Oslos vannforsyning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mar. 2025 kl. 12:48

2025-03-31T12:48:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 12:48
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 16:		Linje 16:
	Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.		Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.

	I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og [[Christiania magistrat]] bestemte i 1859 at man måtte ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. De første årene ble disse av den grunn lagt av tre rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]], [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)\|Wilhelm Nessler]], begge fra [[Hamburg]] som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig ~~etterhvert~~ som det kom stadig flere private forgreninger.		I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og [[Christiania magistrat]] bestemte i 1859 at man måtte ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. De første årene ble disse av den grunn lagt av tre rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]], [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)\|Wilhelm Nessler]], begge fra [[Hamburg]] som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etter hvert som det kom stadig flere private forgreninger.

	Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.		Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.
Linje 30:		Linje 30:
	I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.		I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.

	Som følge av bedre effektivitet i vannforsyninga kunne man ~~etterhvert~~ frigi flere vann. Sognsvann ble frigitt i 1967, Steinbruvann i 1971 og Nøklevann i 1983. Lutvannsinntaket ble nedlagt i 1974. Dette betydde at disse vannene ble åpna for bading og fiske.		Som følge av bedre effektivitet i vannforsyninga kunne man etter hvert frigi flere vann. Sognsvann ble frigitt i 1967, Steinbruvann i 1971 og Nøklevann i 1983. Lutvannsinntaket ble nedlagt i 1974. Dette betydde at disse vannene ble åpna for bading og fiske.

	==Restriksjoner ved drikkevannskilder==		==Restriksjoner ved drikkevannskilder==

PaulVIF: /* Historie */

2023-04-13T14:06:57Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 14:06
Linje 16:		Linje 16:
	Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.		Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.

	I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og ble lagt ~~den~~ av rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] og som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etterhvert som det kom stadig flere private forgreninger.		I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og [[Christiania magistrat]] bestemte i 1859 at man måtte ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. De første årene ble disse av den grunn lagt av tre rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] fra [[Kiel]], [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)\|Johann Werner]] og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)\|Wilhelm Nessler]], begge fra [[Hamburg]] som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etterhvert som det kom stadig flere private forgreninger.

	Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.		Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.

PaulVIF: /* Historie */

2023-04-13T08:49:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 08:49
Linje 16:		Linje 16:
	Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.		Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger.

	I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etterhvert som det kom stadig flere private forgreninger.		I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og ble lagt den av rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] og som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etterhvert som det kom stadig flere private forgreninger.

	Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.		Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)\|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)\|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)\|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)\|Ekeberg]] i 1903.

PaulVIF på 20. des. 2022 kl. 13:29

2022-12-20T13:29:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2022 kl. 13:29
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
			{{bm}}

PaulVIF: fortsatt slik

2022-07-07T17:45:47Z

fortsatt slik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2022 kl. 17:45
Linje 26:		Linje 26:
	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

	I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ~~ble~~ pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra blir pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

	I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.		I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.

PaulVIF: /* Historie */

2022-07-07T07:11:14Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2022 kl. 07:11
Linje 22:		Linje 22:
	Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.		Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.
	{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}		{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (~~Oslo~~)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.

	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

PaulVIF på 6. jul. 2022 kl. 13:57

2022-07-06T13:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 13:57
Linje 26:		Linje 26:
	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

	I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (~~Oslo~~)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

	I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.		I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008.

PaulVIF: /* Historie */

2022-07-06T11:12:22Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 11:12
Linje 24:		Linje 24:
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.

	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til ~~Bekkelaget~~.		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

	I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

PaulVIF: /* Historie */

2022-07-05T16:59:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:59
Linje 21:		Linje 21:

	Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.		Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.
			{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2022 kl. 07:11
Linje 22:		Linje 22:
	Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.		Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.
	{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}		{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (~~Oslo~~)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.

	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2022 kl. 11:12
Linje 24:		Linje 24:
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.

	Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til ~~Bekkelaget~~.		Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)\|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)\|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)\|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)\|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)\|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)\|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til [[Bekkelagshøgda]].

	I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.		I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)\|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:59
Linje 21:		Linje 21:

	Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.		Allikevel var kapasiteten sprengt, og i 1899 inngikk kommunen avtale med [[Akerselvens Brugseierforening]] om overføring av vann fra [[Ørfiske (Nordmarka)\|Ørfiske]], [[Trehørningen (Nordmarka)\|Trehørningen]] og [[Gjerdingen (Nordmarka)\|Gjerdingen]] til Maridalsvannet. Tunnelene som førte vannet ned ble anlagt i åra 1907 til 1909. Kommunen begynte også å kjøpe opp eiendom ved Maridalsvannet, og per 2014 eier Oslo kommune fortsatt store deler av jordeiendommen der. Flere gårder ved vannet drives som forpakterbruk, slik at kommunen har full kontroll over bruk av kjemikalier og annet som kan forurense drikkevannet.
			{{utdypende artikkel\|Aker vannverk}}
	Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.		Alt som er fortalt så langt om vannforsyninga gjelder Kristiania by, som fram til 1948 var langt mindre enn den er i dag. I [[Aker herred]] var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, men i stedet flere private aktører. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)\|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)\|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)\|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)\|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Kommunen kjøpte eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)\|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. 1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)\|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)\|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)\|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov.