Osp i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:36:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:36
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Bplofall: Lagt til flere kilder.

2023-12-02T20:00:39Z

Lagt til flere kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 20:00
Linje 19:		Linje 19:
	Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold<ref>Artsdatabanken. Osp i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B62601%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Osp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [[Nettsiden]] Østfoldbotanikk.</ref>.		Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold<ref>Artsdatabanken. Osp i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B62601%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Osp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [[Nettsiden]] Østfoldbotanikk.</ref>.

	Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste ~~5x5 og~~ 1x1 km-rutene i Østfold.		Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 1x1 km-rutene i Østfold.

	==Økologi==		==Økologi==
Linje 38:		Linje 38:
	I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.		I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

	Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget ~~(og dermed?) karplantearten~~ med 4 høyest biomasse i Østfold med ca. 727 000 m<sup>3</sup> i perioden 1995-99, og ~~fra 1937~~<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=40}}.</ref>. ~~FYLL UT MER DATA~~.		Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget med 4 høyest biomasse i Østfold, når de to bjørkeartene er slått sammen, med ca. 727 000 m<sup>3</sup> med bark i perioden 1995-99<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=40}}.</ref>, og årlig tilvekst uten bark på ca. 23 000 m<sup>3</sup> i samme periode<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=49}}.</ref>. Antall ospetrær er ca. 3,4 av alle treslag i perioden 1995-99<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=58}}.</ref>. Finnes data på utviklingstrekk gjennom 1900-tallet?

	Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt ~~(her~~ elg) da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.		Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt, særlig elg, da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.

	Iflg. landskogstakseringen er osp det treslaget som har fjerde største volum, og dermed også plantearten med det fjerde største biomasse.		Iflg. landskogstakseringen er osp det treslaget som har fjerde største volum, og dermed også plantearten med det fjerde største biomasse.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over) og særlig i mer kontinuitetspreget skog som ikke finnes i et skogbrukslandskap hvor bestandsskogbruk er hoveddriftsform.		Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16711 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over) og særlig i mer kontinuitetspreget skog som ikke finnes i et skogbrukslandskap hvor bestandsskogbruk er hoveddriftsform.

	I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.		I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	Osp har vært brukt til redskap, løv og bark har blitt til husdyrfôr (Høeg ~~1974)~~ og sikkert også brensel. Enkelte steder så har også osp blitt brukt som kledning på bygg, og brukt i skigarder?		Osp har vært brukt til redskap, løv og bark har blitt til husdyrfôr<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013\|side=527}}.</ref> og sikkert også brensel. Enkelte steder så har også osp blitt brukt som kledning på bygg, og brukt i skigarder?
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er kanskje vanskelig å finne eldste litteraturkilde hvor osp er nevnt.		Er kanskje vanskelig å finne eldste litteraturkilde hvor osp er nevnt.

Bplofall: Lagt inn 3 kilder.

2023-12-02T19:37:29Z

Lagt inn 3 kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 19:37
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''', ''Populus tremula'', er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det fjerde vanligste treslaget i [[Østfold]].		'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''', ''Populus tremula'', er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det fjerde vanligste treslaget i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.		Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold<ref>Artsdatabanken. Osp i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B62601%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Osp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [[Nettsiden]] Østfoldbotanikk.</ref>.

	Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 5x5 og 1x1 km-rutene i Østfold.		Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 5x5 og 1x1 km-rutene i Østfold.
Linje 38:		Linje 38:
	I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.		I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

	Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget (og dermed?) karplantearten med 4 høyest biomasse i Østfold med ca. 727 000 m3, og fra 1937. FYLL UT MER DATA.		Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget (og dermed?) karplantearten med 4 høyest biomasse i Østfold med ca. 727 000 m<sup>3</sup> i perioden 1995-99, og fra 1937<ref>Tomter, Stein Michael & Rune Eriksen 1991. Statistikk over skogforhold og -ressurser i Østfold. Landsskogtakseringen 1995 - 1999. - ''NIJOS-Ressursoversikt 1/01'', Ås. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121000022\|side=40}}.</ref>. FYLL UT MER DATA.

	Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt (her elg) da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.		Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt (her elg) da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.

Kallrustad på 28. nov. 2023 kl. 07:50

2023-11-28T07:50:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	\| graf =		\| graf =
	}}		}}
	'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''' ''Populus tremula'' er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det ~~4de~~ vanligste treslaget i [[Østfold]].		'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''', ''Populus tremula'', er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det fjerde vanligste treslaget i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.		Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.

Bplofall på 27. nov. 2023 kl. 22:27

2023-11-27T22:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''' ''Populus tremula'' er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det 4de vanligste treslaget i [[Østfold]].~~{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =bm		\| målform =bm
	\| navn =Osp		\| navn =Osp
Linje 15:		Linje 15:
	\| graf =		\| graf =
	}}		}}
			'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''' ''Populus tremula'' er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det 4de vanligste treslaget i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.		Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.

Bplofall: Lagt til et par referanser.

2023-11-27T22:25:00Z

Lagt til et par referanser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 22:25
Linje 29:		Linje 29:
	Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær med grov bark, gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.		Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær med grov bark, gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.

	Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter (Hardeng og Olsen 2006~~) som sier~~ noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, ~~men det er~~ da gjerne mer frittstående trær på god bonitet.		Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter<ref>Hardeng, Geir & Jørn Bøhmer Olsen 2006. ''Østfolds naturarv''. - Ask forlag, Halden. 327 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120738014\|side=200}}.</ref>. Dette forteller noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, da gjerne mer frittstående trær på god bonitet.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==

Bplofall: Forbedret tekst og lagt til noen kilder/referanser.

2023-11-27T22:17:35Z

Forbedret tekst og lagt til noen kilder/referanser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 22:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		'''[[Osp i Østfold\|Osp]]''' ''Populus tremula'' er en, spontan, meget vanlig art i skogs- og kulturlandskapet. Arten er biomassemessig det 4de vanligste treslaget i [[Østfold]].{{Infoboks lokalflora
	\| målform =bm		\| målform =bm
	\| navn =Osp		\| navn =Osp
	\| latinsknavn =''Populus tremula'' L.		\| latinsknavn =''Populus tremula'' L.
	\|familie=~~vierfamilien~~\| bilde =		\|familie=Vierfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =10.09.2023		\| oppdatert =10.09.2023
Linje 11:		Linje 11:
	\| ruter1x1 =3478		\| ruter1x1 =3478
	\| ruter01a =5397		\| ruter01a =5397
	\| først =		\| først =1873
	\| sist =		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}		}}
Linje 21:		Linje 21:

	==Økologi==		==Økologi==
	~~Vanlig~~ på frisk til tørr ~~mark både i skog og kulturlandskap~~.		Osp er vanlig på frisk til tørr skogsmark.

	Osp er viktig for hakkespetter og fuglearter som tar i bruk hakkespettenes reirhull. Osp er det mest frekvente og dermed viktigste rikbarkstreet og det viktigste treslaget for regionalt sjeldne flere lavarter innen lavfamilien Pannariaceene samt slektene ''Lobaria'', ''Nephroma'' og ''Collema''. Dette er arter som riktignok ikke er ført i norsk rødliste, men mange av dem er ført i svensk rødliste, og har vært og er trolig i betydelig tilbakegang ~~i Østfold og~~ i sørøst-Norge.		Osp er viktig for hakkespetter og fuglearter som tar i bruk hakkespettenes reirhull. Osp er det mest frekvente og dermed viktigste rikbarkstreet og det viktigste treslaget for regionalt sjeldne flere lavarter innen lavfamilien Pannariaceene samt slektene ''Lobaria'', ''Nephroma'' og ''Collema''. Dette er arter som riktignok ikke er ført i norsk rødliste, men mange av dem er ført i svensk rødliste, og har vært og er trolig i betydelig tilbakegang i sørøst-Norge.

	Osp i sluttet skog er viktige, reirtre i et slikt miljø er tryggere livsmiljø enn midt ute på en hogstflate. Store osper ute på en hogstflate er uaktuelt som levested for regionalt sjeldne lavarter.		Osp i sluttet skog er viktige, reirtre i et slikt miljø er tryggere livsmiljø enn midt ute på en hogstflate. Store osper ute på en hogstflate er uaktuelt som levested for regionalt sjeldne lavarter.

	Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær ~~eller~~ gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.		Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær med grov bark, gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.

	Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter (Hardeng og Olsen 2006) som sier noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, men det er da gjerne mer frittstående trær på god bonitet~~. Den store ospa ved Haug i Aremark døde ca. 2010 (Bård E. Andersen pers. medd. 3.2.2019)~~.		Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter (Hardeng og Olsen 2006) som sier noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, men det er da gjerne mer frittstående trær på god bonitet.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Osp~~ er ~~en svært vanlig~~ i ~~5x5 km~~-~~skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km~~-~~skalaen og vidt utbredt~~, i ~~både kulturlandskap~~ (~~unntatt åker~~) ~~og i skogområdene gjennom hele Østfold~~.		Arten ble først samlet i Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1873. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683663 digitalt på GBIF].</ref>. Den eldste litteraturkilde er kanskje krevende å finne men foreløpig har vi Andreas Thue i Fleischer 1745 som eldst<ref>Fleischer, Baltzer Sechmann 1745. ''Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt''. - Østfold Historielag 1985 v/Sven G. Eliassen, basert på manuskript datert 15. mai. 1745. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080804048\|side=20}}.</ref>. Pollenundersøkelser fra søndre Østfold viser at osp var en av de tidligste treslagene som etablerte seg her etter siste istid, allerede omkring 11 000 år siden iflg. Helge I. Høeg, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen i 2018<ref>Høeg, Helge Irgens, Kari Henningsmoen & Rolf Sørensen 2018. Innvandring og spredning av vanlige skogstrær på Sørøstlandet. - ''Blyttia 76 (3)'': 189-203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380026_003\|side=57}}.</ref>.

	~~Vi kan forvente å finne~~ osp i de ~~aller fleste 5x5~~ og ~~1x1 km-rutene~~ i Østfold.		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			I rødlistevurdering av 2021 rapporterte informanter at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt, det rapporteres om svært liten foryngelse av både frø og rotskudd. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1990-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

			Iflg. landskogstakseringen av 1995-99 så var osp det treslaget (og dermed?) karplantearten med 4 høyest biomasse i Østfold med ca. 727 000 m3, og fra 1937. FYLL UT MER DATA.

	~~==Utviklingstrekk, endringer~~ i ~~tid og rom==~~		Det hadde vært ønskelig å se landsskogstakseringen kun for Østfold. Men en kan kanskje filosofere over tilstanden til osp i ulike aldersstadier i hvilke skogtilstander i Østfold. Gamle osper i barskogsreservatene vil i fremtiden få en dårlig rekruttering grunnet kunstig høy tetthet av hjortevilt (her elg) da osp er blant elgens favorittføde. Og siden osp er viktig for hulerugende fugl, og mange regionalt uvanlige arter så vil elg på sikt være en trussel mot gode ospebestander, og arter som er avhengig av dem.
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn~~ i ~~utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer~~ i ~~Østfold~~ i ~~tilbakegang,~~ få ~~endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk~~ (~~landbruksstatistikk spesielt~~) på ~~noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet~~, ~~f.eks. 1950-åra~~.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet og endringer så~~ er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har ~~med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz)~~ og ~~1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler~~.		Iflg. landskogstakseringen er osp det treslaget som har fjerde største volum, og dermed også plantearten med det fjerde største biomasse.

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.~~
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) ~~hos oss~~. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over).		Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over) og særlig i mer kontinuitetspreget skog som ikke finnes i et skogbrukslandskap hvor bestandsskogbruk er hoveddriftsform.

	I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.		I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	~~Sjekk Ove Arbo~~ Høeg 1974.		Osp har vært brukt til redskap, løv og bark har blitt til husdyrfôr (Høeg 1974) og sikkert også brensel. Enkelte steder så har også osp blitt brukt som kledning på bygg, og brukt i skigarder?
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er ~~det tidligere feilangivelser som er verdt~~ å ~~nevne? Feilangivelser i Artskart som~~ er ~~mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.		Er kanskje vanskelig å finne eldste litteraturkilde hvor osp er nevnt.

			Østfold største osp ved Haug, Aremark døde ca. 2010 (Bård E. Andersen, Aremark pers. medd. 3.2.2019).

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall på 27. nov. 2023 kl. 21:14

2023-11-27T21:14:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2023 kl. 21:14
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Osp		\| navn =Osp
	\| latinsknavn =''Populus tremula'' L.		\| latinsknavn =''Populus tremula'' L.
	\| bilde =		\|familie=vierfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =10.09.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Populus_tremula.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =221
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Populus_tremula_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =3478
	\| ruter01a =		\| ruter01a =5397
	\| først =		\| først =
	\| sist =		\| sist =
Linje 43:		Linje 43:
	Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.		Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt~~ bestandsutvikling ~~foreslå en status for Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status~~ på ~~[http~~:~~//www~~.~~ostfoldbotanikk~~.~~org/obfnet/startside~~.~~html Nettsider for Østfolds flora]~~. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har~~ en ~~egen noe eldre liste på dette~~.		Osp regnes som spontan og livskraftig (LC) hos oss. Men det kan godt hende at store osper i kontinuitetsskog har en fallende bestandsutvikling (jfr. over).

			I rødlistearbeidet 2015 ble osp vurdert på følgende måte: Flere informanter rapporterte at osp var i sterk tilbakegang pga beite fra hjortevilt. Samtidig ble det rapportert fra forstlig hold (landsskogstakseringen) at mellom 1980-2011 at antall osper i de største dimensjonene hadde økt, mens de minste dimensjonsklassene hadde minsket på Østlandet. I tidsrommet 1958-2011 de samme tendenser med betydelig økt volum stående osp. Pga. tilbakegangen i de minste dimensjonsklassene konkluderer man med at dersom dagens hjortedyrforvaltning fortsetter kan osp fortjene en strengere kategori (kanskje sårbar) om 10-20 år.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.		Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.

Bplofall: Større endringer.

2023-11-27T18:55:11Z

Større endringer.

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =bm
| navn =Osp
| latinsknavn =''Populus tremula'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}
==Hyppighet og utbredelse==
Osp er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.

Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 5x5 og 1x1 km-rutene i Østfold.

==Økologi==
Vanlig på frisk til tørr mark både i skog og kulturlandskap.

Osp er viktig for hakkespetter og fuglearter som tar i bruk hakkespettenes reirhull. Osp er det mest frekvente og dermed viktigste rikbarkstreet og det viktigste treslaget for regionalt sjeldne flere lavarter innen lavfamilien Pannariaceene samt slektene ''Lobaria'', ''Nephroma'' og ''Collema''. Dette er arter som riktignok ikke er ført i norsk rødliste, men mange av dem er ført i svensk rødliste, og har vært og er trolig i betydelig tilbakegang i Østfold og i sørøst-Norge.

Osp i sluttet skog er viktige, reirtre i et slikt miljø er tryggere livsmiljø enn midt ute på en hogstflate. Store osper ute på en hogstflate er uaktuelt som levested for regionalt sjeldne lavarter.

Fra Østfold er det kjent 73 sopparter som lever på bark og ved av osp (MUSIT-soppdatabasene pr. 29.01.2019) hvor 5 er ført på rødlista. Igjen er det ofte eldre trær eller gadd og læger som er viktig substrat for de rødlistede artene.

Største kjente osp i Østfold er fra Haug i Aremark med en stammeomkrets på 4,5 meter (Hardeng og Olsen 2006) som sier noe om ospas potensielle størrelse i Østfold, men det er da gjerne mer frittstående trær på god bonitet. Den store ospa ved Haug i Aremark døde ca. 2010 (Bård E. Andersen pers. medd. 3.2.2019).

==Oppdagelseshistorikk==
Osp er en svært vanlig i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og vidt utbredt, i både kulturlandskap (unntatt åker) og i skogområdene gjennom hele Østfold.

Vi kan forvente å finne osp i de aller fleste 5x5 og 1x1 km-rutene i Østfold.

==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*[https://snl.no/osp Osp] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osp&oldid=23220286 Osp] hos Norsk Wikipedia
*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Populus%20tremula/102641 Osp] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]