Othar Eyvind Lislegaard - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 63:		Linje 63:
	Under rettssaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref>		Under rettssaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref>

	I 1971 ga han ut boka ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port'' på eget forlag, og i 1975 ga Lislegaard sammen med [[Torbjørn Børte]] ut boka ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Særlig i sistnevnte bok er han kritisk mot norske myndigheters respons og handlemønster i aprildagene 1940, men på ingen måte mer enn andre kommentatorer, og uten at boka framstår som apologetisk med tanke på NS-medlemskapet.		I 1971 ga han ut boka ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port'' på eget forlag, og i 1975 ga Lislegaard sammen med [[Torbjørn Børte]] ut boka ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9. april 1940''. Særlig i sistnevnte bok er han kritisk mot norske myndigheters respons og handlemønster i aprildagene 1940, men på ingen måte mer enn andre kommentatorer, og uten at boka framstår som apologetisk med tanke på NS-medlemskapet.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 78:		Linje 78:
	* Lilleslåtten, Bjørn: ''Politiet i Follo gjennom 100 år : Follo politimesterembete 1902-2002''. Utg. Politimesteren i Follo. 2002. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021700073}}.		* Lilleslåtten, Bjørn: ''Politiet i Follo gjennom 100 år : Follo politimesterembete 1902-2002''. Utg. Politimesteren i Follo. 2002. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021700073}}.
	* Lislegaard, Othar: ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port''. 1971. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052304007}}.		* Lislegaard, Othar: ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port''. 1971. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052304007}}.
	* Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101042}}.		* Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9. april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101042}}.
	* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}.		* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}.
	* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.

Vidariv: /* Før krigen */

2025-01-12T21:28:05Z

Før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2025 kl. 21:28
Linje 4:		Linje 4:
	==Før krigen==		==Før krigen==

	Han var sønn av serjant i kystartilleriet [[Ole Olsen Lislegaard]] (f. 1874) og [[Sigrid Evensen Lislegaard]] (f. 1877) og bror av [[Sverre Lislegaard]]. Foreldrene var begge fra [[Nesbyen kommune\|Nes i Hallingdal]].		Han var sønn av serjant i kystartilleriet [[Ole Olsen Lislegaard]] (f. 1874) og [[Sigrid Evensen Lislegaard]] (f. 1877) og bror av [[Sverre Lislegaard]]. Foreldrene var begge fra [[Nesbyen kommune\|Nes i Hallingdal]].<ref>Lian, Aud. ''Knut Guttormsen Tolpinrud og Birgit Olsdtr. Syversrudplass''. Utg. [A. Lian]. Nittedal. 1988. S. 201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021061748537}}.</ref>

	I 1900 finner vi familien, som da besto bare av foreldrene og Othar Lislegaard, i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 42. I 1910 hadde de flytta til gården [[Melleby (Eidsberg gnr. 193/2)\|Melleby]] i [[Hærland sokn]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], der faren er oppført som gårdbruker og kommandersersjant. Othar Lislegaard hadde da fått fire yngre søsken, to brødre og to søstre.		I 1900 finner vi familien, som da besto bare av foreldrene og Othar Lislegaard, i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 42. I 1910 hadde de flytta til gården [[Melleby (Eidsberg gnr. 193/2)\|Melleby]] i [[Hærland sokn]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], der faren er oppført som gårdbruker og kommandersersjant. Othar Lislegaard hadde da fått fire yngre søsken, to brødre og to søstre.

Vidariv: Foreldrene var begge fra Nes i Hallingdal.

2025-01-12T21:23:49Z

Foreldrene var begge fra Nes i Hallingdal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2025 kl. 21:23
Linje 4:		Linje 4:
	==Før krigen==		==Før krigen==

	Han var sønn av serjant i kystartilleriet [[Ole Olsen Lislegaard]] (f. 1874) og [[Sigrid Evensen Lislegaard]] (f. 1877) og bror av [[Sverre Lislegaard]]. ~~Faren~~ var fra Nes i Hallingdal~~, mens mora var fra [[Oslo\|Kristiania~~]].		Han var sønn av serjant i kystartilleriet [[Ole Olsen Lislegaard]] (f. 1874) og [[Sigrid Evensen Lislegaard]] (f. 1877) og bror av [[Sverre Lislegaard]]. Foreldrene var begge fra [[Nesbyen kommune\|Nes i Hallingdal]].

	I 1900 finner vi familien, som da besto bare av foreldrene og Othar Lislegaard, i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 42. I 1910 hadde de flytta til gården [[Melleby (Eidsberg gnr. 193/2)\|Melleby]] i [[Hærland sokn]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], der faren er oppført som gårdbruker og kommandersersjant. Othar Lislegaard hadde da fått fire yngre søsken, to brødre og to søstre.		I 1900 finner vi familien, som da besto bare av foreldrene og Othar Lislegaard, i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 42. I 1910 hadde de flytta til gården [[Melleby (Eidsberg gnr. 193/2)\|Melleby]] i [[Hærland sokn]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], der faren er oppført som gårdbruker og kommandersersjant. Othar Lislegaard hadde da fått fire yngre søsken, to brødre og to søstre.

PaulVIF: /* Under krigen */

2025-01-10T21:05:27Z

Under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 21:05
Linje 45:		Linje 45:
	Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han kompanisjef for [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.		Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han kompanisjef for [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.

	Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>~~«Innsamling~~ til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>		Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Inn1981samling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>

	Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (~~f. 1901~~) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune\|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard]] (~~f. 1906~~) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.		Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (1901–1981) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune\|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard (1906–1984)\|Ørnulf Lislegaard]] (1906–1984) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.

	I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.		I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.

PaulVIF: /* Under krigen */

2025-01-10T18:35:08Z

Under krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 18:35
Linje 43:		Linje 43:
	Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref>		Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref>
	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Toelz-5228-08, Bad Tölz, SS-Junkerschule.jpg\|Marsjerende SS-soldater gjennom skoleporten til [[SS-Junkerschule Tölz]].\|Deutches Bundesarchiv\|1942/1943}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Toelz-5228-08, Bad Tölz, SS-Junkerschule.jpg\|Marsjerende SS-soldater gjennom skoleporten til [[SS-Junkerschule Tölz]].\|Deutches Bundesarchiv\|1942/1943}}
	Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han ~~befal i~~ [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.		Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han kompanisjef for [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.

	Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>		Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>

Kallrustad: korr., fikser litt på ingressen

2024-12-05T11:42:34Z

korr., fikser litt på ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2024 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Othar Eyvind Lislegaard 01.JPG\|Othar Eyvind Lislegaard som fenrik i Kystartilleriet.\|Ukjent}}		{{thumb\|Othar Eyvind Lislegaard 01.JPG\|Othar Eyvind Lislegaard som fenrik i Kystartilleriet.\|Ukjent}}
	'''[[Othar Eyvind Lislegaard]]''' (født [[28. juli]] [[1898]] i [[Nes kommune (Buskerud)\|Nes i Hallingdal]], død [[20. november]] [[1976]]) ~~Han~~ var utdannet som offiser ved Oscarsborg og tjenestegjorde der 9.april. Han var politifullmektig i [[Follo]] under [[andre verdenskrig]], medlem av [[Nasjonal Samling]], [[frontkjemper]] og avdelingssjef i [[Hirden\|Hirdstaben]] ~~Han~~ var hovedansvarlig for [[deportasjonen av jødene\|arrestasjonen av jøder]] i Follo. Dette var forhold han ble idømt 12 år for under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.		'''[[Othar Eyvind Lislegaard]]''' (født [[28. juli]] [[1898]] i [[Nes kommune (Buskerud)\|Nes i Hallingdal]], død [[20. november]] [[1976]]) var utdannet som offiser ved [[Oscarsborg festning\|Oscarsborg]] og tjenestegjorde der 9. april 1940. Han var politifullmektig i [[Follo]] under [[andre verdenskrig]], medlem av [[Nasjonal Samling]], [[frontkjemper]] og avdelingssjef i [[Hirden\|Hirdstaben]]. Lislegaard var hovedansvarlig for [[deportasjonen av jødene\|arrestasjonen av jøder]] i Follo. Dette var forhold han ble idømt 12 år for under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.

	==Før krigen==		==Før krigen==
Linje 61:		Linje 61:
	Lislegaard ble ved [[Eidsivating lagmannsrett]] den 18. april 1947 dømt til tolv års [[tvangsarbeid]]. Han fikk fradrag for 711 dager i [[varetekt]], og begynte soninga 14. august 1947. Den 23. september 1949 ble han løslatt fra [[Gulskogen tvangsarbeidsleir]] etter å ha sona drøyt fire år av straffen, altså omkring en tredjedel.<ref>Veum 2013: 333.</ref> Han ble også idømt rettighetstap i ti år,<ref>Lilleslåtten 2002: 94.</ref> samt tap av offisersstillingen på livstid.<ref>«Lislegaard 12 år Sveen 4.5 års fengsel» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470418_58_89_1}}.</ref> Dommen ser ut til å være den strengeste mot en person i Follo.<ref>Øystå 2001: 23.</ref> Straffen var i tråd med aktors påstand i saken, bortsett fra at påstanden om inndragning av kroner 10 000 ikke ser ut til å ha blitt tatt til følge.<ref>«Påstand i Lislegaard-saken» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-16. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470416_58_87_1}}.</ref>		Lislegaard ble ved [[Eidsivating lagmannsrett]] den 18. april 1947 dømt til tolv års [[tvangsarbeid]]. Han fikk fradrag for 711 dager i [[varetekt]], og begynte soninga 14. august 1947. Den 23. september 1949 ble han løslatt fra [[Gulskogen tvangsarbeidsleir]] etter å ha sona drøyt fire år av straffen, altså omkring en tredjedel.<ref>Veum 2013: 333.</ref> Han ble også idømt rettighetstap i ti år,<ref>Lilleslåtten 2002: 94.</ref> samt tap av offisersstillingen på livstid.<ref>«Lislegaard 12 år Sveen 4.5 års fengsel» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470418_58_89_1}}.</ref> Dommen ser ut til å være den strengeste mot en person i Follo.<ref>Øystå 2001: 23.</ref> Straffen var i tråd med aktors påstand i saken, bortsett fra at påstanden om inndragning av kroner 10 000 ikke ser ut til å ha blitt tatt til følge.<ref>«Påstand i Lislegaard-saken» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-16. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470416_58_87_1}}.</ref>

	Under ~~rettsaken~~ var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref>		Under rettssaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref>

	I 1971 ga han ut boka ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port'' på eget forlag, og i 1975 ga Lislegaard sammen med [[Torbjørn Børte]] ut boka ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Særlig i sistnevnte bok er han kritisk mot norske myndigheters respons og handlemønster i aprildagene 1940, men på ingen måte mer enn andre kommentatorer, og uten at boka framstår som apologetisk med tanke på NS-medlemskapet.		I 1971 ga han ut boka ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port'' på eget forlag, og i 1975 ga Lislegaard sammen med [[Torbjørn Børte]] ut boka ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Særlig i sistnevnte bok er han kritisk mot norske myndigheters respons og handlemønster i aprildagene 1940, men på ingen måte mer enn andre kommentatorer, og uten at boka framstår som apologetisk med tanke på NS-medlemskapet.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2013

2024-10-18T09:14:42Z

Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2013

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:14
Linje 82:		Linje 82:
	* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.
	* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.		* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.
	* {{~~Veum Hirden 2013~~}}.		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945''. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}..
	* Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030248137}}.		* Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030248137}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

2024-10-18T07:34:25Z

Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:34
Linje 80:		Linje 80:
	* Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101042}}.		* Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101042}}.
	* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}.		* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}.
	* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.
	* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.		* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.
	* {{Veum Hirden 2013}}.		* {{Veum Hirden 2013}}.

Nina MK på 16. jul. 2024 kl. 20:02

2024-07-16T20:02:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 20:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Othar Eyvind Lislegaard 01.JPG\|Othar Eyvind Lislegaard som fenrik i Kystartilleriet.\|Ukjent}}		{{thumb\|Othar Eyvind Lislegaard 01.JPG\|Othar Eyvind Lislegaard som fenrik i Kystartilleriet.\|Ukjent}}
	'''[[Othar Eyvind Lislegaard]]''' (født [[28. juli]] [[1898]] i [[Nes kommune (Buskerud)\|Nes i Hallingdal]], død [[20. november]] [[1976]]) var politifullmektig i [[Follo]] ~~før og~~ under [[andre verdenskrig]]~~. Han var~~ medlem av [[Nasjonal Samling]] ~~og ble~~ [[frontkjemper]] og avdelingssjef i [[Hirden\|Hirdstaben]]~~, og han~~ var hovedansvarlig for [[deportasjonen av jødene\|arrestasjonen av jøder]] i Follo. Dette var forhold han ble ~~dømt~~ for under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.		'''[[Othar Eyvind Lislegaard]]''' (født [[28. juli]] [[1898]] i [[Nes kommune (Buskerud)\|Nes i Hallingdal]], død [[20. november]] [[1976]]) Han var utdannet som offiser ved Oscarsborg og tjenestegjorde der 9.april. Han var politifullmektig i [[Follo]] under [[andre verdenskrig]], medlem av [[Nasjonal Samling]], [[frontkjemper]] og avdelingssjef i [[Hirden\|Hirdstaben]] Han var hovedansvarlig for [[deportasjonen av jødene\|arrestasjonen av jøder]] i Follo. Dette var forhold han ble idømt 12 år for under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.

	==Før krigen==		==Før krigen==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:43Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 68:		Linje 68:
	{{Spalter start}}		{{Spalter start}}
	<references/>		<references/>
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 21:05
Linje 45:		Linje 45:
	Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han kompanisjef for [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.		Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han kompanisjef for [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker.

	Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>~~«Innsamling~~ til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>		Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Inn1981samling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref>

	Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (~~f. 1901~~) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune\|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard]] (~~f. 1906~~) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.		Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (1901–1981) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune\|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard (1906–1984)\|Ørnulf Lislegaard]] (1906–1984) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar.

	I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.		I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad\|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:14
Linje 82:		Linje 82:
	* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.
	* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.		* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}.
	* {{~~Veum Hirden 2013~~}}.		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945''. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}..
	* Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030248137}}.		* Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030248137}}.