Otto Kubberud - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:07:25Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:07
Linje 59:		Linje 59:
	*Grøtberg/Schjønsby (2016), ''Totenkniven og folka bak'', s. 228 - 230.		*Grøtberg/Schjønsby (2016), ''Totenkniven og folka bak'', s. 228 - 230.

	{{DEFAULTSORT:~~KUBBERUD~~, ~~OTTO~~}}		{{DEFAULTSORT:Kubberud, Otto}}

	[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:17:50Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:17
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Vilhelm Haffner\|Haffner, Vilhelm]]: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.		*[[Vilhelm Haffner\|Haffner, Vilhelm]]: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.
	*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.		*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1298.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 1298.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 386 og 388.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 386 og 388.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:04Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Otto Kubberud.jpg\|Otto Kubberud (ukjent fotograf).}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Otto Kubberud.jpg\|Otto Kubberud (ukjent fotograf).}}
	'''[[Otto Kubberud]]''' (født 11. september 1856 på [[Kubberud]] i [[Østre Toten]], død 28. november 1940 i Østre Toten) var kopperslager, gardbruker og kjent produsent av hagesprøyter. Kubberud var også en sentral [[Arbeiderdemokratene\|arbeiderdemokrat]], blant annet som varamann til [[Stortinget]] 1916-21. Otto Kubberud var medstifter av [[Hoff Musikkforening]], som han leda i mange år og var æresmedlem av. Kubberud komponerte atskillige marsjer og valser for janitsjarorkester.		'''[[Otto Kubberud]]''' (født 11. september 1856 på [[Kubberud]] i [[Østre Toten]], død 28. november 1940 i Østre Toten) var kopperslager, gardbruker og kjent produsent av hagesprøyter. Kubberud var også en sentral [[Arbeiderdemokratene\|arbeiderdemokrat]], blant annet som varamann til [[Stortinget]] 1916-21. Otto Kubberud var medstifter av [[Hoff Musikkforening]], som han leda i mange år og var æresmedlem av. Kubberud komponerte atskillige marsjer og valser for janitsjarorkester.

Linje 12:		Linje 12:
	== Gardbruker og fabrikant ==		== Gardbruker og fabrikant ==

	{{~~thumb høyre~~\|Otto Kubberud militærmusikk.jpg\|Otto Kubberud (bakerst til høgre), som medlem av den Ringsagerske eskadron, [[Gardermoen]] 1880. Er det en trompet han holder i handa? (ukjent fotograf)}}		{{Thumb\|Otto Kubberud militærmusikk.jpg\|Otto Kubberud (bakerst til høgre), som medlem av den Ringsagerske eskadron, [[Gardermoen]] 1880. Er det en trompet han holder i handa? (ukjent fotograf)}}
	Kubberud flytta derfor tilbake til hjembygda Østre Toten, der han starta en fabrikk for finere vognakslinger (kalt patentaksler). Denne fabrikken dreiv han i noen år, men konkurranse fra utlandet tvang han til å slutte. Dette førte Kubberud til [[Kristiania]], der han fra ca. 1890 til 1894 var formann på [[H. Gytlers knappefabrikk]] i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]].<ref>Haffner 1949, s. 423-424.</ref>		Kubberud flytta derfor tilbake til hjembygda Østre Toten, der han starta en fabrikk for finere vognakslinger (kalt patentaksler). Denne fabrikken dreiv han i noen år, men konkurranse fra utlandet tvang han til å slutte. Dette førte Kubberud til [[Kristiania]], der han fra ca. 1890 til 1894 var formann på [[H. Gytlers knappefabrikk]] i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]].<ref>Haffner 1949, s. 423-424.</ref>

Linje 32:		Linje 32:

	== Gift tre ganger ==		== Gift tre ganger ==
	{{~~thumb høyre~~\|Grav Hoff Kubberud.jpg\|Familiegravstedet på Hoff kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2013)}}		{{Thumb\|Grav Hoff Kubberud.jpg\|Familiegravstedet på Hoff kirkegard.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2013)}}
	Kubberud var gift tre ganger. Han gifta seg 1881 med Sofie Amalie Jordhøy fra [[Lesja]], datter av lærer og [[Kirkesanger\|kirkesanger]] [[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91).<ref>Kjelland 1996, s. 83.</ref> Sofie Kubberud døde imidlertid kort tid etter bryllupet, 22. juli 1881. Åtte år seinere gifta Kubberud seg oppatt med gardbrukerdattera Kari Hølstad (1854-1925). De hadde tre barn. Sønnen Johannes (1891-1965) tok over garden og sprøyteverkstedet etter faren.		Kubberud var gift tre ganger. Han gifta seg 1881 med Sofie Amalie Jordhøy fra [[Lesja]], datter av lærer og [[Kirkesanger\|kirkesanger]] [[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91).<ref>Kjelland 1996, s. 83.</ref> Sofie Kubberud døde imidlertid kort tid etter bryllupet, 22. juli 1881. Åtte år seinere gifta Kubberud seg oppatt med gardbrukerdattera Kari Hølstad (1854-1925). De hadde tre barn. Sønnen Johannes (1891-1965) tok over garden og sprøyteverkstedet etter faren.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2018-01-13T09:26:19Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 09:26
Linje 52:		Linje 52:
	*{{folketelling\|pf01037091003229\|Otto Andersen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091003229\|Otto Andersen\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036441007366\|Otto Andersen Kubberud\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01036441007366\|Otto Andersen Kubberud\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*Haffner, ~~Wilhelm~~: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.		*[[Vilhelm Haffner\|Haffner, Vilhelm]]: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.
	*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.		*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1298.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1298.

Cnyborg: korr

2017-07-04T12:40:00Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:40
Linje 6:		Linje 6:
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

	<onlyinclude>Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894).</onlyinclude><ref>Haffner 1949, s. 423.</ref><onlyinclude> Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] (Rånåby), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket [[Sandbakken (Østre Toten)\|Sandbakken]] og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.</onlyinclude><ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.</ref>		<onlyinclude>Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894).</onlyinclude><ref>Haffner 1949, s. 423.</ref><onlyinclude> Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] (Rånåby), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket [[Sandbakken (Østre Toten)\|Sandbakken]] og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.</ref>

	De viktigste inntektene til familien kom nok allikevel fra faren Anders' virke som kopperslager. Han skal ha vært kjent som kopperslager over store deler av [[Opplanda]], og hadde blant annet mye arbeid for brenneriene i området. Otto Kubberud ble utlært i samme yrke hos faren, og arbeidde med han til 1878. Fra 1878 til 1880 bodde Otto Kubberud på [[Hamar]], der han 26. januar 1880 løste borgerbrev som kopperslager. Men kort tid etter brant verkstedet hans ned.<ref>Totens bygdebok I, s. 386-388.</ref>		De viktigste inntektene til familien kom nok allikevel fra faren Anders' virke som kopperslager. Han skal ha vært kjent som kopperslager over store deler av [[Opplanda]], og hadde blant annet mye arbeid for brenneriene i området. Otto Kubberud ble utlært i samme yrke hos faren, og arbeidde med han til 1878. Fra 1878 til 1880 bodde Otto Kubberud på [[Hamar]], der han 26. januar 1880 løste borgerbrev som kopperslager. Men kort tid etter brant verkstedet hans ned.<ref>Totens bygdebok I, s. 386-388.</ref>

Cnyborg: hbr

2017-04-27T11:57:45Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 11:57
Linje 47:		Linje 47:
	*[[Aftenposten]], 5. mai 1939: «Otto Kubberud - En allsidig bondegubbe i Østre Toten» (artikkel av Mikkel Sveinhoug, Ringsaker).		*[[Aftenposten]], 5. mai 1939: «Otto Kubberud - En allsidig bondegubbe i Østre Toten» (artikkel av Mikkel Sveinhoug, Ringsaker).
	*[[Aftenposten]], 2. desember 1940: «Dødsfall» (Otto Kubberud).		*[[Aftenposten]], 2. desember 1940: «Dødsfall» (Otto Kubberud).
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		* {{hbr1-1\|pf01036441007366\|Otto Kubberud}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052098006514\|Otto Anderssen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091003229\|Otto Andersen\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01052098006514\|Otto Anderssen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441007366\|Otto Andersen Kubberud\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091003229\|Otto Andersen\|1900\|Østre Toten herred}}.
			*{{folketelling\|pf01036441007366\|Otto Andersen Kubberud\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*Haffner, Wilhelm: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.		*Haffner, Wilhelm: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.
	*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.		*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.
Linje 68:		Linje 69:
	[[Kategori:Dødsfall i 1940]]		[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
	[[Kategori:Lensbygda]]		[[Kategori:Lensbygda]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

Inger-Marit på 5. okt. 2016 kl. 08:58

2016-10-05T08:58:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 08:58
Linje 22:		Linje 22:

	I 1932 fikk han gullmedalje fra Havedyrkningens Venner for sprøytene sine, og hadde i tillegg ei rekke andre gullmedaljer.<ref>Toten bygdebok I, s. 388.</ref>		I 1932 fikk han gullmedalje fra Havedyrkningens Venner for sprøytene sine, og hadde i tillegg ei rekke andre gullmedaljer.<ref>Toten bygdebok I, s. 388.</ref>

	~~== Knivmaker ==~~


	== Arbeiderdemokrat ==		== Arbeiderdemokrat ==

Inger-Marit på 5. okt. 2016 kl. 08:57

2016-10-05T08:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 08:57
Linje 18:		Linje 18:

	Mest kjent ble Otto Kubberud for sine hagesprøyter. Tidlig på 1900-tallet var interessen for fruktdyrking på veg opp, og Kubberud var sjøl en interessert fruktdyrker. Et stort problem i hagebruket var insekt og sopp, og Kubberud forsøkte derfor å utvikle ei sprøyte som kunne brukes til å ta knekken på disse skadegjørerne. Med erfaring fra produksjon av brannsprøyter klarte han etter hvert å utvikle ei hensiktsmessig sprøyte, som raskt ble populær. Den kjente ''Kubberud-sprøyta'' ble laga i flere størrelser, og på verkstedet i Lensbygda måtte bedriftseieren stadig ansette nye folk for å dekke etterspørselen.		Mest kjent ble Otto Kubberud for sine hagesprøyter. Tidlig på 1900-tallet var interessen for fruktdyrking på veg opp, og Kubberud var sjøl en interessert fruktdyrker. Et stort problem i hagebruket var insekt og sopp, og Kubberud forsøkte derfor å utvikle ei sprøyte som kunne brukes til å ta knekken på disse skadegjørerne. Med erfaring fra produksjon av brannsprøyter klarte han etter hvert å utvikle ei hensiktsmessig sprøyte, som raskt ble populær. Den kjente ''Kubberud-sprøyta'' ble laga i flere størrelser, og på verkstedet i Lensbygda måtte bedriftseieren stadig ansette nye folk for å dekke etterspørselen.

			Kubberud var dessuten knivmaker. I hovedsak laget han enkle kniver av typen Mora. Han laget alle delene på kniven selv, både skaft, knivblad og slire.

	I 1932 fikk han gullmedalje fra Havedyrkningens Venner for sprøytene sine, og hadde i tillegg ei rekke andre gullmedaljer.<ref>Toten bygdebok I, s. 388.</ref>		I 1932 fikk han gullmedalje fra Havedyrkningens Venner for sprøytene sine, og hadde i tillegg ei rekke andre gullmedaljer.<ref>Toten bygdebok I, s. 388.</ref>

			== Knivmaker ==


	== Arbeiderdemokrat ==		== Arbeiderdemokrat ==
Linje 54:		Linje 59:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 386 og 388.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 386 og 388.
			*Grøtberg/Schjønsby (2016), ''Totenkniven og folka bak'', s. 228 - 230.

	{{DEFAULTSORT:KUBBERUD, OTTO}}		{{DEFAULTSORT:KUBBERUD, OTTO}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenker til Bokhylla

2015-10-20T13:05:51Z

Kilder og litteratur: lenker til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 13:05
Linje 51:		Linje 51:
	*Haffner, Wilhelm: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.		*Haffner, Wilhelm: ''Stortinget og statsrådet 1915-1945, bind 1, biografier'', Oslo 1949, s. 423-424.
	*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.		*[[Kjelland, Arnfinn]]: ''Bygdebok for Lesja - bind 3: Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'', Lesja kommune 1996, s. 83-84.
	*[[Norske Gardsbruk~~]],~~ Oppland ~~fylke~~ V, ~~Oslo 1957~~.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1298.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
	*[[Totens bygdebok]] I~~, Oslo 1952~~, s. 386 og 388.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 386 og 388.

	{{DEFAULTSORT:KUBBERUD, OTTO}}		{{DEFAULTSORT:KUBBERUD, OTTO}}

Kallrustad: /* Oppvekst */

2015-01-13T10:54:17Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 10:54
Linje 6:		Linje 6:
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

	<onlyinclude>Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894).</onlyinclude><ref>Haffner 1949, s. 423.</ref><onlyinclude> Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden [[~~Rånåby~~]] (~~Rogneby~~), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket [[Sandbakken (Østre Toten)\|Sandbakken]] og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.</onlyinclude><ref>{{folketelling person\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.</ref>		<onlyinclude>Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894).</onlyinclude><ref>Haffner 1949, s. 423.</ref><onlyinclude> Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]] (Rånåby), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket [[Sandbakken (Østre Toten)\|Sandbakken]] og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.</onlyinclude><ref>{{folketelling person\|pf01038068008054\|Otto Anderssen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.</ref>

	De viktigste inntektene til familien kom nok allikevel fra faren Anders' virke som kopperslager. Han skal ha vært kjent som kopperslager over store deler av [[Opplanda]], og hadde blant annet mye arbeid for brenneriene i området. Otto Kubberud ble utlært i samme yrke hos faren, og arbeidde med han til 1878. Fra 1878 til 1880 bodde Otto Kubberud på [[Hamar]], der han 26. januar 1880 løste borgerbrev som kopperslager. Men kort tid etter brant verkstedet hans ned.<ref>Totens bygdebok I, s. 386-388.</ref>		De viktigste inntektene til familien kom nok allikevel fra faren Anders' virke som kopperslager. Han skal ha vært kjent som kopperslager over store deler av [[Opplanda]], og hadde blant annet mye arbeid for brenneriene i området. Otto Kubberud ble utlært i samme yrke hos faren, og arbeidde med han til 1878. Fra 1878 til 1880 bodde Otto Kubberud på [[Hamar]], der han 26. januar 1880 løste borgerbrev som kopperslager. Men kort tid etter brant verkstedet hans ned.<ref>Totens bygdebok I, s. 386-388.</ref>