtsel' (standardspråk '~~fødsel~~').		* [[Tjukk s]] i ord med 'sl'¨, som 'Oschlo' og 'schlåss', delvis også i ord med 'sel', som i 'fengschl', men ikke i 'føtsel' (altså 'fødsel', der også standardspråk har uttale 'føtsel').
	* Skille mellom ~~skj~~- og sj-lyd, men som andre steder i landet svekkes skillet blant ungdom.		* Skille mellom kj- og sj-lyd, men som andre steder i landet svekkes skillet blant ungdom.
	* Tre grammatiske kjønn, der vestkantmålet stort sett kun har to (han- og intetkjønn). Gjennomføres i både substantiv og pronomen, f.eks. 'di eia mor' for standard østnorsk 'din egen mor'.		* Tre grammatiske kjønn, der vestkantmålet stort sett kun har to (han- og intetkjønn). Gjennomføres i både substantiv og pronomen, f.eks. 'di eia mor' for standard østnorsk 'din egen mor'.
	* Artikkel foran navn, som 'a'Kari' og 'n'Per'.		* Artikkel foran navn, som 'a'Kari' og 'n'Per'.

MortenHV: /* Historie */ tweaks

2021-08-26T09:16:13Z

Historie: tweaks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 09:16
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært ~~når~~ de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som blanda dialekt ~~slik man~~ ofte ~~kan få~~ i et grenseområde med språklig press fra flere kanter.		Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært nær de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som en blanda dialekt som ofte oppstår i et grenseområde med språklig press fra flere kanter.

	Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble etterhvert oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet mer enn geografisk tilhørighet.		Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk, kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble etterhvert oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet enda mer enn geografisk tilhørighet.

	På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.		På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

	I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[~~Sjølproletarisering\|sjølproletariseringa~~]]. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia~~\|Harald Eias~~]] rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene. ~~«Gatenære»~~ artister som Jokke og Valentinerne har ~~også~~ gjort bruk av ~~mange~~ tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».		I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[sjølproletarisering]]a. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia]]s rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene. Også «gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har gjort bruk av tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».

	== Særpreg og markører ==		== Særpreg og markører ==

MortenHV: Jokke

2021-08-26T09:11:03Z

Jokke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 09:11
Linje 10:		Linje 10:
	På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.		På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

	I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[Sjølproletarisering\|sjølproletariseringa]]. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia\|Harald Eias]] rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene.		I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[Sjølproletarisering\|sjølproletariseringa]]. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia\|Harald Eias]] rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene. «Gatenære» artister som Jokke og Valentinerne har også gjort bruk av mange tradisjonelle oslodialekttrekk, som «ævver» for «øyne».

	== Særpreg og markører ==		== Særpreg og markører ==

Cnyborg: Ny side: '''Oslodialekt''', det vil si den tradisjonelle dialekten i Oslo, ligger i grenselandet mellom vikværske dialekter og midtøstlandske dialekter. Når man def…

2021-08-16T10:29:40Z

Ny side: '''Oslodialekt''', det vil si den tradisjonelle dialekten i Oslo, ligger i grenselandet mellom vikværske dialekter og midtøstlandske dialekter. Når man def…

Ny side

'''[[Oslodialekt]]''', det vil si den tradisjonelle [[Dialekt|dialekten]] i [[Oslo]], ligger i grenselandet mellom [[vikværske dialekter]] og [[midtøstlandske dialekter]]. Når man definerer det tradisjonelle talemålet i Oslo er dette adskilt fra den måten de fleste innbyggerne i Oslo snakker på i dag. Årsaken til dette er at dialekten av forskellige årsaker, som vi skal komme inn på lenger ned i artikkelen, i svært stor grad har blitt erstatta av varianter av [[standard østnorsk]]. Disse variantene har betydelig spennvidde, fra dialektnære former til former som ligger svært nær bokmåls- og riksmålsnormen. Disse variantene er ikke geografisk definert på samme måte som dialekter, og regnes som standardspråk.

En kan også dele talemålet i Oslo inn i to hovedsosiolekter: østkantmålet, som ligger nær oslodialekten, og vestkantmålet som er et standardspråk. De to har ofte vært omtalt som henholdsvis gatespråk og finspråk.

== Historie ==
Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært når de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som blanda dialekt slik man ofte kan få i et grenseområde med språklig press fra flere kanter.

Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble etterhvert oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet mer enn geografisk tilhørighet.

På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem.

I 1970-åra ble elementer fra oslodialekten tatt i bruk av mange med tilknytning til [[ml-bevegelsen]], som en språklig side ved [[Sjølproletarisering|sjølproletariseringa]]. Ellers har nok noe av den tydeligste bruken av oslodialekt i media i senere år vært [[Harald Eia|Harald Eias]] rollefigur [[Oslolosen]]. I eldre filmer og revyer hører man ofte oslodialekt opp til rundt 1970. I filmene om [[Olsenbanden]] ble dette videreført lenger; der kan man også få tydelige eksempler på oslodialekt satt opp mot standardspråket når man hører på de ullke rollefigurene.

== Særpreg og markører ==
For mange er et av de tydeligste tegnene på oslodialekt bruken av trykk på første stavelse. Eksempler er /'<nowiki/>'''bɑn:'''ɑn/ i steder for standard østnorsk /bɑ'<nowiki/>'''nɑ:n'''/, og tilsvarende /'<nowiki/>'''fabb'''rikk/, /'<nowiki/>'''tell'''efon/ og /''''poll'''ti/. Dette gir også utslag i navn; på oslodialekten finner man /'''ɛ'''mɪl/, mens man i standard østnorsk finner /ɛmi:l/. Mange vil når de hører dette raskt tenke på oslodialekt, men det er også kjent i andre dialekter i området.

Andre trekk er:

* [[Tjukk l]] av begge varianter. Dette ser ut til å være i sterk tilbakegang.
* [[Tjukk s]] i ord med 'sl'¨, som 'Oschlo' og 'schlåss', delvis også i ord med 'sel', som i 'fengschel', men ikke i 'føtsel' (standardspråk 'fødsel').
* Skille mellom skj- og sj-lyd, men som andre steder i landet svekkes skillet blant ungdom.
* Tre grammatiske kjønn, der vestkantmålet stort sett kun har to (han- og intetkjønn). Gjennomføres i både substantiv og pronomen, f.eks. 'di eia mor' for standard østnorsk 'din egen mor'.
* Artikkel foran navn, som 'a'Kari' og 'n'Per'.
* De (''<nowiki/>'di')'' i 2. person flertall subjektform, som 'de kan ta trikken dit' for standard østnorsk 'dere kan ta trikken dit'.
* Utstrakt bruk av sammentrekninger som 'ha'kke', 'vi'kke', 'kan'ke', 'ska'ke' for standard østnorsk 'har ikke', 'vil ikke', 'kan ikke', 'skal ikke'.
** En annen form for sammentrekninger forekommer fordi dialektbrukere tradisjonelt ofte snakker svært fort. Et klassisk eksempel er <nowiki>'å'skarr'u'a'for'uset'', standard østnorsk 'hva (hvor mye) skal du ha for huset'. I slike sammentrekninger blir l ofte til r som i 'skarru' og 'virru' for 'skal du' og 'vil du', og h'</nowiki>er blir ofte stumme.
* Possessivitet, som i 'plassen hass Per', standard østnorsk 'plassen til Per' eller 'Pers plass'.
* Vokalsenkning til e og ø, som 'slepp' for 'slipp', 'glømmer' for 'glemmer', 'å ha løst' for 'å ha lyst', 'spørt' for 'spurt'. I mindre grad gjennomført vokalsenkning til æ, f.eks. 'å kælve' men 'kalv'.
* Spørreordene 'åssen' for 'hvordan', 'åffer' for 'hvorfor' og 'å' for 'hvor/hva'.
* [[Kløyvd infinitiv]] som 'gjørra' for 'gjøre' og 'sova' for 'sove', men 'bite' og 'kaste'.
* I-verbformer som 'sitti' og 'liggi'.
* Fortidsform på -a i verb av kaste-klasse, som 'kasta' for 'kastet' og 'fløtta' for 'flyttet'.
* Pronomen som 'vårs' for 'oss', 'hu' og 'henner' for 'hun' og 'henne', og eieformene 'demses' for 'deres' og 'hanses' for 'hans'.
* Emfatisk gjentakelse, særlig av pronomen, er nokså vanlig, som 'å sa'ru, sa'ru' for 'hva sa du [sa du]' og 'jæi ær trøtt, jæi' for 'jeg er trøtt/trett [jeg]).
* Vanlige diftonger brukes, med uttale 'æi', 'æu'/'æv', 'øy' og 'ai'.
* Ofte overgang d>r i pronomen under svakt trykk, som i 'Å sa'ru' for 'hva sa du', 'ji ræi' for 'gi deg', 'ta're me' ru' for 'ta det med du'.
* Bestemt form flertall av hanskjønnpronomen får endelsen -a, som 'gutta' for 'guttene' og 'hesta' for 'hestene'.

== Litteratur og kilder ==

* {{WP-lenke|Oslodialekt|nb}}.
* [https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/oslodialekten/ Er språket i Oslo dialekt eller bokmål?], Språkrådet.
* [https://snl.no/dialekter_og_spr%C3%A5k_i_Oslo Dialekter og språk i Oslo] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Dialekter]]
[[Kategori:Oslo kommune]]