Oterøy (Kragerø) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. jul. 2024 kl. 12:02

2024-07-06T12:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2024 kl. 12:02
Linje 42:		Linje 42:
	{{Artikkelkoord\|58.87953\|N\|9.53905\|Ø}}<!-- Oterøy gård-->		{{Artikkelkoord\|58.87953\|N\|9.53905\|Ø}}<!-- Oterøy gård-->
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			[[Kategori:Kragerøskjærgården]]
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Skåtøy]]		[[Kategori:Skåtøy]]
	[[Kategori:Sannidal]]		[[Kategori:Sannidal]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 6. jul. 2024 kl. 07:19

2024-07-06T07:19:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2024 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Oterøy mellom [[Skåtøy]], [[Gumøy]] og [[Jomfruland]]. Dagens fergeruter markert med rødbrun strek.\|type=Kart\|Hallvard Straume}}		{{thumb\|Kragerøskjærgården.JPG\|Kysten av Kragerø kommune med Oterøy mellom [[Skåtøy]], [[Gumøy]] og [[Jomfruland]]. Dagens fergeruter markert med rødbrun strek.\|type=Kart\|Hallvard Straume}}
	'''[[Oterøy (Kragerø)\|Oterøy]]''' er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sørøst og [[Gumøy]] i vest og [[Jomfruland]] i øst i [[Kragerø kommune]], drøyt fire km øst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 1,2 km² og er den sjette største i Kragerøskjærgården.		'''[[Oterøy (Kragerø)\|Oterøy]]''' er en øy som ligger mellom [[Skåtøy]] i sørøst og [[Gumøy]] i vest og [[Jomfruland]] i øst i [[Kragerø kommune]], drøyt fire km øst for [[Kragerø]]. Den har et areal på 1,2 km² og er den sjette største i [[Kragerøskjærgården]].

	Navnet kommer av dyrenavnet «oter».		Navnet kommer av dyrenavnet «oter».

PaulVIF: /* Historie */

2024-07-05T19:03:46Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2024 kl. 19:03
Linje 12:		Linje 12:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Oterøyskole 1956.jpg\|Oterøy skole 9. juni 1956, klasseforstander Kjellfrid Bakken (senere Nyhus) bak til høyre. Oterøykilen og Buholmen bak til venstre.\|[[Brødrene Jørgensen]]/[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]\|1956}}
	Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894 på sørsiden av Klova/Oterøykilen mot Buholmen. Skolebygningen hadde et klasseværelse og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.		Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894 på sørsiden av Klova/Oterøykilen mot Buholmen. Skolebygningen hadde et klasseværelse og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.

PaulVIF: /* Oterøy gård */

2024-07-03T13:46:01Z

Oterøy gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 13:46
Linje 23:		Linje 23:

	== Oterøy gård ==		== Oterøy gård ==
	I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. De fikk ni barn.		I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. De fikk ni barn. Sørensen satt to perioder i herredsstyret. I 1879 mutet han sammen med [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] etter mineraler på sørsiden av øya.

	~~Gårdbruker Johan Sørensen satt to perioder i herredsstyret. I 1879 mutet han sammen med [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] etter mineraler på sørsiden av øya.~~		Etter at Sørensen døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i [[Fossingfjorden\|Fossing]]. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.

	Etter at ~~han~~ døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i [[Fossingfjorden\|Fossing]]. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.

	== Personer fra Oterøy ==		== Personer fra Oterøy ==

PaulVIF: /* Oterøy gård */

2024-07-03T13:35:24Z

Oterøy gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 13:35
Linje 25:		Linje 25:
	I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. De fikk ni barn.		I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. De fikk ni barn.

	Gårdbruker Johan Sørensen satt to perioder i herredsstyret. Etter at han døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i [[Fossingfjorden\|Fossing]]. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.		Gårdbruker Johan Sørensen satt to perioder i herredsstyret. I 1879 mutet han sammen med [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef Dahll]] etter mineraler på sørsiden av øya.

			Etter at han døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i [[Fossingfjorden\|Fossing]]. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.

	== Personer fra Oterøy ==		== Personer fra Oterøy ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-07-03T13:33:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 13:33
Linje 32:		Linje 32:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, ss. 490–505. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102808095\|side=494}}.		* ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, ss. 490–505. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102808095\|side=494}}.
			* [http://www.nags.net/mineralsymposium/2019/2019_Larsen_et_al.pdf Fantehullet på Oterøy – lokaliteten for Tellef Dahlls angivelige nye grunnstoff norvegium]
	* [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/304727 Faktaark, gården], [[Statens kartverk]]		* [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/304727 Faktaark, gården], [[Statens kartverk]]
	* [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/365728 Faktaark, øya], [[Statens kartverk]]		* [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/365728 Faktaark, øya], [[Statens kartverk]]

PaulVIF: /* Historie */

2024-07-03T13:06:20Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 13:06
Linje 12:		Linje 12:

	== Historie ==		== Historie ==
	Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894. ~~Dette~~ hadde et ~~klasseledelse~~ og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.		Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894 på sørsiden av Klova/Oterøykilen mot Buholmen. Skolebygningen hadde et klasseværelse og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.

	Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju [[Husmannsvesen\|husmannsplass]]er under seg, både på øya, men også plassene Bråtøy og Burøy på [[Skåtøy]], og ellers på de nærliggende holmer og øyer.		Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju [[Husmannsvesen\|husmannsplass]]er under seg, både på øya, men også plassene Bråtøy og Burøy på [[Skåtøy]], og ellers på de nærliggende holmer og øyer.

PaulVIF: /* Historie */

2024-07-03T12:54:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:54
Linje 12:		Linje 12:

	== Historie ==		== Historie ==
	Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole. Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju [[Husmannsvesen\|husmannsplass]]er under seg, både på øya, men også plassene Bråtøy og Burøy på [[Skåtøy]], og ellers på de nærliggende holmer og øyer.		Øya med tilhørende øyer, holmer og odder hadde fastboende fram til 1960-årene og øya hadde også skole, med skolehus fra 1894. Dette hadde et klasseledelse og et rom til lærerens disposisjon. Den første tiden var det så mange barn at skolen var to-delt.

			Oterøy gård ligger nordøst på øya og denne hadde sju [[Husmannsvesen\|husmannsplass]]er under seg, både på øya, men også plassene Bråtøy og Burøy på [[Skåtøy]], og ellers på de nærliggende holmer og øyer.

	Fram til midten av 1600-tallet var dette [[krongods]], men ble i 1665 overtatt av [[Gabriel Marselis]] sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.		Fram til midten av 1600-tallet var dette [[krongods]], men ble i 1665 overtatt av [[Gabriel Marselis]] sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.

PaulVIF: /* Historie */

2024-07-03T12:43:29Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 12:43
Linje 18:		Linje 18:
	I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann [[Niels Sørensen Adeler]] gården, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte øya [[Larvik grevskap\|Laurvigen Grevskab]]. Gården ble omtalt som tungdrevet, med sandjord og skog med lav bonitet. Gården ble drevet av bruksmenn, og etter 1686 var det to bruksmenn i virke der. Trolig var delingen ved en østre delen og en vestre del. Jobben som bruksmenn gikk i arv fra far til sønn.		I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann [[Niels Sørensen Adeler]] gården, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte øya [[Larvik grevskap\|Laurvigen Grevskab]]. Gården ble omtalt som tungdrevet, med sandjord og skog med lav bonitet. Gården ble drevet av bruksmenn, og etter 1686 var det to bruksmenn i virke der. Trolig var delingen ved en østre delen og en vestre del. Jobben som bruksmenn gikk i arv fra far til sønn.

	~~Både~~ den østre i ~~1798~~ og den vestlige delen ~~i 1803 ble~~ solgt ut.		I 1798 ble den østre delen solgt til kjøpmann Johan Rendtler i Kragerø som samme året solgte denne delen videre til Ole Jørgensen (1752–) og i 1803 ble den vestlige delen solgt til Else Dahl fra Kragerø.

	== Oterøy gård ==		== Oterøy gård ==

PaulVIF: /* Oterøy gård */

2024-07-03T11:48:56Z

Oterøy gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 11:48
Linje 21:		Linje 21:

	== Oterøy gård ==		== Oterøy gård ==
	I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]].		I 1836 ble Oterøy gård (gnr. 26, bnr 1, 7, 9, 11) samlet og ble bondegods, da Ole Sørensen kjøpte først den østre, og deretter også den vestre delen. Ole Sørensen og kona Inger var barnløse og gården ble i 1867 overtatt av nevøen Johan Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)\|Langøy]], og gift med Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. De fikk ni barn.

	~~De var foreldre~~ til ~~ni barn~~, ~~blant dem~~ [[~~Johan Søhr (1867–1949)~~\|~~Johan Sørensen~~]] (~~1867–1949~~) ~~som ble jurist, tok navnet Søhr~~ i ~~1914 og avsluttet karrieren som [[Aker politi\|politimester~~ i ~~Aker]]~~ i ~~åra 1925–1937~~.		Gårdbruker Johan Sørensen satt to perioder i herredsstyret. Etter at han døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes (1865–1936), en hjemflyttet norskamerikaner, født i [[Fossingfjorden\|Fossing]]. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder i Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker.

	~~Gårdbruker~~ Johan Sørensen ~~satt to perioder i herredsstyret. Etter at han døde, solgte enka gården i 1900 til John Stavnes~~ (~~1865–1936~~), ~~en hjemflyttet norskamerikaner~~, ~~født~~ i [[~~Fossingfjorden~~\|~~Fossing~~]]~~. Både han og hans sønn Andrew (f. 1903) satt i ulike perioder~~ i ~~Skåtøy herredsstyre. Andrew overtok gården i 1930 og var siste bruker~~.		== Personer fra Oterøy ==
			* [[Johan Søhr (1867–1949)\|Johan Olaus Sørensen]] (1867–1949), sønn av nevnte Johan og Cathrine Sørensen, jurist og politiembetsmann, tok navnet Søhr i 1914, avsluttet karrieren som [[Aker politi\|politimester i Aker]] i åra 1925–1937.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==