Oslos byutvidelser - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1948 */

2026-02-12T12:44:41Z

Byutvidelsen i 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 12:44
Linje 41:		Linje 41:
	I [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.		I [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

	Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. Enda var det mulig å høre slagordet fra tidligere Aker-ordfører og motstander [[Peter ~~Andres~~ Morell]]: ~~"Aker~~ bør ikke avsaa en tomme av sin jord!". <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 8. </ref> For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>		Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. Enda var det mulig å høre slagordet fra tidligere Aker-ordfører og motstander [[Peter Andreas Morell]]: «Aker bør ikke avsaa en tomme av sin jord!». <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 8. </ref> For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>

	==Etter 1948==		==Etter 1948==

Sondrenerland: om Byutvidelsen i 1948

2026-02-12T12:32:28Z

om Byutvidelsen i 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 12:32
Linje 37:		Linje 37:
	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==

	~~Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først~~ i [[~~1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)~~\|~~Marienlyst~~]], [[~~Sinsen (strøk)\|Sinsen~~]] ~~og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle~~, men ~~det~~ ble ~~ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første~~. ~~Bare to mindre endringer~~ ble ~~gjort før den største byutvidelsen~~ kom. ~~I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar~~.		Spørsmålet om byutvidelse dukket opp igjen i 1908, av [[Kristiania Magistrat\|Kristiania magistrat]], men dette ble avslått av [[Aker formannskap]]. I 1916 bestemte formannskapet i Oslo å nedsette en komite som skulle undersøke muligheten for byutvidelse. Til dette formålet behøvet komiteen informasjon om Aker herred, men så vel dette, som også spørsmålet, ble igjen avslått. Et forslag om større lovfestet samarbeid ble imidlertid presentert, noe som kom til å definere Aker herreds holdning til spørsmålet de neste tiårene. <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 12. </ref>

	Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. Enda var det mulig å høre slagordet fra tidligere Aker-ordfører og ~~sammenslåingsmotstander~~ [[Peter Andres Morell]]: "Aker bør ikke avsaa en tomme av sin jord!". <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 8. </ref> For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>		I [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

			Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. Enda var det mulig å høre slagordet fra tidligere Aker-ordfører og motstander [[Peter Andres Morell]]: "Aker bør ikke avsaa en tomme av sin jord!". <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 8. </ref> For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>

	==Etter 1948==		==Etter 1948==

Sondrenerland: La til sitat fra Peter Andreas Morell

2026-02-12T12:10:18Z

La til sitat fra Peter Andreas Morell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 12:10
Linje 39:		Linje 39:
	Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.		Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

	Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>		Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. Enda var det mulig å høre slagordet fra tidligere Aker-ordfører og sammenslåingsmotstander [[Peter Andres Morell]]: "Aker bør ikke avsaa en tomme av sin jord!". <ref>''Tobias''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040281042_001}}. Side 8. </ref> For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>

	==Etter 1948==		==Etter 1948==

PaulVIF: /* Den nye byen Christiania */

2025-06-12T14:40:03Z

Den nye byen Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 14:40
Linje 14:		Linje 14:
	Vi vet ikke helt hvor stort dette forstadsområdet egentlig var i de første hundre årene, og det er mulig at det i stor grad har dreid seg om nokså flytende grenser som ble fastsatt mer gjennom presedens enn gjennom vedtak.		Vi vet ikke helt hvor stort dette forstadsområdet egentlig var i de første hundre årene, og det er mulig at det i stor grad har dreid seg om nokså flytende grenser som ble fastsatt mer gjennom presedens enn gjennom vedtak.

	I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året fikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)\|Frogner]], [[Frøen (~~gård~~)\|Frøen]], [[Blindern (gård)\|Blindern]] og [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)\|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar.		I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året fikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)\|Frogner]], [[Frøen (gårder i Oslo)\|Frøen]], [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]] og [[Ullevål (gård)\|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar.

	En opplisting av forsteder fra [[1745]] nevner [[Pipervika]], [[Grensen (strøk)\|Grensen]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken]]. Disse forstedene hadde vokst opp stort sett uten noen form for regulering. De var ikke omfattet av indre bys [[murtvang]], så det var i det alt vesentlige trehusbebyggelse. Det var også et klasseskille mellom indre og ytre by, med den fattigste delen av befolkningen samlet i forstedene. De ble raskt fortettet, og levekårene kunne bli svært dårlige.		En opplisting av forsteder fra [[1745]] nevner [[Pipervika]], [[Grensen (strøk)\|Grensen]], [[Sagene (Oslo)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken]]. Disse forstedene hadde vokst opp stort sett uten noen form for regulering. De var ikke omfattet av indre bys [[murtvang]], så det var i det alt vesentlige trehusbebyggelse. Det var også et klasseskille mellom indre og ytre by, med den fattigste delen av befolkningen samlet i forstedene. De ble raskt fortettet, og levekårene kunne bli svært dårlige.

PaulVIF på 22. apr. 2025 kl. 10:18

2025-04-22T10:18:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:18
Linje 3:		Linje 3:

	==Grensene før 1624==		==Grensene før 1624==
	{{thumb\|Oslos byutvidelser.jpg\|Byutvidelser siden ~~1625~~.\|[[Statens kartverk]]}}		{{thumb\|Oslos byutvidelser.jpg\|Byutvidelser siden 1624.\|[[Statens kartverk]]}}
	[[Middelalderens Oslo]] var en liten by. Grensene er noenlunde kjent, og byen ser ut til å ha dekket omkring 270 dekar. Til sammenligning er dagens [[Bydel Gamle Oslo]] på 7450 dekar, så bare en liten andel av denne bydelen lå innenfor bygrense. Allerede i middelalderen begynte byen å spre seg noe ut over bygrensa, men det utviklet seg ikke noe egentlige forsteder, og området rett utenfor byen beskrives best som landsbygd. Grensene ser da også ut til å ligge temmelig fast gjennom hele denne perioden.		[[Middelalderens Oslo]] var en liten by. Grensene er noenlunde kjent, og byen ser ut til å ha dekket omkring 270 dekar. Til sammenligning er dagens [[Bydel Gamle Oslo]] på 7450 dekar, så bare en liten andel av denne bydelen lå innenfor bygrense. Allerede i middelalderen begynte byen å spre seg noe ut over bygrensa, men det utviklet seg ikke noe egentlige forsteder, og området rett utenfor byen beskrives best som landsbygd. Grensene ser da også ut til å ligge temmelig fast gjennom hele denne perioden.

PaulVIF: /* Grensene før 1624 */

2025-04-22T10:16:29Z

Grensene før 1624

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:16
Linje 3:		Linje 3:

	==Grensene før 1624==		==Grensene før 1624==
			{{thumb\|Oslos byutvidelser.jpg\|Byutvidelser siden 1625.\|[[Statens kartverk]]}}
	[[Middelalderens Oslo]] var en liten by. Grensene er noenlunde kjent, og byen ser ut til å ha dekket omkring 270 dekar. Til sammenligning er dagens [[Bydel Gamle Oslo]] på 7450 dekar, så bare en liten andel av denne bydelen lå innenfor bygrense. Allerede i middelalderen begynte byen å spre seg noe ut over bygrensa, men det utviklet seg ikke noe egentlige forsteder, og området rett utenfor byen beskrives best som landsbygd. Grensene ser da også ut til å ligge temmelig fast gjennom hele denne perioden.		[[Middelalderens Oslo]] var en liten by. Grensene er noenlunde kjent, og byen ser ut til å ha dekket omkring 270 dekar. Til sammenligning er dagens [[Bydel Gamle Oslo]] på 7450 dekar, så bare en liten andel av denne bydelen lå innenfor bygrense. Allerede i middelalderen begynte byen å spre seg noe ut over bygrensa, men det utviklet seg ikke noe egentlige forsteder, og området rett utenfor byen beskrives best som landsbygd. Grensene ser da også ut til å ligge temmelig fast gjennom hele denne perioden.

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1859 */

2024-08-05T09:51:53Z

Byutvidelsen i 1859

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 09:51
Linje 24:		Linje 24:
	==Byutvidelsen i 1859==		==Byutvidelsen i 1859==
	{{thumb\|Kart over Christiania med en kvadratmil av omegnen - no-nb krt 00854.jpg\|Christiania og omegn i 1844.}}		{{thumb\|Kart over Christiania med en kvadratmil av omegnen - no-nb krt 00854.jpg\|Christiania og omegn i 1844.}}
	I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig ~~kjøptstad~~ med navnet [[Akerstad]].		I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøpstad med navnet [[Akerstad]].

	Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar.		Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar.

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1948 */

2024-06-25T08:06:43Z

Byutvidelsen i 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:06
Linje 39:		Linje 39:
	Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.		Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

	Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen ~~mellom~~ Oslo og Aker trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>		Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen av Oslo og Aker ble vedtatt ved lov 11. jui 1947 og trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>

	==Etter 1948==		==Etter 1948==

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2023-04-17T18:52:20Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 18:52
Linje 33:		Linje 33:
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|nummererte byggebeltesteiner]].		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|81 nummererte byggebeltesteiner]].

	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2023-04-17T18:50:50Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 18:50
Linje 33:		Linje 33:
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|nummererte byggebeltesteiner]].

	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==