Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. jun. 2025 kl. 14:58

2025-06-16T14:58:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 14:58
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}
	'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden [[~~Årnes~~ (Kongsvinger gnr. 84)\|~~Årnes~~]] i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82)\|Overåsberget]] i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger sør for [[Odalsvegen]] knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo 0,3 km i nord. Dette var nok opprinnelig ei sæter, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.		Plassen ligger sør for [[Odalsvegen]] knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo 0,3 km i nord. Dette var nok opprinnelig ei sæter, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.

Per tore på 12. jun. 2025 kl. 14:58

2025-06-12T14:58:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 14:58
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}
	'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden [[Årnes (Kongsvinger gnr. 84)\|Årnes]] i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger sør for [[Odalsvegen]] knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo ~~300 m~~ i nord. Dette var nok opprinnelig ei ~~seter~~, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.		Plassen ligger sør for [[Odalsvegen]] knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo 0,3 km i nord. Dette var nok opprinnelig ei sæter, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.

	Nils Bergersen fra Bukåsen og Ingrid Josephsdatter fra Øyen var først bosatt på Moen, senere på plassen Kalbekk under Lystad da de fikk barna Peder, Kari og Nils rundt 1760. Disse tre bodde på Overåsberget da de ble konfirmert fra 1777, og det tyder på at familien har kommet hit før den tid. Her bodde også Kari da hun ble gift 1787, mens Peder var i tjeneste på hovedgarden (Årnes) da han ble gift i 1784. Nils døde her i 1793.		Nils Bergersen fra Bukåsen og Ingrid Josephsdatter fra Øyen var først bosatt på Moen, senere på plassen Kalbekk under Lystad da de fikk barna Peder, Kari og Nils rundt 1760. Disse tre bodde på Overåsberget da de ble konfirmert fra 1777, og det tyder på at familien har kommet hit før den tid. Her bodde også Kari da hun ble gift 1787, mens Peder var i tjeneste på hovedgarden (Årnes) da han ble gift i 1784. Nils døde her i 1793.

Per tore: Små justeringer.

2025-04-24T09:22:07Z

Små justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 09:22
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1793		\| utskilt = 1793
	\| gnr =		\| gnr = 82/3
	\| bnr = ~~82/3~~		\| bnr =
	\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Overåsberget Brandval vestside kart 1800.jpg		\| bilde = Overåsberget Brandval vestside kart 1800.jpg
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}
	'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger sør for Odalsvegen knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo 300 m i nord. Dette var nok opprinnelig ei seter, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.		Plassen ligger sør for [[Odalsvegen]] knapt 3 km fra grensen til [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og like ved grensen til [[Grue kommune\|Grue]], med Overåsberget i Grue som nabo 300 m i nord. Dette var nok opprinnelig ei seter, men plassen skal ha blitt ryddet av finneinnvandrere. Kjent bosetning finnes fra rundt 1760, og plassen er avmerket på kart fra 1800. Denne plassen lå under Årnes, og ble utskilt som eget bruk i 1817 og senere slått sammen med naboplassen i vest som lå under Ramsøien til en egen gard, med gardsnummer 9, senere omgjort til 82.

	Nils Bergersen fra Bukåsen og Ingrid Josephsdatter fra Øyen var først bosatt på Moen, senere på plassen Kalbekk under Lystad da de fikk barna Peder, Kari og Nils rundt 1760. Disse tre bodde på Overåsberget da de ble konfirmert fra 1777, og det tyder på at familien har kommet hit før den tid. Her bodde også Kari da hun ble gift 1787, mens Peder var i tjeneste på hovedgarden (Årnes) da han ble gift i 1784. Nils døde her i 1793.		Nils Bergersen fra Bukåsen og Ingrid Josephsdatter fra Øyen var først bosatt på Moen, senere på plassen Kalbekk under Lystad da de fikk barna Peder, Kari og Nils rundt 1760. Disse tre bodde på Overåsberget da de ble konfirmert fra 1777, og det tyder på at familien har kommet hit før den tid. Her bodde også Kari da hun ble gift 1787, mens Peder var i tjeneste på hovedgarden (Årnes) da han ble gift i 1784. Nils døde her i 1793.
Linje 46:		Linje 46:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 8. apr. 2025 kl. 15:58

2025-04-08T15:58:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 15:58
Linje 23:		Linje 23:
	Peder Nilsen bodde også på Overåsberget ved tellingen 1801. Han er 42 år og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]]. I 1801 var han gift med Marthe Paulsdatter 43 år og bodde sammen med barna Berthe 5 år og Peder 1 år – i tillegg til tjenestepiken Eli Arnesdatter på 18 år. Peder var i 1784 først gift med enken etter tidligere bruker av den midtre plassen på Overåsberget, Berthe Pedersdatter, som døde i 1795 og oppgis da å være 84 år gammel, men var nok noe yngre. Peder giftet seg så med Marthe, og hun var mor til Berthe født 1796 og Peder født 1800.		Peder Nilsen bodde også på Overåsberget ved tellingen 1801. Han er 42 år og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]]. I 1801 var han gift med Marthe Paulsdatter 43 år og bodde sammen med barna Berthe 5 år og Peder 1 år – i tillegg til tjenestepiken Eli Arnesdatter på 18 år. Peder var i 1784 først gift med enken etter tidligere bruker av den midtre plassen på Overåsberget, Berthe Pedersdatter, som døde i 1795 og oppgis da å være 84 år gammel, men var nok noe yngre. Peder giftet seg så med Marthe, og hun var mor til Berthe født 1796 og Peder født 1800.

	Peder Nilsen, som omtales som finn, skal ha vært med i trefningen ved Mobekk i 1808. Han er registrert som husmann i 1801 men skal ha fått skjøte i 1793. Uansett står sønnen Peder Pedersen som eier av bruket i matrikkelen fra 1838. I 1815 døde Marte Paulsdatter – 59 år gammel, og det ble skifte. Datteren Berthe ble året etter gift med soldat Hans Olsen, som ble bosatt på eiendommen, men fikk rydde en egen plass – [[Bjørneby (~~Brandval vestside~~)\|Bjørneby]], hvor han ble husmann. Peder Nilsen døde i 1825 – 66 år gammel, og sønnen Peder overtok hovedbruket.		Peder Nilsen, som omtales som finn, skal ha vært med i trefningen ved Mobekk i 1808. Han er registrert som husmann i 1801 men skal ha fått skjøte i 1793. Uansett står sønnen Peder Pedersen som eier av bruket i matrikkelen fra 1838. I 1815 døde Marte Paulsdatter – 59 år gammel, og det ble skifte. Datteren Berthe ble året etter gift med soldat Hans Olsen, som ble bosatt på eiendommen, men fikk rydde en egen plass – [[Bjørneby under Østre Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Bjørneby]], hvor han ble husmann. Peder Nilsen døde i 1825 – 66 år gammel, og sønnen Peder overtok hovedbruket.

	Peder Pedersen giftet seg i 1832 med Gunhild Christiansdatter, som da hadde opphold på Haukerud. Han arvet ved farens død ¾ av garden (resten tilfalt søsteren på Bjørneby). De fikk kun et barn, datteren Maren, og det skjedde allerede i 1829 – tre år før giftemålet. Imidlertid kan nevnes at Peder allerede i 1827 skal ha fått en uekte sønn med ei tjenestejente på plassen, Anne Hansdatter. Han ble døpt Martin. Datteren Maren ble senere gift med Lars Olsen, født 1820 og ble boende på plassen.		Peder Pedersen giftet seg i 1832 med Gunhild Christiansdatter, som da hadde opphold på Haukerud. Han arvet ved farens død ¾ av garden (resten tilfalt søsteren på Bjørneby). De fikk kun et barn, datteren Maren, og det skjedde allerede i 1829 – tre år før giftemålet. Imidlertid kan nevnes at Peder allerede i 1827 skal ha fått en uekte sønn med ei tjenestejente på plassen, Anne Hansdatter. Han ble døpt Martin. Datteren Maren ble senere gift med Lars Olsen, født 1820 og ble boende på plassen.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:26:10Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:26
Linje 29:		Linje 29:
	Ved tellingen 1865 er det tre generasjoner på denne plassen. Peder er 66 år, gardbruker og selveier. Kona Gunhild er 59. Lars Olsen er 47 og losjerende svigersønn. Kona Maren er 38, og sammen med dem bor også tre barn: Olea 15 år, Johannes 9 år og Peder 4 år. Olea blir gift med Gustav Marius Snipen, de får mange barn og bosetter seg i Kristiania. År 1900 er broren Peder sammen med dem som børsemaker i Sannergata. Også Johannes ble bøssemaker, se under.		Ved tellingen 1865 er det tre generasjoner på denne plassen. Peder er 66 år, gardbruker og selveier. Kona Gunhild er 59. Lars Olsen er 47 og losjerende svigersønn. Kona Maren er 38, og sammen med dem bor også tre barn: Olea 15 år, Johannes 9 år og Peder 4 år. Olea blir gift med Gustav Marius Snipen, de får mange barn og bosetter seg i Kristiania. År 1900 er broren Peder sammen med dem som børsemaker i Sannergata. Også Johannes ble bøssemaker, se under.

	Dette var en stor plass og Peder Pedersen og svigersønnen Lars Olsen hadde i 1865 1 hest, 7 kuer, 6 sauer, 7 geit og 1 gris. Det ble satt 7 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne bygg, noe [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I 1875 hadde de 1 hest, 8 kuer, 1 okse 12 sauer og 1 gris. Det ble satt 7 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 4 tønner blandkorn, 2 tønner havre og litt frø.		Dette var en stor plass og Peder Pedersen og svigersønnen Lars Olsen hadde i 1865 1 hest, 7 kuer, 6 sauer, 7 geit og 1 gris. Det ble satt 7 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne bygg, noe [[blandkorn\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I 1875 hadde de 1 hest, 8 kuer, 1 okse 12 sauer og 1 gris. Det ble satt 7 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 4 tønner blandkorn, 2 tønner havre og litt frø.

	Lars Olsen brukte etternavnet Berg (forkortelse av Overåsberget), og de fikk ni barn hvorav sju levde opp. Lars overførte skjøtet til svigersønnen Gustav Gulbrandsen Snipen i 1877 samtidig som han fikk føderådskontrakt. Han døde i 1884. Datteren Gunda ble gift med Petter Olaf Olsen Sandbæk, født 1863 fra Hadeland som kom til bygda som bestyrer for And. H. Kiær & Co. (Næs og Berg skoger). Petter fikk skjøtet på bruket i 1890, og ved tellingen året etter bor han og kona Gunda sammen med to barn, svigermor Maren og svogeren Peder. Petter flyttet til tjenestebolig i Overåsberget i Grue og bodde år 1900 der sammen med kona Gunda, født 1866, og seks barn: Othilie, Ments, Gudrun, Ole, Signe og Peter Olav. Svogeren Lars Marius Larsen Berg, født 1872, losjerer som skogsassistent.		Lars Olsen brukte etternavnet Berg (forkortelse av Overåsberget), og de fikk ni barn hvorav sju levde opp. Lars overførte skjøtet til svigersønnen Gustav Gulbrandsen Snipen i 1877 samtidig som han fikk føderådskontrakt. Han døde i 1884. Datteren Gunda ble gift med Petter Olaf Olsen Sandbæk, født 1863 fra Hadeland som kom til bygda som bestyrer for And. H. Kiær & Co. (Næs og Berg skoger). Petter fikk skjøtet på bruket i 1890, og ved tellingen året etter bor han og kona Gunda sammen med to barn, svigermor Maren og svogeren Peder. Petter flyttet til tjenestebolig i Overåsberget i Grue og bodde år 1900 der sammen med kona Gunda, født 1866, og seks barn: Othilie, Ments, Gudrun, Ole, Signe og Peter Olav. Svogeren Lars Marius Larsen Berg, født 1872, losjerer som skogsassistent.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:20:06Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:20
Linje 29:		Linje 29:
	Ved tellingen 1865 er det tre generasjoner på denne plassen. Peder er 66 år, gardbruker og selveier. Kona Gunhild er 59. Lars Olsen er 47 og losjerende svigersønn. Kona Maren er 38, og sammen med dem bor også tre barn: Olea 15 år, Johannes 9 år og Peder 4 år. Olea blir gift med Gustav Marius Snipen, de får mange barn og bosetter seg i Kristiania. År 1900 er broren Peder sammen med dem som børsemaker i Sannergata. Også Johannes ble bøssemaker, se under.		Ved tellingen 1865 er det tre generasjoner på denne plassen. Peder er 66 år, gardbruker og selveier. Kona Gunhild er 59. Lars Olsen er 47 og losjerende svigersønn. Kona Maren er 38, og sammen med dem bor også tre barn: Olea 15 år, Johannes 9 år og Peder 4 år. Olea blir gift med Gustav Marius Snipen, de får mange barn og bosetter seg i Kristiania. År 1900 er broren Peder sammen med dem som børsemaker i Sannergata. Også Johannes ble bøssemaker, se under.

	Dette var en stor plass og Peder Pedersen og svigersønnen Lars Olsen hadde i 1865 1 hest, 7 kuer, 6 sauer, 7 geit og 1 gris. Det ble satt 7 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I 1875 hadde de 1 hest, 8 kuer, 1 okse 12 sauer og 1 gris. Det ble satt 7 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 4 tønner blandkorn, 2 tønner havre og litt frø.		Dette var en stor plass og Peder Pedersen og svigersønnen Lars Olsen hadde i 1865 1 hest, 7 kuer, 6 sauer, 7 geit og 1 gris. Det ble satt 7 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av 1 tønne bygg, noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 3 tønner havre. I 1875 hadde de 1 hest, 8 kuer, 1 okse 12 sauer og 1 gris. Det ble satt 7 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 4 tønner blandkorn, 2 tønner havre og litt frø.

	Lars Olsen brukte etternavnet Berg (forkortelse av Overåsberget), og de fikk ni barn hvorav sju levde opp. Lars overførte skjøtet til svigersønnen Gustav Gulbrandsen Snipen i 1877 samtidig som han fikk føderådskontrakt. Han døde i 1884. Datteren Gunda ble gift med Petter Olaf Olsen Sandbæk, født 1863 fra Hadeland som kom til bygda som bestyrer for And. H. Kiær & Co. (Næs og Berg skoger). Petter fikk skjøtet på bruket i 1890, og ved tellingen året etter bor han og kona Gunda sammen med to barn, svigermor Maren og svogeren Peder. Petter flyttet til tjenestebolig i Overåsberget i Grue og bodde år 1900 der sammen med kona Gunda, født 1866, og seks barn: Othilie, Ments, Gudrun, Ole, Signe og Peter Olav. Svogeren Lars Marius Larsen Berg, født 1872, losjerer som skogsassistent.		Lars Olsen brukte etternavnet Berg (forkortelse av Overåsberget), og de fikk ni barn hvorav sju levde opp. Lars overførte skjøtet til svigersønnen Gustav Gulbrandsen Snipen i 1877 samtidig som han fikk føderådskontrakt. Han døde i 1884. Datteren Gunda ble gift med Petter Olaf Olsen Sandbæk, født 1863 fra Hadeland som kom til bygda som bestyrer for And. H. Kiær & Co. (Næs og Berg skoger). Petter fikk skjøtet på bruket i 1890, og ved tellingen året etter bor han og kona Gunda sammen med to barn, svigermor Maren og svogeren Peder. Petter flyttet til tjenestebolig i Overåsberget i Grue og bodde år 1900 der sammen med kona Gunda, født 1866, og seks barn: Othilie, Ments, Gudrun, Ole, Signe og Peter Olav. Svogeren Lars Marius Larsen Berg, født 1872, losjerer som skogsassistent.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:06Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 14. des. 2021 kl. 11:18

2021-12-14T11:18:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 11:18
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = De tre gamle Overåsberget-plassene på kart fra 1800, to i Brandval og en i Grue. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]		\|bildetekst = De tre gamle Overåsberget-plassene på kart fra 1800, to i Brandval og en i Grue. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]
	}}		}}
	{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE I BILDER [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE i BILDER [[Statens kartverk]].}}
	'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Per tore på 12. des. 2021 kl. 19:09

2021-12-12T19:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 19:09
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 12. des. 2021 kl. 13:05

2021-12-12T13:05:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 13:05
Linje 14:		Linje 14:
	\|bildetekst = De tre gamle Overåsberget-plassene på kart fra 1800, to i Brandval og en i Grue. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]		\|bildetekst = De tre gamle Overåsberget-plassene på kart fra 1800, to i Brandval og en i Grue. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]
	}}		}}
	{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. ~~Til venstre~~ [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og i nord Overåsberget i Grue. NORGE I BILDER [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Overåsberget Brandval vestside luftfoto NiB 1960.jpg\|Overåsberget på luftfoto fra 1960. Østre plassen midt i bildet. I nordvest [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/1)\|Midtre Overåsberget]] og helt i nord Overåsberget i Grue. NORGE I BILDER [[Statens kartverk]].}}
	'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 82/3)\|Overåsberget (østre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] på Brandval vestside under garden Årnes i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.