Oslos bynavn - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */ bedre kvalitet på illustrasjon

2026-03-05T22:08:23Z

Kilder: bedre kvalitet på illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 22:08
Linje 30:		Linje 30:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{~~Thumb~~\| ~~Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket~~.~~JPG~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 31~~. desember ~~1925:~~ Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som ~~oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet~~.}}		{{thumb\|Oslomerket faksimile.jpg\|Faksimile fra bladet ''Signal'' nr. 48, 4. desember 1924. Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som omtalte det kommende navneskiftet.}}
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}
	* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G. ''Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404057}}.		* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G. ''Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404057}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo bys historie 1

2024-10-18T08:30:28Z

Robot: Erstatter mal: Oslo bys historie 1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:30
Linje 32:		Linje 32:
	{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}
	* {{~~Oslo bys historie 1~~}}		* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G. ''Byen under Eikaberg : fra byens oppkomst til 1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404057}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Fischer 1950

2024-10-16T12:04:03Z

Robot: Erstatter mal: Fischer 1950

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:04
Linje 31:		Linje 31:
	==Kilder==		==Kilder==
	{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* {{~~Fischer 1950~~}}		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:08:43Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 7:		Linje 7:

	Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].		Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].
	{{~~thumb høyre~~\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}		{{Thumb\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.		Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.

Linje 24:		Linje 24:
	Oslo-navnet ble i denne perioden bevart som navn på det som i dag er [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], et område som lenge etter brannen først og fremst var jordbruksland.		Oslo-navnet ble i denne perioden bevart som navn på det som i dag er [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], et område som lenge etter brannen først og fremst var jordbruksland.

	{{~~thumb høyre~~\|Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg\|På grensesteinene fra 1878 står det en K for Kristiania, ikke C for Christiania. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}		{{Thumb\|Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg\|På grensesteinene fra 1878 står det en K for Kristiania, ikke C for Christiania. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
	I andre halvdel av [[1800-tallet]] kom en språkstrid, der den første skillelinja lå mellom norske og danske former. ''K'' ble regnet som en mer norsk form enn ''Ch'', og dermed begynte en del å bruke formen Kristiania. Et tidlig eksempel er [[Kristiania norske Theater]], som brukte k-formen allerede i [[1854]] i opposisjon til det dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. I [[1877]] hadde denne formen festet seg så godt at den ble tatt i brukt i statlige sammenhenger, uten at det ble fattet noe vedtak om navneendring. Byens myndigheter fulgte etter i [[1897]], etter en periode med vekslende bruk. Faktisk hadde man allerede i [[1878]] brukt K i stedet for C på [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|grensesteinene]] mellom byen og [[Aker herred]]. Heller ikke bystyret fattet noe vedtak om endring, det ble bare sett som en forandring av skrivemåte på en tid hvor rettskrivning fortsatt var heller svakt regulert.		I andre halvdel av [[1800-tallet]] kom en språkstrid, der den første skillelinja lå mellom norske og danske former. ''K'' ble regnet som en mer norsk form enn ''Ch'', og dermed begynte en del å bruke formen Kristiania. Et tidlig eksempel er [[Kristiania norske Theater]], som brukte k-formen allerede i [[1854]] i opposisjon til det dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. I [[1877]] hadde denne formen festet seg så godt at den ble tatt i brukt i statlige sammenhenger, uten at det ble fattet noe vedtak om navneendring. Byens myndigheter fulgte etter i [[1897]], etter en periode med vekslende bruk. Faktisk hadde man allerede i [[1878]] brukt K i stedet for C på [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|grensesteinene]] mellom byen og [[Aker herred]]. Heller ikke bystyret fattet noe vedtak om endring, det ble bare sett som en forandring av skrivemåte på en tid hvor rettskrivning fortsatt var heller svakt regulert.

Linje 30:		Linje 30:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{~~thumb høyre~~\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* {{Fischer 1950}}		* {{Fischer 1950}}
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:56:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
	[[~~kategori~~:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	{{ikke koord}}{{bm}}		{{ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 06:44

2021-06-14T06:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 06:44
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
	[[kategori:Stedsnavn]]		[[kategori:Stedsnavn]]
			{{ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg på 16. jun. 2014 kl. 12:58

2014-06-16T12:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2014 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Oslo komm.~~svg\|thumb~~\|Byvåpenet med Sankt Hallvard.]]		{{thumb\|Oslo komm.png\|Byvåpenet med Sankt Hallvard.}}
	'''[[Oslos bynavn]]''' er det et tema det har vært mye diskusjon om gjennom tiden. Det har vært strid både om hva byen skal hete og hva navnet betyr – og hvordan det skal uttales.		'''[[Oslos bynavn]]''' er det et tema det har vært mye diskusjon om gjennom tiden. Det har vært strid både om hva byen skal hete og hva navnet betyr – og hvordan det skal uttales.

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 13:04

2014-01-07T13:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:04
Linje 6:		Linje 6:
	I de eldste referanser til Oslo, skrevet på [[norrønt]], går formene Ásló og Ósló om hverandre. Det kan se ut til at det opprinnelig ble uttalt med åpen á, og ikke med lukket ó som i dag. Disse norrøne formene ble latinisert til Asloia og Osloia, og de ble gjengitt på nedertysk som Anslo. Sistnevnte form antyder en nasal uttale.		I de eldste referanser til Oslo, skrevet på [[norrønt]], går formene Ásló og Ósló om hverandre. Det kan se ut til at det opprinnelig ble uttalt med åpen á, og ikke med lukket ó som i dag. Disse norrøne formene ble latinisert til Asloia og Osloia, og de ble gjengitt på nedertysk som Anslo. Sistnevnte form antyder en nasal uttale.

	Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].		Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].
	{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}		{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.		Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.

Cnyborg: /* Kilder */

2013-09-10T06:03:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 06:03
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
	[[kategori:~~Stedsnamn~~]]		[[kategori:Stedsnavn]]

Cnyborg: /* Kilder */

2013-09-10T06:02:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 06:02
Linje 31:		Linje 31:
	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* [[Fischer~~, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo~~ 1950		* {{Fischer 1950}}
	* ~~Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''~~Oslo bys historie~~'' bd.~~ 1 ~~«Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991~~		* {{Oslo bys historie 1}}
	* ~~Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]], Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
			[[kategori:Stedsnamn]]