Otta stasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. aug. 2024 kl. 06:51

2024-08-03T06:51:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2024 kl. 06:51
Linje 3:		Linje 3:

	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

			I 1924 overtok [[Norsk Spisevognselskap]] driften av jernbanerestauranten.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter [[andre verdenskrig]] var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter [[andre verdenskrig]] var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:17:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:17
Linje 21:		Linje 21:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori: Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori: Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori: Sel kommune]]		[[Kategori:Sel kommune]]
	[[Kategori: Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T21:56:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 21:		Linje 21:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[~~kategori~~: Jernbanestasjoner]]		[[Kategori: Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori: Dovrebanen]]		[[Kategori: Dovrebanen]]
	[[Kategori: Sel kommune]]		[[Kategori: Sel kommune]]
	[[Kategori: Etableringer i 1896]]		[[Kategori: Etableringer i 1896]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-14T07:22:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:22
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori: Sel kommune]]		[[Kategori: Sel kommune]]
	[[Kategori: Etableringer i 1896]]		[[Kategori: Etableringer i 1896]]
			{{bm}}

Kallrustad på 20. jan. 2020 kl. 12:49

2020-01-20T12:49:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta (tettstad)\|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].		'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta (tettstad)\|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].

	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige ~~hus~~ på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige husa på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter [[andre verdenskrig]] var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.

	{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}

Kallrustad: rettar lenkje

2020-01-20T12:48:31Z

rettar lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}		{{thumb\|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}
	'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].		'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta (tettstad)\|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].

	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

Thorbrat på 7. mai 2019 kl. 11:22

2019-05-07T11:22:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 11:22
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-~~otta~~ (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-~~1968~~), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.

	{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori: Sel kommune]]		[[Kategori: Sel kommune]]
	[[Kategori: Etableringer i 1896]]		[[Kategori: Etableringer i 1896]]
	~~{{bm}}~~

Thorbrat på 6. mar. 2019 kl. 11:25

2019-03-06T11:25:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}		{{thumb\|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg\|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}
	'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og ~~videre~~ over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]].		'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].

	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). ~~Persontog~~ Pt. 307/308 hadde også i en årrekke sin endestasjon her. ~~Etter krigen~~ var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1968), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.

	{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}

Thorbrat på 25. feb. 2019 kl. 14:52

2019-02-25T14:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 14:52
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge ~~utganspunkt~~ og endestasjon for 4 ~~lokalgodstog~~, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). Persontog Pt. 307/308 hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.

	{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}

Thorbrat på 25. feb. 2019 kl. 14:50

2019-02-25T14:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 14:50
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.		Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.

	Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 ~~til~~ Åndalsnes (nedlagt ~~1963~~), Gt. 5281/81 ~~fra~~ Hamar, Gt. 5287/88 ~~fra~~ Hamar og Gt. 5701/02 ~~til~~ Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 ~~(til 1963)~~, type 30 ~~(til 1965)~~, type 31 ~~(1961-1968)~~, type 49 ~~(til 1957)~~ og type 63 ~~(til 1965)~~ et ~~vanlig~~ innslag på Otta.		Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.

	{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Otta stasjon.jpg\|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.\|Jernbanemuseet}}