Ove Henrik Wangensteen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:02Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 33:		Linje 33:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:43Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 36:		Linje 36:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Rolf Baggethun]]. ''Baggethun-slekten og Josefine Listeruds slekt: samt nogen opplysninger om slektene Dalager, Riis, Wangensteen, Colding og Anker''. Horten, 1945. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012032024049}}.		* [[Rolf Baggethun]]. ''Baggethun-slekten og Josefine Listeruds slekt: samt nogen opplysninger om slektene Dalager, Riis, Wangensteen, Colding og Anker''. Horten, 1945. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024049}}.
	* Jan Erik Horgen. ''Vesterskaun, sørøstre del av Frogner'', bind 4 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. [[Sørum kommune]], 2010.		* Jan Erik Horgen. ''Vesterskaun, sørøstre del av Frogner'', bind 4 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. [[Sørum kommune]], 2010.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Sørum kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

2020-01-02T16:34:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Sørum kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Sørum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 16:34
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Sørum]]		[[Kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Sørum kommune]]		[[Kategori:Sørum kommune]]
	[[Kategori:Sørum]]		[[Kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1735]]		[[Kategori:Fødsler i 1735]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1788]]		[[Kategori:Dødsfall i 1788]]
	{{bm}}		{{bm}}

Nils Steinar Våge på 13. aug. 2019 kl. 06:13

2019-08-13T06:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 06:13
Linje 3:		Linje 3:
	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}		{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}
	Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>		Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang i Valdres (Oppland)\|Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>

	En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>		En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>

Nils Steinar Våge: Korr

2019-08-13T06:12:01Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 06:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[~~Nedre~~ Romerike ~~futedømme~~\|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)\|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.		'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[Romerike\|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)\|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.

	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}		{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}
	Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[~~Vang prestegjeld (Oppland)\|~~Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>		Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>

	En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>		En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>

MortenHV: /* Litteratur */ lenke

2016-09-04T10:04:02Z

Litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2016 kl. 10:04
Linje 36:		Linje 36:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Rolf Baggethun. ''Baggethun-slekten og Josefine Listeruds slekt: samt nogen opplysninger om slektene Dalager, Riis, Wangensteen, Colding og Anker''. Horten, 1945. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024049}}.		* [[Rolf Baggethun]]. ''Baggethun-slekten og Josefine Listeruds slekt: samt nogen opplysninger om slektene Dalager, Riis, Wangensteen, Colding og Anker''. Horten, 1945. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024049}}.
	* Jan Erik Horgen. ''Vesterskaun, sørøstre del av Frogner'', bind 4 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. [[Sørum kommune]], 2010.		* Jan Erik Horgen. ''Vesterskaun, sørøstre del av Frogner'', bind 4 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. [[Sørum kommune]], 2010.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1735]]		[[Kategori:Fødsler i 1735]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1788]]		[[Kategori:Dødsfall i 1788]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Virke */

2015-11-05T14:15:20Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2015 kl. 14:15
Linje 7:		Linje 7:
	En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>		En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>

	Wangensteen satt i futeembetet til han døde i 1788. Enka Margrete Wangensteen fortsatte å bruke Øvre Vilberg til hun døde i 1806, og etter det tok sønnen Jens Johannes Wangensteen over.		Wangensteen satt i futeembetet til han døde i 1788. Enka Margrete Wangensteen fortsatte å bruke Øvre Vilberg til hun døde i 1806, og etter det tok sønnen [[Jens Johannes Wangensteen]] over.

	== Wangensteen om moralen på Nedre Romerike ==		== Wangensteen om moralen på Nedre Romerike ==

Aslak Kittelsen på 6. jul. 2015 kl. 10:49

2015-07-06T10:49:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2015 kl. 10:49
Linje 27:		Linje 27:
	# Gjertrud, født 1760, gift 1783 med enkemann Paul Christophersen Holby, som var sokneprest i Vardal, senere i Fet.		# Gjertrud, født 1760, gift 1783 med enkemann Paul Christophersen Holby, som var sokneprest i Vardal, senere i Fet.
	# Anna, født 1761, gift 1784 med postmester John Andreas Messel i Christiania.		# Anna, født 1761, gift 1784 med postmester John Andreas Messel i Christiania.
	# Jens Johannes, 1766-1837, overtok garden etter faren og ble valgt som valgmann i valget til Riksforsamlinga 1814 i Sørum. Han ble gift i 1804 med Katarine Stranger Schjelderup, og de fikk tre barn.		# Jens Johannes, 1766-1837, overtok garden etter faren og ble valgt som valgmann i [[valget til Riksforsamlinga 1814 i Sørum]]. Han ble gift i 1804 med Katarine Stranger Schjelderup, og de fikk tre barn.
	# Kirsten Margrete, født 1767, gift 1792 med enkemann Johan Michael Keyser, sokneprest og senere biskop i Kristiansand.		# Kirsten Margrete, født 1767, gift 1792 med enkemann Johan Michael Keyser, sokneprest og senere biskop i Kristiansand.
	# Hellene, 1775-1776.		# Hellene, 1775-1776.

Aslak Kittelsen på 6. jul. 2015 kl. 10:45

2015-07-06T10:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2015 kl. 10:45
Linje 36:		Linje 36:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Baggethun		* Rolf Baggethun. ''Baggethun-slekten og Josefine Listeruds slekt: samt nogen opplysninger om slektene Dalager, Riis, Wangensteen, Colding og Anker''. Horten, 1945. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012032024049}}.
	* Horgen 2010		* Jan Erik Horgen. ''Vesterskaun, sørøstre del av Frogner'', bind 4 av ''Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie''. [[Sørum kommune]], 2010.
	* {{Lillevold 1963}}.		* {{Lillevold 1963}}.
	* {{Lillevold 1968}}.		* {{Lillevold 1968}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 06:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[~~Nedre~~ Romerike ~~futedømme~~\|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)\|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.		'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[Romerike\|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)\|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.

	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}		{{thumb\|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg\|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.\|[[Halvor Vreim]] (1938)}}
	Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[~~Vang prestegjeld (Oppland)\|~~Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>		Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)\|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>

	En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>		En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)\|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>